250px|left|thumb|Noen nasjonale grupper i Nepal; Nepali (नेपाली; også kjent som gurkhali, det vil si språket fra Gorkha) er et språk i den indoariske språkgruppa. Det er offisielt nasjonalspråk i Nepal, det er et av de 22 offisielle språkene i India, offisielt språk i delstaten Sikkim og brukes også andre steder i landet. I tillegg snakkes det også i Bhutan og deler av Burma (Myanmar).
Andre navn, som blir brukt i Nepal, på språket er:
khas (eller khas kura, kaskura), Parbatiya (fjellenes språk, identifisert med parbatiya-befolkningen i Nepal), og i Bhutan Lhotshammikha.
Historisk ble språket først kalt khas, etter khas-befolkningen i den vestlige delen av Nepal. Formen nepali kom først i bruk da staten skiftet navn fra Gorkha til Nepal i 1930.
Nepali skrives med skriftsystemet devanagari, som det har felles med blant annet sanskrit og hindi.
Antall brukere
Tallet på brukere varierer avhengig av kilden. Det er ikke så rart, ettersom språkpolitikk spiller en rolle.
Nettstedet Ethnologue summerer opp noe over 17 millioner brukere i hele verden – av det 11 millioner i Nepal (ut fra folketellingen i 2001)
I åsdistriktene i Nepal (se artikkel Nepals geografi) snakkes nepali særlig i den vestlige delen av landet, og er dessuten det vanligste språket brukt i kommunikasjon mellom andre språkgrupper. I Katmandudalen, der det historisk dominerende språket er nepal bhasa (newari), brukes nepali både av statsadministrasjonen og som dagligspråk, av stadig større deler av befolkningen.
I Bhutan er den delen av befolkninga som bruker nepali (også kjent som Lhotshampa) anslått til kanskje 40 %, mens noen hevder at andelen kan være opp til 50 %). Dette skulle gi rundt 1 million nepalibrukere.
I India finnes befolkninger som bruker nepali særlig i den tidligere sjølstendige staten Sikkim, som nå er Indias minste delstat, og i Darjeelingdistriktet i staten Vest-Bengal. Dette gir anslagsvis 300 000 nepali-talende i Sikkim, og et noe større antall i Darjeeling.
Det finnes også mange millioner med nepalsk statsborgerskap i India. Mange, men ikke alle, har nepali som morsmål.
Ut fra Ethnologues tall og med den kraftige befolkningsveksten i Nepal, kan 20 millioner med nepali som morsmål være et litt høyt, men ikke urimelig anslag i 2006. Med sekundærbrukere kan det kanskje komme opp i over 30 millioner, men det er ganske høyt.
Språkpolitikk
I Nepal
Khas-rikets språk Khas (i dag nepali) ser ut til å ha vært statsspråk i Khas-riket (hovedstad Jumla, som lå i det vestlige Nepal og naboliggende områder i dagens India og Tibet fra 1000-tallet til 1300-tallet.
I disse områdene snakker fortsatt et stort flertall nepali (eller khas), med det forbeholdet at noen av dem bruker dialekter som ligger så langt fra moderne standard-nepali at noen språkforskere betrakter dem som et eller flere andre språk, blant annet jumli, som snakkes av opp mot en million mennesker i området rundt Jumla.
Fyrsteslekter fra de vestlige åsene tok khas med som hoff- og administrasjonsspråk da de erobret makta i østligere småstater i ås-distriktene i Nepal, der lokalbefolkningen snakket tibeto-burmesiske språk, senere i løpet av middelalderen.
Gorkhas og Shah-dynastiets språk
Språket spredde seg under kong Prithvi Narayan Shah av den lille fjellstaten Gorkha på andre halvdel av 1700-tallet. Gjennom erobringer skapte han den moderne staten Nepal. Staten hadde helt til 1930 navnet Gorkha, og språket het gorkhali eller Gorkhas språk.
Den herskende eliten i Nepal har helt siden Prithvi Narayans tid drevet nasjonsbygging, konsentrert rundt politiske, kulturelle og religiøse verdier fra Shah-dynastiets hjemstat i fjellene: Kongehuset, hinduismen (i Gorkhas spesielle nasjonale utgave) og språket (gorkhali, nepali eller parbatiya etter et vanlig navn på den nepali-talende hindubefolkningen i ås-distriktene).
