Henri Marie Raymond de Toulouse-Lautrec-Monfa (1864–1901) var en fransk kunstmaler, karikaturtegner, illustratør og litograf som fordypet seg i det fargerike og teatralske livet i Paris på slutten av 1800-tallet. Det tillot ham å framstille en samling av fristende, elegante og provoserende bilder av de til tider dekadente affærer på denne tiden.
Toulouse-Lautrec ble født inn i aristokratiet og brakk begge bena rundt ungdomsårene, og på grunn av den sjeldne tilstanden pyknodysostose, en beinsykdom (skjelettdysplasi) som kjennetegnes av kortvoksthet,<ref>«Pyknodysostose», Sunnaas sykehus</ref> var han veldig kort som voksen på grunn av de underdimensjonerte beina. I tillegg til alkoholismen, utviklet han en tilhørighet til bordeller og prostituerte som regisserte emnet for mange av verkene hans, og registrerte mange detaljer om den bohemske livsstilen på slutten av 1800-tallet i Paris. Toulouse-Lautrec er blant malerne som beskrives som senimpresjonister, sammen med Paul Cézanne, Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Georges Seurat som ofte kunsthistorisk omtales å tilhøre denne løse gruppen.
På en kunstauksjon i 2005 hos Christie’s auksjonshus solgte «La blanchisseuse», hans tidlige maleri av en ung vaskekone, for 22,4 millioner dollar og satte en ny rekord for kunstneren for en pris på auksjon. «Lautrec painting sells for $22.4m», BBC News. 2. november 2005.Berwick, Carly (2. november 2005): «Toulouse-Lautrec Drives Big Night at Christie's», Nysun.com
Liv og virke Tidlig liv thumb|left|Selvportrett, 1882 Henri Marie Raymond de Toulouse-Lautrec-Monfa «Toulouse-Lautrec: The art of bacchanalia», The Independent. 22. september 2011 ble født den 24. november 1864 på Château du Bosc i Albi, Camjac, Aveyron i sørlige Frankrike, rett ved festningskatedralen Sainte-Cécile og de gamle festningsmurene, og erkebiskopens residens som mindre enn seksti år senere skulle bli Musée Toulouse-Lautrec.Dortu (1980), s. 3 Han var det førstefødte barnet til Alphonse Charles Comte de Toulouse-Lautrec-Monfa (1838–1913)«Count Alphonse Charles de Toulouse Lautrec Monfa 1838–1913 Father of Henri de Toulouse Lautrec», Gettyimages.co.uk og hans hustru (og kusine) Adèle Zoë Tapié de Celeyran (1841–1930).«Histoire et généalogie de la famille de Toulouse-Lautrec Montfa et de ses alliances» , Genealogie87.fr Han var medlem av en aristokratisk familie (stammet fra både grevene av Toulouse og Odet de Foix, vicomte de Lautrec og vicomteene av Montfa, i sørlige Frankrike). Hans yngre bror ble født i 1867, men døde året etter. Begge sønnene fikk adelstitlene Comte. Ives, Colta Feller (1996): Toulouse-Lautrec in the Metropolitan Museum of Art. Metropolitan Museum of Art, ISBN 9780870998041; s. 18, 61 Hvis Henri hadde overlevd faren, ville han blitt tildelt familietittelen Comte de Toulouse-Lautrec.Bellet, Harry (24. april 2012): «Toulouse-Lautrec gallery at the Palais de Berbie - review», The Guardian.Sitat: From his father he would have inherited the title of Count of Toulouse-Lautrec.
Toulouse-Lautrec vokste opp i trygge omgivelser, omgitt av familiens gods og slektninger, og en stor tjenerstab. Først da han begynte på gymnaset flyttet familien til Paris hvor grev Alphonse også hadde et hus. Henri tegnet siden han var liten, noe som falt naturlig da sorgløse adelige ofte drev på med akvareller og tegninger, og det finnes mengder av skissebøker etter flere av familiemedlemmene. Først da han var fjorten år inntraff katastrofen da han falt og brakk lårbeinet, men et år senere i 1879 falt han på nytt og brakk det andre beinet. Han fikk en alvorlig knokkelsykdom hvor beina sluttet å vokse samtidig som resten av kroppen gjorde det. Han ble 152 cm og ble henvist til lange opphold på termiske bad sammen med moren i håp om å gjenvinne førligheten i beina. Dortu (1980), s. 4
Funksjonshemming og helseproblemer Moderne leger tilskriver mangelen på vekst i beina til en ukjent genetisk lidelse, muligens pyknodysostose (noen ganger omtalt som Toulouse-Lautrec-syndrom), Valdes-Socin, H. (9. januar 2021): «The syndrome of Toulouse-Lautrec», Journal of Endocrinological Investigation. Springer Science and Business Media LLC. 44 (9): 2013–2014. doi:10.1007/s40618-020-01490-4. ISSN 1720-8386. OCLC 8875586623. PMID 33423220. S2CID 231576363.Angier, Natalie (6. juni 1995): «What Ailed Toulouse-Lautrec? Scientists Zero in on a Key Gene», The New York Times eller en variant av lidelse i likhet med osteopetrose, akondroplasi eller osteogenesis imperfecta.Noble figure, The Guardian. 20. november 2004. Toulouse-Lautrecs bein sluttet å vokse da han nådde 1,52 m.Harris, Nathaniel (1989): The Art of Toulouse-Lautrec. New York: Gallery Books. OCLC 1193360125; s. 27. Han utviklet en voksen overkropp mens han beholdt beina til barnet.
