thumb|upright=1.5|Porten voktet av sfinkser i Alaca Höyük, Tyrkia Hettittisk kunst ble fremstilt av den hettittiske sivilisasjonen i oldtidens Anatolia, innenfor dagens Tyrkia, og strekker seg også inn i Syria fra 1800-tallet til 1100-tallet f.Kr. Denne perioden faller inn under den anatoliske bronsealderen. Den er preget av en lang tradisjon med kanoniserte bilder og motiver som fortsatt er gjenkjennelige, gjort av håndverkere og kunstnere for å formidle mening til en stort sett alfabetisk befolkning. I ordene til Robert Alexander: «På grunn av det begrensede vokabularet til figurtyper [og motiver], var oppfinnelsen til den hettittiske kunstneren vanligvis et spørsmål om å kombinere og manipulere enhetene for å danne mer komplekse komposisjoner».Alexander, Robert L. (1986): The Sculpture and Sculptors of Yazılıkaya. Newark: University of Delaware Press; s. 122.
Mange av disse tilbakevendende framstillingene dreide seg om skildringen av hettittiske guder og rituelle praksiser. Det er også en utbredelse av jaktscener i hettittisk relieff og representasjoner av dyreformer. Mye av kunsten kommer fra urbane bosetninger som Alaca Höyük, eller den hettittiske hovedstaden Hattusa nær dagens Boğazkale. Forskere har vanskeligheter med å datere en stor del av hva som betegnes som hettittisk kunst, med henvisning til det faktum at det er en mangel på inskripsjoner og mye av det funnet materiale, spesielt fra gravplasser, ble flyttet fra sine opprinnelige steder og distribuert blant ulike museer i løpet av 1800-tallet.Canby, Jeanny Vorys (1989): «Hittite Art», The Biblical Archaeologist. 52 (2/3): 109–129. doi:10.2307/3210203. JSTOR 3210203. Imidlertid er større grupperinger av perioder blitt etablert, også kolonitiden,som tidene under det hettittiske gamle rike, det hettittiske nye kongerike og perioden med post-hetittiske stater.
Kolonitiden thumb|right|Drikkekopp i form av en knyttneve; 1400-1380 f.Kr.; sølv; fra sentrale Anatolia; Museum of Fine Arts (Boston, USA) thumb|right|Tarkasnawas segl, onge av of Mira; ca. 1220 f.Kr.; sølv; høyde: 1 cm, diameter: 4.2 cm; Walters Art Museum (Baltimore, USA) Historikere viser til perioden rundt 1800- og 1700-tallet f.Kr. som «kolonitiden», før et større hettittisk rike ble etablert i regionen. Grupper i bosetninger i denne perioden omfattet ulike folk som hattianere, hurrittere og assyrere som bodde i handelskolonier, som hettittene deretter tok kontroll over da de flyttet inn i området. Kunststilen på denne tiden innebar assimilering av tidligere anatoliske symboler og oppfatninger. Før denne perioden og i løpet av 2000-tallet besto kunsten i det gamle Anatolia av ganske flate representasjoner av menneskelige figurer som funnet på gravplasser. Dette ble etterlignet i hettittiske elfenben som av en ung jente, halvt sittende, med kopper på brystene og iført en tradisjonell hette.
De fleste av gjenstandene som er tilgjengelige fra midten av 1000-tallet kommer i medium som utskårne elfenben, bakt leire og små segler. En gruppe elfenbenfigurer fra Acemhöyük, som nå er tatt vare på i Metropolitan Museum of Art i New York, blant dem en liten sfinks med lange hårkrøller over brystet som kunsthistorikere omtaler som «Hathorkrøller» (etter en egyptisk guddom). Når det gjelder segler, mens det fantes mer tradisjonelle seglsylindere, komposisjon av disse hettittiske stempelseglene hadde ikke en grunnlinje, og således er figurene fritt flytende. Guddommene har blitt identifisert som værguder som står på okser eller fjell. Denne framstillingen er gjentatt i senere kongelige relieffer på fjellsider.
