thumb|Ludwig Maria Hugo, offisielt minnekort, 1935 thumb|Gravplatting i Mainzer Dom. Ludwig Maria Hugo (født 19. januar 1871 i Arzheim i Speyer bispedømme i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland, død 30. mars 1935 i Mainz i Tyskland) var katolsk biskop av Mainz fra 1921 til 1935.
Liv og virke Bakgrunn Ludwig Maria Hugo var fra Arzheim sør i Pfalz, og sønn av folkeskolelæreren Ludwig Hugo (født 24. mai 1846 i Bornheim; død 19. desember 1908 i Speyer), som senere ble stasjonsmester for Reichsbahn, og Gertrud Kleinhanß (født 16. januar 1848 i Landau i Pfalz; død 15. april 1878 i Freinsheim).Ludwig Lenhart: Dr. Ludwig Maria Hugo (1871–1935). Ein theologisch-religiös markanter, den Nationalsozialismus frühzeitig durchschauender Rheinpfälzer auf dem Mainzer Bischofsstuhl (1921–1935), i: AmrhKG 18 (1966), s. 119–199, her 120. Han tilbrakte skoletiden på latinskolen i Grünstadt og på gymnasiet og seminaret i Speyer. Hugo studerte i Innsbruck og ved Collegium Germanicum i Roma.
Prest Han ble presteviet i Roma den 28. oktober 1894, av kardinalvikar Lucido Maria Parocchi og tok sin doktorgrad i teologi i 1895.
Han hadde så flere stillinger som prest i Speyer bispedømme; først som kapellan fra 2. september 1895 i Landstuhl, fra 6. september 1897 i Deidesheim og fra 6. september 1900 i Kaiserslautern (St. Martin), deretter fra 1. september 1903 som studieprefekt i Speyer, endelig fra 23. april 1904 som sogneprest i Remigiusberg. Her publiserte han det meget anerkjente verket «Katholische Exegese unter falscher Flagge», der han «som en enkel landsprest» (som han beskrev seg selv i boken) fordømte modernismen og støttet pave Pius X i den såkalte modernismestriden.
Som et resultat ble biskop Konrad von Busch oppmerksom på ham. Den 29. oktober 1905 kalte han ham til Speyer som katedralprest og bispesekretær, hvor han først fikk se nærmere på administrasjonen av et bispedømme. Fra den 4. november 1911 virket han som pastor i Bliesdalheim i Saarpfalz. Allerede den 1. oktober 1915, i løpet av første verdenskrig, overtok Ludwig Maria Hugo ledelsen av Speyers bispedømmeseminar som rektor.
Hjelpebiskop og koadjutor i Mainz Siden biskopen av Mainz Georg Heinrich Maria Kirstein bare kunne utøve sitt embete i begrenset grad på grunn av sykdom, ble Hugo den 7. mars 1921 av pave Pius XI utnevnt til koadjutor for bispedømmet Mainz og titulærbiskop av Bubastis. Han mottok bispeordinasjonen den 10. april 1921 i Speyer, fem dager før sin forgjenger Kirsteins død, av biskop Ludwig Sebastian av Speyer. Medkonsekratorer var hjelpebiskopene Adam Senger fra Bamberg og Antonius Mönch fra Trier.
Biskop av Mainz Overtakelsen av lederskapet av bispedømmet Mainz fant sted den 15. april 1921 og hans innsetting på tronen den 27. april 1921.
Under hans funksjonstid blomstret Mainz Caritas.Verein, og fundamentsikringstiltak av Mainz-katedralen ble bragt i havnt. Et høydepunkt i hans pontifikat var innvielsen av den restaurerte katedralen i 1928 i nærvær av den apostoliske nuntius til Tyskland, Eugenio Pacelli.
Hugo motsatte seg resolutt den gryende nasjonalsosialismen. I 1930, under ledelse av generalvikar Philipp Jakob Mayer, var Hugos ordinariat den første tyske bispemyndigheten som forbød katolikker å stifte medlemskap i NSDAP. Nasjonalsosialister ble nektet mottak av sakramenter og kirkebegravelser i bispedømmet Mainz. Etter at nasjonalsosialistene tok makten i Tyskland i 1933, demonstrerte Hugo den katolske motstanden mot nasjonalsosialismen med den tredje internasjonale Kristuskongress i 1933 og Kettelerfeiringen av det arbeidende folk i 1934. Nazistene merket seg ham også hva gjaldt «rasespørsmålet». I Reichsführer SS' første situasjonsrapport (Lagebericht Mai/Juni 1934) ble det fremhevet en rekke katolske biskoper som oppviste «antinasjonalsosialistiske standpunkter eller holdninger»: Her ble nevnt biskopene av Münster, Freiburg, München, Breslau, Köln, Paderborbn, Aachen, Berlin, Würzburg - og Mainz.B.J.J.Visser: Gewalt gegen Gewissen, Johan Wilhelm Naumann Verlag, Würzburg, 19734, s. 149
Biskop Hugo døde den 30. mars 1935 i Mainz, i en alder av 64 år.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743 Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819 Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822 Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845 Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856 Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875 Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879 Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891 Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898 Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912 Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917 Biskop Ludwig Maria Hugo (1871-1935) *1921http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/hugo.html, lest 22. juni 2023
Litteratur Bischof Dr. Ludwig Maria Hugo – Erinnerungen, aufgezeichnet von einem Priester der Diözese Mainz (ohne Namensangabe), 61 Seiten, Mainz Verlag und Druckerei Lehrlingshaus, 1935 Dr. Karl Speckner: Wächter der Kirche – Ein Buch vom deutschen Episkopat, Kösel & Pustet Verlag München, 1934, s. 218–226 Ludwig Lenhart: Dr. Ludwig Maria Hugo (1871–1935). Ein theologisch-religiös markanter, den Nationalsozialismus frühzeitig durchschauender Rheinpfälzer auf dem Mainzer Bischofsstuhl (1921–1935), i: AmrhKG 18 (1966), s. 119–199 Hugo – Ein Bischof, ein Pfarrer und sein Bild, Hösbach, 2018
Referanser
Kategori:Tyske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Landau in der Pfalz