Språket i Katmandudalen er historisk newari – et sinotibetansk språk uten slektskap med det moderne nepali, og med en skriftkultur som er langt eldre. Under Malla-dynastiet i Nepal, som skapte den siste større staten i det østlige Nepal før Shah-kongene og behersket dalen helt til kong Prithvis erobring – var newari kultur- og administrasjonsspråket i dalen. Etter Shah-erobringen fortsatte mange fra newari-folket å høre med til eliten i den nye staten, men de ble trengt ut av sentrale poster i regjeringen og administrasjonen.
Spredningen og institusjonaliseringen av hinduismen innenfor den nye staten bidro også til å spre Gorkhas språk. Nepali-talende parbatiya-folk fra de høye brahmin- (nepali bahun) og chhetri-kastene, de to høyeste kastene innenfor den nepalske hinduismen, spredte seg også til de områdene av landet der språket ikke tidligere ble brukt. Også folk fra andre nasjonale grupper som var alliert med Shah-kongene og gikk over til hinduismen, gikk over til å snakke Gorkhas språk.
Nepals statsspråk nepali
Omdøpingen til Nepal – et navn som tidligere ble brukt på Nepal-dalen eller Katmandudalen – var et ledd i dette nasjonsbyggende prosjektet, og tok sikte på å identifisere staten, nasjonen og språket med dette presisjefylte senteret i landet, der både makten og de eldste røttene til en høykultur fantes.
Med den langsomme innføringen av skolegang og alfabetisering på 1900-tallet økte innsatsen for å spre språket som nå ble kjent som nepali gjennom skoler og massemedia, og få andre språkgrupper til å gå over til å snakke nepali. Sanskritiseringen av nepali skjøt også fart – det vil si bevegelsen for å knytte nepali nærmere til det hellige hindu-språket sanskrit ved å ta inn sanskrit-ord i nepali og få inn opplæring i sanskrit i skolen.
Dette har bidratt til at nepali, uten sammenlikning, er Nepals mest brukte språk.
Nepalis konkurrenter
Men samtidig er språkets historiske røtter og største brukergruppe fattigfolk i landets minst økonomiske og kulturelt utviklede sentrale og vestlige ås-distrikter. Både i de folkerike og økonomisk sterke områdene langs grensen til India i sør, i det mektige hovedstadsområdet Katmandu, og i landets mer utviklede østlige del, står andre språk sterkt.
Nepali konkurrerer på tre fronter:
I Tarai, det flate slettelandet langs grensen til India, fungerer det nærbeslektede språket hindi, og ikke nepali, som dagliglivets hovedspråk og mellomspråk mellom ulike nasjonaliteter.
Hindi-talende oppfattes, av parbatiya-eliten i Katmandu, tradisjonelt som unasjonale og pro-indiske (folk fra Tarai har blant annet vært nesten helt utelukka fra hæren), og er blitt marginalisert i statsadministrasjonen og politikken. De fleste hindi-talende er hinduer, men historisk sett varierer deres hinduisme fra den som ble praktisert i Gorkha.
Samtidig er Tarai Nepals raskest voksende region når det gjelder befolkning, økonomi, industri og jordbruk. Om lag halve befolkningen bor der, og de fleste større byene utenom Katmandudalen ligger i Tarai. Dette er sterke faktorer for spredning av hindi i Nepal, til og med på bekostning av nepali.
I Katmandudalen har nepali spredt seg på bekostning av newari, særlig i selve Katmandu. Spesielt newarier, som er hinduer, har også hatt en tendens til å skifte morsmål til nepali.
Men det fins fortsatt store distrikter og byer som bare snakker newari, slik som Bhaktapur, Kirtipur og bykjerna i Patan, og newari-er som holder på dalens tradisjonelle buddhisme holder også stort sett på newari. Newari bevarer også en sterk skriftlig tradisjon. I de to store demokratiopprørene Jana Andolan 1990 og Jana Andolan 2006 har de kompakte og godt organiserte newari-talende distriktene spilt en viktig rolle i kampen mot Shah-kongenes diktatur.
I hele landet konkurrerer nepali med et stort antall minoritetsspråk.