Hettittiske folk fra denne kolonitiden tok på seg og inkorporerte motivene fra eldre sivilisasjoner som de hadde tatt kontroll over, og etterlignet de stedegne kunststiler, også i skildringen av dyr som hjort, løver, okser og rovfugler som ørner. Et vanlig kunstverk er dyreformede rhytoner (drikkekar), som kan være skulpturert av leire eller senere av metall. Spesielt rovfuglene er usedvanlig velformede. Vaser fra Hüseyindede Tepe i provinsen Çorum er eksempler på en type forseggjort keramikkvase med dyrefigurer og annen dekor i relieff; andre stykker i denne stilen er også funnet. Vasene, datert til omtrent 1650 f.Kr., er utstilt i Çorum arkeologiske museum.Seeher, Jürgen (2011): «The Plateau: The Hittites», Steadman, Sharon R.; McMahon, Gregory red.: The Oxford Handbook of Ancient Anatolia: (10,000–323 BCE). OUP, s. 376–392.«Hüseyindede Vase A», Vici.org
Det gamle riket thumb|right|Hettittisk sfinks av elfenben, 1700-tallet f.Kr. På 1600-tallet f.Kr. hadde hettittene dannet en større stat med hovedstaden i Hattusa, og deres kunst begynte å omfatte større og mer permanente kunststykker som steinrelieffer i tillegg til den fortsatte tradisjonen med segler. I de senere årene har kunstgjenstander som er antatt å tilhøre denne perioden blitt flyttet til perioden med Det gamle riket, og det kan være at noen verk som tidligere ble tildelt den epoken faktisk er fra det hettittiske gamle riket. Hettittiske segler kunne være laget av alt fra bakt leire til gull. I tillegg til gjenstander som er overlevd, kommer en viss kunnskap om disse seglene også fra stempeltrykkene de etterlot seg på keramikk.Henrickson, Robert C. (June 1995): «Hittite Pottery and Potters: The View from Late Bronze Age Gordion», The Biblical Archaeologist. 58 (2): 82–90. doi:10.2307/3210478. JSTOR 3210478.
Figurer i perioden under Det gamle rike ble mer heftige, og ble framstilt i mer voldelige situasjoner. Dette gjelder for segl, relieffer og små 3-dimensjonale figurer. Et vanlig tema for kunstuttrykket på denne tiden var konfliktene og maktkamper mellom guddommelige skikkelser, noe som ikke var representert tilsvarende mye under Det nye riket. Andre scener, som ett relieff på halsen til en sølvbeger, oppbevart hos Metropolitan Museum of Art, skildrer guder under en jaktscene. Det er en følelse av tidsmessig progresjon i bildene av dette stykket, ettersom det er en hjort som lever og blir konfrontert, og deretter ligger felt og utsatt lenger ute langs kanten av begeret. Det er også en antagelse om åndelige konnotasjoner i denne kunstgjenstanden med hensyn til en «Beskyttende gud av de ville marker».
Det nye rike thumb|right|Scene fra porten med sfinkser ved Alaca Höyüke Fra og med 1300- og inn i 1100-tallet f.Kr. ble det i denne perioden skapt enda mer av relieffskulpturer i storskala, og figurer som er representert har en tendens til å være mer solide, med tykkere proporsjoner. Mye av kunsten som ble funnet fra den hettittiske tiden under Den nye riket er avdekket fra bosetningen Alaca Höyük. Det er uklart hvilken by i oldtiden denne korrelerer med, men det har blitt argumentert blant forskere for at det kan være Tawiniya, Arinna, Hanhana eller Zippalanda. Den vanligste oppfatningen blant lærde er at det er den hellige byen Arinna, på grunn av dens nærhet til hovedstaden Hattusa og de rituelle praksisene som er avbildet i kunsten der.Taracha, Piotr (juni 2012): «The Sculptures Of Alacahöyük: A Key to Religious Symbolism in Hittite Representational Art», Near Eastern Archaeology. 75 (2): 108–115. doi:10.5615/neareastarch.75.2.0108.
