Joseph Dixon (født 1806 i Coalisland i County Tyrone i Irland, død 29. april 1866 i Armagh) var en irsk katolsk erkebiskop av Armagh og primas av hele Irland.
Liv og virke Prest Joseph Dixon begynte på Maynooth College i en alder av seksten år. Han ble presteviet i 1829. Han var først juniordekan på samme college, og ble seniordekan fra 1833. I 1834 ble han utnevnt til universitetslærer i Den hellige skrift og hebraisk (dette var et kombinert professorat), og hadde denne posisjonen i atten år. I gjennomsnitt fulgte 200 studenter forelesningene hans hvert semester; blant dem var John McEvilly, som senere ble erkebiskop av Tuam.
Erkebiskop av Armagh Den 4. oktober 1852 ble Dixon utnevnt til erkebiskop av Armagh. Han ble bispeviet den 21. november 1852 av erkebiskop Paul Cullen av Dublin; medkonsekratorer var biskop James Browne av Kilmore, og biskop George Errington av Plymouth i England.
Som primas i Armagh avholdt han i 1854 en viktig synode, med deltakelse fra alle biskopene fra Irlands nordlige metropolitanprovins samt teologene som var underlagt biskopene. Samme år påbegynte han arbeidet med å få ferdigstilt katedralen i Armagh; den var nesten ferdig da han døde. I 1856 opprettet han en domkapitel på 13 medlemmer.
Som erkebiskop sørget han for at flere religiøse kongregasjoner etablerte seg i erkebispedømmet; Sisters of Charity of St. Vincent de Paul åpnet i 1855 et hus i Drogheda; maristfedrene åpnet i 1851 et college og et novisiat i Dundalk, og vincentinere fikk samme år ansvaret for erkebispedømmets presteseminar. Erkebiskopen gjorde seg til fanebærer for Den hellige stol, og på et folkemøte i Drogheda fordømte han keiser Napoleon III for å ha gitt aktiv støtte til den italienske revolusjonære bevegelsen. Hans tale og påfølgende leserbrev i Freeman's Journal vakte stor oppstandelse, og keiseren klaget på ham til pave Pius IX. Erkebiskop Dixon hadde ellers ansvaret for å organisere den frivillige irske brigaden som i 1860 ble sendt til Kirkestaten for å kjempe på pavens side mot Garibaldi.
Dixon var venn av John Henry Newman, som han ble kjent med på synoden i Oscott i 1852, og støttet hans innsats for å grunnlegge det katolske universitet ved St. Stephen's Green i Dublin.
Forfatterskap I 1852 ga Joseph Dixon ut Introduction to the Sacred Scriptures, et verk som kardinal Nicholas Patrick Stephen Wiseman omtalte i rosende ordelag. Verket ble gjenutgitt i 1875.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760 Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786 Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831 Kardinal Castruccio Castracane degli Antelminelli (1779-1852) *1844 Kardinal Paul Cullen (1803-1878) *1850 Erkebiskop Joseph Dixon (1806-1866) *1852dixon, lest 10. juni 2023
Referanser
Kategori:Irske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Mid Ulster