thumb|Haram kirke Haram prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nordre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Haram kirke.
Harams kirkesogn er nå en del av Ålesund kirkelige fellesråd, og underlagt Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Hárhamar sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Haram antas å være lagt under Borgund i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. I Reformatsen 1589 var Haram og Vigra var eget kapellani under Borgen Præstegjeld.
Haram ble utskilt som eget prestegjeld fra 1702, med kgl.res. i 1704. Erik Pontoppidan oppgir at de residerende kapellanene på Sunnmøre ønsket å beholde tittelen, ettersom de derved unngikk skatt til kongen - noe en sogneprest måtte betale. Presten i Haram stod likevel ikke lenger under sognepresten i Borgund. Den første med tittel sogneprest var imidlertid Henning Abelseth, som etter kongelig forordning av 28. februar 1755 ble sogneprest i Haram.
Harham prestegjeld dannet grunnlaget for Harham formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.
Ved kgl.res. av 26. juni 1914 ble Fjørtoft kapelldistrikt fradelt Haram sogn som eget kirkesogn, gjeldende fra 1. juli 1914. Ved kgl. res. av 18. mars 1966 ble Giske sogn i Borgund og Vigra sogn i Haram skilt ut til nye Giske prestegjeld, mens fastlandsdelen av Haram sogn ble slått sammen med Vatne sogn av Skodje prestegjeld til et nytt Vatne prestegjeld.Nasjonalarkivet: Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker: Haram Fjørtoft
Referanser
Kategori:Ålesunds historie Kategori:Prestegjeld i Møre bispedømme Kategori:Prestegjeld i Møre og Romsdal