Angela Olive Pearce (tidligere Carter, født Stalker; 1940–1992), med forfatternavnet Angela Carter, var en engelsk forfatter, poet og journalist. Bøkene hennes ble kjent som feministisk litteratur, gjerne med innslag av magisk realisme; flere av bøkene hennes inngår i picaresk-tradisjonen. Blant hennes mest kjente romaner er The Bloody Chamber (1979). I 1984 ble novellen «The Company of Wolves» filmatisert; filmen har samme tittel som novellen. I 2008 fikk hun en tiendeplass på avisen The Times liste over «De 50 største britiske forfatterne etter 1945».The 50 greatest British writers since 1945. 5. januar 2008. The Times. Besøkt 27. juli 2018. I 2012 ble romanen Nights at the Circus (norsk tittel: Sirkusnetter) kåret til tidenes beste vinner av James Tait Black Memorial Prize.
Livsløp Hun var datter av Sophia Olive (født Farthing; 1905–1969), som arbeidet som kassadame i varehuset Selfridges, og journalisten Hugh Alexander Stalker (1896–1988). Som barn under andre verdenskrig ble hun evakuert fra London til sin mormor i Yorkshire.Etter krigen flyttet hun tilbake til London. Hun gikk på Streatham og Clapham High School i London, og da hun var ferdig med skolegangen begynte hun som journalist i avisen The Croydon Advertiser. Hun studerte deretter engelsk litteratur ved University of Bristol.
Hun giftet seg to ganger, først i 1960 med Paul Carter; de skilte seg i 1972. I 1969 brukte hun prispengene hun fikk da hun vant Somerset Maugham Award til å reise alene til Tokyo, der hun ble boende i to år mens ektemannen ble igjen hjemme. I boken Nothing Sacred (1982) hevder hun at det var under dette oppholdet at hun "lærte hva det er å være kvinne og ble radikalisert". Hun skrev om det hun opplevde i Tokyo i artikler som ble publisert i tidsskriftet New Society og i novellesamlingen Fireworks: Nine Profane Pieces (1974). Man ser også spor av oppholdet i Japan i romanen The Infernal Desire Machines of Doctor Hoffman (1972).
Etter å ha bodd i Japan gjorde hun flere lengre reiser til USA, Asia og Europa; hun behersket både fransk og tysk flytende, og dette hjalp henne å komme på innsiden av ulike kulturer under sine reiser. På slutten av 1970-tallet og opp gjennom 1980-tallet hadde hun flere engasjementer som "writer in residence" på ulike universiteter, deriblant University of Sheffield, Brown University, University of Adelaide og University of East Anglia. I 1977 møtte hun Mark Pearce, som hun fikk en sønn med og som hun giftet seg med kort tid før sin død. I 1979 ga hun romanen The Bloody Chamber, og samme år ble det feministiske essayet "The Sadeian Woman and the Ideology of Pornography" publisert. I essayet 'dekonstruerer hun selve grunnlaget for The Bloody Chamber. Det handler om lyst og lystens ødeleggelse, om hvordan kvinner brenner seg selv på bålet, om hvordan kvinner samhandler og sammensverger seg om sin egen trelldom. Hun hadde en mye selvstendigere innstilling enn de tradisjonelle feministene i hennes samtid".Marina Warner; sitat fra et innslag i Radio Three-programmet the Verb i februar 2012
I tillegg til å være en produktiv skjønnlitterær forfatter skrev Carter mange artikler som ble publisert i avisene The Guardian, The Independent og New Statesman; artiklene er utgitt i samlingen Shaking a Leg. Hun dramatiserte en rekke av sine egne noveller for radio, og skrev to hørespill om henholdsvis maleren Richard Dadd (1817–1886) og om Ronald Firbank. To av romanene hennes har blitt filmatisert, og hun var selv sterkt involvert i manusarbeidet;;først ut var romanen The Company of Wolves (1984), og dernest ble The Magic Toyshop (1967) filmatisert. Carters filmmanus har blitt utgitt som del av samlingen The Curious Room, som også inneholder hennes hørespillmanus, en libretto til en opera basert på Virginia Woolfs Orlando: A Biography, manuset til et skuespill med tittelen The Christchurch Murders (basert på drapssaken som ble kjent som "the Parker-Hulme murder case", som også inspirerte Peter Jackson til å lage filmen Heavenly Creatures), og andre verk. I 2003 ga Charlotte Croft ut boken Anagrams of Desire, der hun analyserer både Carters arbeider som dramatiker og Carters kontroversielle TV-dokumentar The Holy Family Album.