Et mye studert monument i dette området som kan ha blitt konstruert på dette tidspunktet, er en steinport flankert av to utskårne sfinkser og kyklopiskw blokker dekket av uferdige relieffer av en religiøs prosesjon og jaktscener. Denne prosesjonen synes å skildre hettittiske kongelige og seks prester som nærmer seg en gud i form av en okse, og en gruppe av underholdere blant annet akrobater og narrer på stiger. Jaktscenene er på blokker rett over denne prosesjonen. Det er en del akademisk diskusjon om den tilnærmede datoen for når denne strukturen ble bygget. Noen plasserer den mellom 1300- og1400-tallet, mens andre hevder at den hører hjemme i andre halvdel av 1200-tallet. Vokterne bærer de lange Hathorkrøllene som er vanlige for hettittiske sfinkser siden minst 1700-tallet f.Kr. og ble skåret ut av enkeltblokker av stein som var rundt 4 meter høye og nær 2 meter tykke. Et annet massivt monument er «Kongeporten» fra rundt 1400 f.Kr., som fører inn til tempeldistriktet i den øvre delen av byen Hattusa. Her ruver et lavt relieff av en gud, 2 meter høy.Honour, John; Fleming, Johm (1982): A World History of Art, MacMillian, ISBN 0-333-37185-2; s. 63-64
thumb|Massiv løvestatue fra Sam'al, nå Istanbul Andre hettittiske relieffer finnes på ikke-menneskeskapte strukturer (som berg og fjell). Mens noen hettittiske bergrelieffer ikke har inskripsjoner, og derfor er vanskelige å datere, kan andre tilskrives myndigheten til særskilte konger som Ḫattušili III eller Muwatalli II (begge på 1200-tallet f.Kr.). Relieffscener fra oldtidens Sam'al, i moderne Zincirli Höyük i den sørlige tyrkiske provinsen Gaziantep, omfatter en prosesjon av guder på den ene veggen og et bilde av en konge ved navn Tudḫaliya på veggen overfor den. Det er en rekke store liggende løver i stein, hvorav Babylons løve i Babylon er den største, gjort en på 600-tallet f.Kr. Zeed, Adnan Abu (30. juni 2016): «Prized Lion of Babylon joins list of crumbling Iraqi antiquities», Al-Monitor Det antas av kunsthistoriske grunner at den er hettittisk, framstilt i svart basalt under den hettittiske okkupasjonen av byen. Ancient Iraq: Lion of Babylon, Google Arts & Culture Denne løven har blitt nasjonalt symbol for Irak.الاتحاد العراقي لكرة القدم , Ifa.iq
De keramiske arbeidene som ble produsert på denne tiden, bortsett fra sjeldne dekorative stykker, var hovedsakelig ensfarget med enkle former og fokus på nytte og funksjon. Hettittene benyttet seg av keramikerens dreieskive, så vel som den frie skulpturen av mer dyrelignende former. Formene og produksjonsmetodene var ganske konsistente over hele Det nye riket. Et stykke fra landsbyen Gordion, i utkanten av Det nye riket (omtrent 70-80 km sørvest for den tyrkiske hovedstaden Ankara), kan i stor grad ligne på en kunstgjenstand fra hovedstaden Hattusa.
En liten steinsegl med hettittiske hieroglyfer er blitt oppdaget i Megiddo i oldtidens Israel, noe som indikerer handel utenfor Det nye riket. Den bekrefter også de diplomatiske båndene med oldtidens Egypt angitt av den hettittisk-egyptiske traktaten, siden Megiddo er et viktig stoppested for ambassadørbudene mellom de to regionene.Singer, Itamar (juni 1995): «A Hittite Seal from Megiddo», The Biblical Archaeologist. 58 (2): 91–93. doi:10.2307/3210479. JSTOR 3210479.
Det er påvist i et brev Ḫattušili III, hersker i et hettittisk rike i Anatolia fra rundt 1275 til 1245 f.Kr. skrev til den kassittiske herskeren i Babylon flere tusen km unna:
«Men min bror, vær så vennlig å send meg en skulptør. Så snart som han er ferdig med statuene vil jeg sende ham tilbake og vil være med deg igjen. Har jeg ikke sendt tilbake den tidligere skulptøren? Har jeg ikke holdt mitt ord? Min bror, nekt meg ikke denne skulptør.»
Dette brevet kaster lys på posisjonen til skulptørene som verdifulle kongelige tjenere, og verdien av kunstframstilling i tidlige sivilisasjoner, foruten bevis på den kulturelle kontakten mellom de ulike rikene i Det nære østen. Brevet kommer fra et kongelig arkiv med leirtavler med kileskrift som inneholdt store mengder med diplomatisk utveksling mellom hettittiske herskere og deres «brødre» (som tegn på at herskerne framstilte seg selv som likestilte med andre konger) i Babylon, Assyria og Egypt.