Ekstremværet Hans var et ekstremvær som rammet områder i Sør-Norge samt deler av Sverige, Finland, Baltikum og nærliggende områder fra 7. til 9. august 2023. Ekstremværet førte til jordskred, flom, oversvømmelser og store skader på infrastruktur og eiendom, særlig i de norske fylkene Innlandet og Viken, men også Vestland og Trøndelag. Konsekvensene av Hans, særlig i form av flomhendelser i de nedre deler av vassdragene som tilhørte nedbørsfeltet, fortsatte i flere dager etter at uværet var over. Flommen i Norge ble skapt av nedbørsområder som kom fra øst/sørøst og falt som regn særlig over det indre deler av Østlandet nord for Oslo.
Hvor stor flomhendelsen ble, varierer fra målestasjon til målestasjon. I Drammensvassdraget ved Kolbjørnshus og i Gudbrandsdalslågen ved Losna ble flommen målt til en hundreårsflom eller større.
Værtype og meteorologisk bakgrunn Ekstremværet ble utløst av et værsystem som kom inn over Sør-Norge fra øst, noe som skilte Hans fra de fleste norske ekstremværhendelser, som vanligvis kommer fra vest. En stor del av nedbøren i Norge kommer normalt fra havet i vest og faller vest for vannskillet, slik at Østlandet i stor grad ligger i regnskyggen.
Været kom denne gangen fra øst og sørøst med store nedbørmengder over 2–3 døgn, et mønster som kan minne om Sveriges kraftigste registrerte nedbørhendelse, ved Fulufjäll i august 1997.
Nedbør og sammenligning med tidligere flommer Flommene på Østlandet oppstår vanligvis ved kombinasjon av regn og snøsmelting tidligere på sommeren, men i 2023 var bidraget fra snøsmelting lite. Storofsen i 1789 var på samme måte hovedsakelig skapt av regn, men med noe større innslag av snøsmelting. Flommen i august–september 1938 skyldtes også kraftig regn over mettet terreng, på samme måte som i 2023. Vesleofsen i 1995 og flommen i 1860 ble derimot hovedsakelig utløst av snøsmelting. En relativt våt juli i 2023 bidro til at regnet raskere rant ut i bekker og elver.
Under Hans falt det over 100 millimeter på tre dager i flere områder, blant annet i Hallingdal, Valdres med Begnadalen, Gran, Nordre Land, Søndre Land, Toten, Nord-Gudbrandsdalen og nord i Østerdalen. Dette var den største nedbørmengden på over 100 år når det tas hensyn til hvor stort område som fikk over 100 millimeter.
Det ble også satt en rekke døgnrekorder. I Vang i Valdres kom det 88 millimeter på ett døgn, den høyeste målingen siden stasjonen ble etablert i 1887.
Sammenslåingen av lavtrykkene «Antoni» og «Petar» Ifølge norske meteorologer oppsto ekstremværet ved at to lavtrykk slo seg sammen over kontinentet: «Antoni» i Storbritannia og internasjonalt (kalt «Yves» av Deutscher Wetterdienst i Tyskland), og «Petar» internasjonalt (kalt «Zacharias» i Tyskland). Antoni var den første navngitte stormen fra britiske Met Office i 2023.
«Petar» startet nord i Italia og beveget seg østover mot Hellas før det gikk nordover over Slovenia, Østerrike og Makedonia. Uværet forårsaket omfattende skader i Slovenia, med minst syv omkomne og flere tusen evakuerte.
Det var Meteorologisk institutt som først navnga uværet «Hans», før navnet ble tatt i bruk av Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut og av svenske og internasjonale medier.
Håndtering av ekstremværet i Norge mini|Nødvarsel ble sendt ut til alle i påvirkede områder Kriteriet for å sende ut farevarsel om kommende ekstremvær er at været fører til fare for liv og materielle verdier: «Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse.» Siden 1995 har hendelsene fått navn og siden 2018 har myndighetene brukte farger (gul-oransje-rød) for å gradere varselet. Forrige varsel på rødt nivå på Østlandet var i 2015. På Østlandet er terskelen for rødt nivå 80 millimeter nedbør på 24 timer, mens på ytre strøk av Vestlandet er grensen 150 mm.