For romanen Sirkusnetter (originaltittel: Nights at the Circus) ble Carter i 1984 tildelt litteraturprisen James Tait Black Memorial Prize. Hennes siste roman, Wise Children, er en surrealistisk heisatur gjennom britiske teater- og music hall-tradisjoner.
Angela Carter døde av lungekreft i 1992, 51 år gammel.Michael Dirda, "The Unconventional Life of Angela Carter – prolific author, reluctant feminist," The Washington Post, 8. mars 2017. Da hun døde hadde hun påbegynt en roman som skulle bli en oppfølger til Charlotte Brontë Jane Eyre; Carters hovedperson var Janes stedatter Adèle Varens. Carter etterlot seg kun synopsis til dette verket.
Angela Carter på norsk Per 2023 har fire av Carters blitt utgitt i norsk oversettelse: i 1980 kom sakprosaboken Den sadiske kvinnen (originaltittel: The Sadeian Woman and the Ideology of Pornography (1979)), i 1982 romanen Den forheksede leketøysbutikken (originaltittel: The Magic Toyshop (1967)), i 1985 kom romanen Sirkusnetter (originaltittel: Nights at the Circus (1984)), og i 1992 kom Kloke barn (originaltittel: Wise Children (1991)).
I 1994 ga forlaget Emilia ut antologien Frekke piker og falne kvinner : en novellesamling, som inneholder Carters novelle Lady Purpurs elskov. Novellesamlingens forord er viet Angela Carters forfatterskap og posisjon som feministisk forfatter, og skrevet av forfatteren Rune Christiansen.
Bibliografi (utvalg) Romaner 1966: Shadow Dance (også utgitt under tittelen Honeybuzzard) 1967: The Magic Toyshop – utgitt på norsk i 1982 som Den forheksede leketøysbutikken 1968: Several Perceptions 1969: Heroes and Villains 1971: Love 1972: Dr. Hoffmans Infernal Desire Machines – også utgitt under tittelen The War of Dreams 1977: The Passion of New Eve 1984: Nights at the Circus – utgitt på norsk i 1985 som Sirkusnetter 1991: Wise Children - utgitt på norsk i 1992 som Kloke barn
Novellesamlinger 1974: Fireworks: Nine Profane Pieces – også utgitt under titlene Fireworks: Nine Stories in Various Disguises, og Fireworks 1979: The Bloody Chamber 1983: The Bridegroom – en novelle som ikke er inkludert i noen av de utgitte novellesamlingene 1985: Black Venus – utgitt under tittelen Saints and Strangers i USA 1993: American Ghosts and Old World Wonders 1995: Burning Your Boats
Diktsamlinger 1966: Five Quiet Shouters 1966: Unicorn 2015: Unicorn: The Poetry of Angela Carter
Dramatikk 1985: Come Unto These Yellos Sands: Four Radio Plays 1996: The Curious Room: Plays, Film Scripts and an Opera
Barnebøker 1970: The Donkey Prince – illustrert av Eros Keith 1970: Miss Z, the Dark Young Lady – illustrert av Eros Keith 1979: Comics and Curious Cats – illustrert av Martin Leman 1982: Moonshadow – illustrert av Justin Todd 2000: Sea-Cat and Dragon King – illustrert av Eva Tatcheva
Sakprosa 1979: The Sadeian Woman and the Ideology of Pornography – utgitt på norsk i 1980 som Den sadiske kvinnen 1982: Nothing Sacred: Selected Writings 1992: Expletives Deleted: Selected Writings 1997: Shaking a Leg: Collected Journalism and Writing
Hørespill for radio 1976: Vampirella: manus: Angela Carter, regi: Glyn Dearman for BBC. Dannet utgangspunkt for Carters novelle "The Lady of the House of Love". 1979: Come Unto These Yellow Sands 1980: The Company of Wolves; Carters adaptasjon av hennes egen novelle med samme tittel, regissert av Glyn Dearman for BBC 1982: Puss-in-Boots (norsk oversettelse: Katten med støvlene); Carters adaptasjon av hennes egen novelle, regissert av Glyn Dearman for BBC 1984: A Self-Made Man