Sino-tibetanske språk dominerer i ås-distriktene i øst, som er de områdene som er mest utviklet ved sida av Katmandudalen og Tarai. Nepali har også andre lokale konkurrenter i Himalaya og Tarai, til og med i de sentrale og østlige ås-distriktene der språket tradisjonelt dominerer. Dette spiller også en viktig politisk rolle:
Maoist-opprøret startet i 1996 i distriktet Rolpa i Midtvestregionen, et område dominert av magar-nasjonaliteten, som snakker et eget språk, ikke er tradisjonelle hinduer og ikke har det hinduiske kastevesenet. Også i tidligere opprør har ikke-nepalitalende og ikke-hinduiske minoriteter gått i spissen.
Disse språkene har ikke samme kulturelle prestisje som hindi og newari, og mangler ofte en sterk skrifttradisjon. Men både analfabetismen, mangelen på skolegang og religiøse tradisjoner som står i motsetning til hinduismen og kastevesenet, hindrer den effektive spredningen av nepali, særlig som førstespråk.
Språkkamp i Nepal
Etter at Shah-kongedømmet vant tilbake politisk makt i 1951 begynte bevegelser for de nasjonale minoritetene å oppstå. Samtidig var Shah-kongene fiendtlige til andre språk enn nepali, som også ble knyttet til andre religioner og/eller nasjonaliteter som ble oppfattet som upålitelige mot Shah/Gorkha-statens interesser. Den politiske målsettingen at alle i Nepal skal snakke nepali ble reist på 1950-tallet.
Særlig i periodene med diktatur forsøkte Shah-kongene å undertrykke nepalis konkurrenter med juridiske midler. Under Panchayat-systemet ble skoler med hindi som undervisningsspråk, som hadde sterk støtte i Tarai, forbudt. Radiosendinger på newari og alle andre språk enn nepali ble også forbudt.
Men også under de mer demokratiske periodene har regjeringene og parlamentet, som regel dominert av nepali-talende menn fra høykastene i ås-distriktene, vist liten entusiasme for minoritetsspråkene.
Demokratirevolusjoner og minoritetsspråk
Etter Jana Andolan 1990 fikk minoritetsspråk en viss offisiell status, og det ble tillatt å drive skoler som underviste på andre språk enn nepali. Men parlamentet satte ikke av penger til slike skoler. Derimot fortsatte statsfinansieringen av skoleundervisningen i det døde språket sanskrit, et krav fra de mest reaksjonære hinduistene. Under regjeringen til det store moderate kommunistpartiet UML i 1994 startet den statlige radioen tilogmed nyhetssendinger på sanskrit.
Den fortsatte støtten til dette hellige hinduiske språket vakte protester blant sekularister og nasjonale og religiøse minoriteter.
Under maoistopprøret som startet i 1996 har NKP (Maobadi forbudt undervisning i sanskrit i skolene i de områdene opprørerne styrer. Partiet har også lovet de viktigste nasjonale minoritetene selvstyrte områder, og egen representasjon i nasjonalforsamlingen for å bryte dominansen fra Katmandu og den nepali-talende parbatiyaeliten.
Etter seieren i Jana Andolan 2006 vil det vise seg om forhandlingene om et nytt politisk system, og grunnloven som ifølge planen skal nyskrives, i praksis vil føre til økte rettigheter for andre språk enn nepali.
I India
Sikkim En politisk bevegelse fra et nepali-talende flertall var avgjørende for å få innlemma den tidligere sjølstendige kongedømmet Sikkim i India.
Sikkim var et lite kongedømme dominert av bhutiafolket, som snakker et språk som ligger nær tibetansk og er buddhister.
Store deler av Sikkim blei erobra av det nepalske kongedømmet (da kalt Gorkha) fra seint på 1700-tallet til tidlig på 1800-tallet. Da allierte Sikkim seg med engelske interesser i krigen mot Nepal i 1814 til 1816. Kongedømmet fikk igjen mye av landet som Nepal hadde tatt, men kongedømmet kom til gjengjeld under britisk, og seinere indisk innflytelse.
Innvandringa av nepalsk-talende bønder og arbeidere som begynte på 1800-tallet fortsatte til de var i flertall. De nepali-talende oppfatta seg som undertrykt av det føydale og aristokratiske kongedømmet, og slutta seg til en bevegelse for tilslutning til India.
I 1975 fikk dette flertall i ei kontroversiell folkeavstemning. (Ifølge det offisielle resultatet stemte 97,5 % ja, og det blei påstått at resultatet skyldtes indisk innblanding.)
Kort tid etter blei Sikkim Indias minste delstat. Nepali blei offisielt språk i staten og dermed også et av Indias 22 offisielle språk.