Varsler til befolkningen Ekstremværet medførte at Meteorologisk institutt utstedte røde farevarsler for perioden morgen 7. til kveld 9. august om «ekstremt mye regn» som ville kunne gi en av de kraftigste værhendelsene i de berørte områdene på 25 år. Røde farevarsler fra Meteorologisk institutt utstedes når de «forventer ekstreme konsekvenser som følge av været», som ifølge Meteorologisk institutt betyr at «det vil være stor fare for at liv går tapt, og det kan bli store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur». Norske styresmakter gikk ut med oppfordring om å «lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel». Ekstremværet ble også varslet gjennom meldinger og farevarsler fra Norges vassdrags- og energidirektorat, samt bred dekning i norske nasjonale og lokale medier. Farevarselet (rødt nivå) 6. og 8. august gjaldt hele mesteparten av Østlandet nord for Oslo, med oransje farevarsel for området rundt vannskillet mot Trøndelag og Vestlandet samt Oslo-området fra riksgrensa og vestover. Rødt farevarsel 9. august omfattet sentrale Hallingdal og Valdres nord til Jotunheimen med sentrum i Nesbyen-Fagernes.
Ekstremværet medførte videre at flere statsforvalterembeter, blant annet Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Vestland, sendte ut nødvarsel på mobil. Nødvarsel skulle i utgangspunktet kun sendes til innbyggere i kommuner med rødt farevarsel, men ble ved en teknisk feil også sendt til innbyggere i flere andre kommuner, herunder Oslo. Det ble rapportert om en rekke tilfeller av feilsendte og gjentakende nødmeldinger som ble oppfattet som unødvendige.
Ringerike kommune forberedte evakuering av beboere rundt Tyrifjorden.
Håndtering av konsekvenser Både lokale, regionale og nasjonale myndigheter bisto i håndteringen av ekstremværet. I flere kommuner, samt hos Statsforvalteren i Innlandet ble det satt krisestab.
Justis- og beredskapsdepartementet besluttet å øke helikopterberedskapen i de flomrammede områdene. Som følge av omdisponeringen av helikopterkapasitet, tok svensk redningstjeneste midlertidig over ansvaret for kysten fra Kristiansand til Ytre Oslofjord og Østfold.
I tillegg til de ordinære nødetatene, bisto også Sivilforsvaret og Forsvaret i flere kommuner. Videre bisto frivillige organisasjoner i arbeidet med å håndtere konsekvenser av ekstremværet.
For å redusere konsekvensene av flommen tok man i bruk midlertidige flomgjerder langs Krokstadelva og Drammenselva.
Konsekvenser av ekstremværet
miniatyr|Sperring i forbindelse med stenging av fylkesvei 1484 som følge av ekstremværet. Ekstremværet medførte store skader i flere land, med store skader på eiendom og infrastruktur i Norge, og med tap av liv i Baltikum.
Konsekvenser i Norge Ekstremværet medførte store materielle ødeleggelser og evakuering av rundt personer i Norge, særlig på grunn av jordskred og flommer som følge av store nedbørsmengder, og en rekke elver og innsjøer, særlig i Drammensvassdraget og Glommavassdraget, gikk over sine bredder.
Nedbøren hadde store konsekvenser på Østlandet (sammenlignet med tilsvarende nedbørsmengder på Vestlandet) fordi terrenget på Østlandet er slakkere, elvesystemene mer omfattende og elvene mye lengre. Østafjells for vannskillet på Langfjella ligger Østlandet, hvor nedbørsfeltene er større slik at mye vann samles i få store elver og disse skal passere få flaskehalser før det når havet. På Vestlandet er terrenget generelt brattere og dreneres derfor raskere. På indre Østland faller det 300–500 millimeter nedbør årlig og 50–100 millimeter på ett døgn er svært mye, mens på Vestlandet faller det godt over 2000 millimeter årlig i store områder og en nedbørsmengde på under 100 millimeter ville bare utløst laveste farevarsel (gult). På grunn av terrenget har veier, broer og annen infrastruktur større marginer mot flomstore elver på Vestlandet.
Store vannmengder i vassdragene kontrolleres i større grad enn tidligere blant annet ved reguleringsdammer som demper flom og innsjøer som Øyeren har fått endret utløp slik at den tømmes raskere.