TV-manus 1991: The Holy Family Album 1992: Omnibus: Angela Carters Curious Room
Litteratur Crofts, Charlotte, "Curiously downbeat hybrid" or "radical retelling"? – Neil Jordan's and Angela Carter's The Company of Wolves. I Cartmell, Deborah, I. Q. Hunter, Heidi Kaye and Imelda Whelehan (eds), Sisterhoods Across the Literature Media Divide, London: Pluto Press, 1998, ss. 48–63. Crofts, Charlotte, Anagrams of Desire: Angela Carter's Writing for Radio, Film and Television. Manchester: Manchester University Press, 2003 Crofts, Charlotte, ‘The Other of the Other’: Angela Carter's ‘New-Fangled’ Orientalism. I Munford, Rebecca Re-Visiting Angela Carter Texts, Contexts, Intertexts. London & New York: Palgrave Macmillan, 2006, s. 87–109 Dimovitz, Scott A., Angela Carter: Surrealist, Psychologist, Moral Pornographer. New York: Routledge, 2016 Dimovitz, Scott A. "I Was the Subject of the Sentence Written on the Mirror: Angela Carter's Short Fiction and the Unwriting of the Psychoanalytic Subject". Lit: Literature Interpretation Theory 21.1 (2010): 1–19 Dimovitz, Scott A., "Angela Carter's Narrative Chiasmus: The Infernal Desire Machines of Doctor Hoffman and The Passion of New Eve". Genre XVII (2009): 83–111 Dimovitz, Scott A., "Cartesian Nuts: Rewriting the Platonic Androgyne in Angela Carter's Japanese Surrealism". FEMSPEC: An Interdisciplinary Feminist Journal, 6:2 (desember 2005): 15–31 Dmytriieva, Valeriia V., "Gender Alterations in English and French Modernist 'Bluebeard' Fairytale". English Language and literature studies, 6:3. (2016): 16–20
Gordon, Edmund, The Invention of Angela Carter: A Biography. London: Chatto & Windus, 2016 Kérchy, Anna, Body-Texts in the Novels of Angela Carter. Writing from a Corporeagraphic Perspective. Lewiston, New York: Edwin Mellen Press, 2008 Milne, Andrew, The Bloody Chamber d'Angela Carter, Paris: Editions Le Manuscrit, Université, 2006 Milne, Andrew, Angela Carter's The Bloody Chamber: A Reader's Guide, Paris: Editions Le Manuscrit Université, 2007. Munford, Rebecca (ed.), Re-Visiting Angela Carter Texts, Contexts, Intertexts. London & New York: Palgrave Macmillan, 2006 Tonkin, Maggie, Angela Carter and Decadence: Critical Fictions/Fictional Critiques. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2012.
Ettermæle I september 2019 avduket English Heritage en blå plakett på bygningen som var Carters siste hjem; huset ligger på adressen 107, The Chase i Clapham i Sør-London. Hun skrev en rekke bøker i de seksten årene hun bodde på adressen, og ga også privatundervisning til den unge Kazuo Ishiguro mens hun bodde der.
I 2008 ervervet British Library 'the Angela Carter Papers', en stor samling bestående av 224 arkivmapper og bind som inneholder manuskripter, korrespondanse, personlige dagbøker, fotografier og lydkassetter.Angela Carter Papers Catalogue the British Library. Besøkt 6. mai 2020.
Angela Carter Close i Brixton er oppkalt etter henne.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Britiske forfattere Kategori:Personer fra Eastbourne