Toulouse-Lautrecs foreldre var søskenbarn (deres mødre var søstre),Morrison, David (25. november 2013): The Genealogical World of Phylogenetic Networks: Toulouse-Lautrec: family trees and networks, The Genealogical World of Phylogenetic Networks. og hans antatt medfødte helsetilstander ble tilskrevet en familiehistorie med innavl.Toulouse-Lautrec, Henri , Natanson, Thadée , & Frankfurter, Alfred M. (1950): Toulouse-Lautrec: the man. N.p. OCLC 38609256; s. 120.
Paris thumb|«Marmorpolereren», 1882–1887, Princeton University Art Museum, sannsynligvis malt mens han var elev av Fernand Cormon, og demonstrerte hans klassiske trening Under et opphold i Nice tegnet han konstant, fylte flere skissebøker av naturen og livet han så rundt seg, nettopp det pulserende livet han selv var forhindret å delta i. Dortu (1980), s. 5 Han malte også aktivt, og fylte mengder av lerreter, blant annet et selvportrett med amsiktet i skygge foran speilet, men også et portrett av moren, som henga seg helt til sønnen, som er beskrevet som hans første mesterverk med en mild ro over motivet, sittende ved et bord med en kopp foran seg. Den høye stolen og den lyse kjolen rammet inn det sentrale motivet. Dortu (1980), s. 6, 33 I 1881 gjenopptok hans studiene og tok første del av sin studenteksamen, og fikk da lov til å hengi seg helt til kunsten, støttet av en venn av faren, den døvstumme maleren René Princeteau. Dortu (1980), s. 7 Hans imponerte hans framgang innen maleri og tegning fikk Princeteau til å overtale Toulouse-Lautrecs foreldre til å la ham reise tilbake til Paris og studere under portrettmaleren Léon Bonnat. Han vendte tilbake til Paris i 1882. Henri de Toulouse-Lautrec (1864–1901), Metmuseum.org Toulouse-Lautrecs mor, som hadde høye ambisjoner for sønnen og med håp om at han skulle bli en fasjonabel og respektert maler, brukte familiens innflytelse for å få ham inn i Bonnats studio. Han ble tiltrukket av Montmartre, området i Paris kjent for sin bohemske livsstil og tilholdssted for kunstnere, forfattere og filosofer. Studier med Bonnat plasserte Toulouse-Lautrec i hjertet av Montmartre, et område han sjelden forlot i løpet av de neste 20 årene.
Tidlig karriere thumb|Portrett av moren, 1883 thumb|«La toilette», 1889. thumb|«La blanchisseuse» («Vaskekone»), 1884–1888, olje på lerret.