Ved flomstøtta ved Lalm i Ottadalen nådde vannstanden 9. august nesten nivået for 1938-flommen.
Jordskred Ekstremværet medførte et stort antall jordskred av ulik størrelse, hvorav noen rammet bebyggelse, infrastruktur og landbruk. Blant annet gikk det jordskred som medførte tap av hus og betydelige evakueringer i både Bagn i Sør-Aurdal og i Ål i Hallingdal. Også i Gran kommune og Søndre Land kommune måtte innbyggere evakueres på grunn av jordras.
Flom i Drammensvassdraget
I Drammensvassdraget medførte ekstremværet store oversvømmelser i de tre største delvassdragene; Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget. I Hallingdalvassdraget gikk Hallingdalselva over sine bredder, og forårsaket en historisk flom i Nesbyen, som førte til at all trafikk mellom øst- og vestsiden av dalen ble stengt, og alle innbyggere innenfor 50 års-flomsone ble evakuert. I Begnavassdraget ble det storflom i Begna, som blant annet rammet Bagn. Der Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget møtes og danner Storelva førte nedbørsmengdene til storflom, noe som resulterte i at nærmere innbyggere måtte evakueres rundt Hønefoss. Nord for Randsfjorden hadde Etna den største vannføringen som er målt siden målingene begynte i 1920.
Den 9. august medførte flomtilstandene i de øvre delene av Drammensvassdraget at det NVE varslet stor flomfare for Drammenselva. Tyrifjorden steg med over 2 meter sammenlignet med 1 måned tidligere og områder langs innsjøen ble satt under vann. I Hokksund gikk Drammenselva over sine bredder og oversvømte noen boligområder der innbyggerne ble evakuert. Sperillen steg 5 meter på 5 dager. Flomtoppen ble mellom Hønefoss og Mjøndalen nådd 13. august.
Flom i Glommavassdraget Flommen i Gudbrandsdalslågen førte til at mange rundballer havnet i Losna og i Mjøsa. Frivillige begynte å fjerne 400 rundballer fra Mjøsa. Urenset kloakk blant annet på Lillehammer rant ut i Mjøsa på grunn av flommen. Etterhvert som Mjøsa steg, trengte vann inn i kjøpesenteret Strandtorget på Lillehammer.
Demningsbruddet og oversvømmelsen ved Braskereidfoss kraftverk
Ved Braskereidfoss kraftverk i Våler kommune, medførte en nettfeil til driftsstans ved anlegget, som igjen førte til at flomlukene ikke åpnet seg slik de skulle. Dermed flommet vannet over demningen og trengte inn i begge stasjonene. På grunn av frykt for at demningen skulle kollapse ble det vurdert å sprenge åpen en luke for å slippe gjennom vannet og lette trykket mot demningen. Dette ble ikke gjennomført før situasjonen løste seg av seg selv, ved at deler av demningens fyllingsdam kollapset på ettermiddagen onsdag 9. august. En høyspentmast ble dratt med av vannmassene og stod på skeive ute i Glomma nedenfor demningen. 10. august ble strømkablene sprengt og masten falt ned. Høyspentlinjen ble reetablert og strømmen kom tilbake 12 dager senere.
Konsekvenser for samferdsel miniatyr|Alle togforbindelser fra Oslo og nordover var innstilt. En rekke vei- og togforbindelser ble stengt som følge av ødeleggelser eller farlige kjøreforhold. Den 9. august var alle de viktigste ferdselsårene mellom Oslo og Trondheim stengt for trafikk (E6 på to steder, riksvei 3 mellom Rena og Alvdal, riksvei 7 mellom Hønefoss og Geilo, E16 mellom Bagn og Aurdal, riksvei 4 mellom Roa og Gran og riksvei 15 i Ottadalen), og Statens vegvesen oppfordret innbyggere om å unngå reiser. I tillegg hadde vegvesenet registrert at 77 fylkesveier var stengt; blant annet i Begnadalen, hvor fylkesvei 2458 delt i to av vannmasser som krysset veien. Riksvei 3 ble åpnet igjen etter litt over ett døgn, riksvei 4 og E6 gjenåpnet etter seks dager.