Etter at Bonnat tok en ny jobb, flyttet Toulouse-Lautrec til studioet til Fernand Cormon i 1882, selv om han bare unntaksvis deltok i undervisningen, men studerte i ytterligere fem år og etablerte vennegruppen han beholdt resten av livet. På dette tidspunktet møtte han Émile Bernard og Vincent van Gogh. Cormon, hvis undervisning var mer avslappet enn Bonnat, lot elevene hans streife rundt i Paris og lete etter emner å male. Møtet med Vincent førte til at Toulouse-Lautrec gjorde en pastell som viste Vincent i profil foran et glass på en kafé, preget av et konsentrert ansiktuttrykk og kraftige hender.Dortu (1980), s. 10
Han bodde sammen med moren i forstaden Sainte-Honoré, men søkte mer selvstendighet og flyttet inn hos sine ulike kunstnervenner, først hos Rene Grenier hvor hans hustru, madam Lili Grenier, ofte sto modell, deretter hos doktor Bourges hvor han også siden bodde med ujevne mellomrom. Han leide seg et atelier i rue de Tourlague ikke langt fra Edgar Degas atelier. Dortu (1980), s. 8 I løpet av denne perioden hadde Toulouse-Lautrec sitt første møte med en prostituert, noe som førte til at han malte sitt første maleri av en prostituert i Montmartre i 1883, en kvinne som ryktes å være den 17 år gamle Marie Charlet.«Artist Profile Toulouse Lautrec», Art History SchoolCaskey, Lauren M. (20.februar 2020): Cinema Revival 2020: Toulouse-Lautrec in John Huston's Moulin Rouge, WexArt Han manglet heller ikke andre kvinnelige modeller; Carmen la Rousse hadde et ansikt som fascinerte ham og malte henne en face, sett forfra, i profil og bøyd hode. Suzanne Valadon, som han møtte i 1885 og som også satt for Degas og Pierre-Auguste Renoir, var modell for ham før hun begynte å male selv. Dortu (1980), s. 9 Han gjorde flere portretter av henne og støttet hennes ambisjon som kunstner. Det antas at de var kjærester og at hun ønsket å gifte seg med ham. Forholdet deres tok slutt, og Valadon forsøkte selvmord i 1888.Neret, Gilles (1999): Toulouse Lautrec. Taschen; s. 196.
Om kveldene endte kunstnervennene ofte opp på Chat Noir for å drikke, synge og diskutere. Her hadde kabaretsangeren Aristide Bruant sin debut. I 1885 begynte Toulouse-Lautrec å stille ut verkene sine på kabareten til Bruants Mirliton.«Paris Art Studies - Toulouse Lautrec Posters 1864–1901» , Parisartstudies.com Samme år ba Bruant kunstneren om å illustrere hans sang «A Saint-Lazare» (som henviste til hospitset hvor kvinner som ble anbrakt etter at de var blitt arrestert av sedelighetspolitiet). Det førte til hans første litografi, men han ble så opptatt av den tekniske kunstarten at det tok ham seks år å fullføre det. Året etter malte han et bilde med samme motiv.A Saint-Lazare par Aristide Bruant, The Met
«Toulouse-Lautrec brukte alle sine gatescener og kabaretbilder som påskudd for å lage illustrasjoner til avisene: Paris Illustré, La Rire. Det er første gangen han tjener noe på sin kunst, for selv om han deler ut bilder til sine venner, er det aldri noen som faller på å kjøpe dem av ham, og den eneste utstilling av hans arbeider er den som kan sees på veggene i vennen Aristide Bruants kabaret Mirliton.» Da studiene var ferdige, i 1887, deltok han i en utstilling i Toulouse ved å bruke pseudonymet «Tréclau», et verlan til familienavnet Lautrec. Han stilte senere ut i Paris sammen med Van Gogh og Louis Anquetin.
Begynnende anerkjennelse I 1888 inviterte den belgiske kritikeren Octave Maus ham til å presentere elleve stykker på Vingt-utstillingen («Tjueårene») i Brussel i februar. Theo van Gogh, kunstnerens bror, kjøpte «Poudre de Riz» («Rispulver») for 150 franc for galleriet Goupil & Cie på sterk oppfordring av Vincent.Hoeven, Joost van der : «The Genesis of the Collection of Art Assembled by Theo and Vincent van Gogh», Van Gogh Museum
Fra 1889 til 1894 deltok Toulouse-Lautrec regelmessig i Salon des Indépendants. Han laget flere landskap av Montmartre. Gjemt dypt inn i Montmartre i hagen til monsieur Pere Foret, utførte Toulouse-Lautrec en serie hyggelige friluftsmalerier av Carmen Gaudin, den samme rødhodede modellen som dukker opp i «La blanchisseuse» («Vaskekonen»), 1888.Nicholson, Paul J. )9. april 2021): «Henri de Toulouse-Lautrec, La Blanchisseuse, 1888», Occupational Medicine, 71(2), s. 59–61
I 1890, under banketten til XX-utstillingen i Brussel, utfordret han den belgiske maleren Henri de Groux, som kritiserte van Goghs verk, til en duell. Paul Signac erklærte også at han ville fortsette å kjempe for Van Goghs ære hvis Toulouse-Lautrec ble drept. De Groux ba om unnskyldning for uttalelsen og forlot gruppen og duellen fant aldri sted.Gimferrer, Pere (1990): Toulouse Lautrec. Rizzoli. ISBN 0-8478-1276-6. Bailey, Martin (12. september 2019): «New discoveries: Paul Signac painted watercolours of Van Gogh's asylum», The Art Newspaper