Raghib al-Nashashibi (arabisk: راغب النشاشيبي, Ragheb al-Nashashibī, født i 1881 i Jerusalem i Det osmanske rike, død i april 1951 på Auguste Viktoria Hospital i Jerusalem) var en velstående landeier og offentlig skikkelse under Det osmanske rikes,A Survey of Palestine - prepared in December 1945 and January 1946 for the information of the Anglo-American Committee of Inquiry. Reprinted 1991 by the Institute of Palestine Studies, Washington. Volume II. . s.948 det britiske Palestinamandatets og det jordanske styre av Jerusalem. Han var medlem av al-Nashashibi-klanen, en av de mest betydningsfulle familier i Palestina, og var borgermester i Jerusalem fra 1920 til 1934. Liv og virke Bakgrunn NashashibieneFamilies of Jerusalem and Palestine var en av de eldste og mest innflytelsesrike jerusalemittiske familier, og historiske rivaler til al-Husayni-familien.Gensicke, Klaus: "Der Mufti von Jerusalem und die Nationalsozialisten. Eine politische Biographie Amin el-Husseinis"; page 19f.; Darmstadt 2007. Raghid al-Nashashibi tok eksamen fra universitetet i Istanbul og ble Jerusalems distriktsingeniør.
Borgermester Nashashibi etterfulgte Musa Kazim al-Husayni som borgermester i Jerusalem i 1920, og frem til 1927 hadde han ved sin side viseborgermestrene Haym Salomon og Jacob Faradj. Han var en ledende opponent mot Husayni-klanen i Palestina. Hans innsettelse som borgermester skjedde nettopp fordi den britiske guvernør var misfornøyd med al-Husayni-borgermesteren; under Nabi-Musa-opptøyene i 1920 hadde ikke Musa Kazim al-Husaini levd opp til britiske forventninger.
I 1937 støttet Raghib al-Nashashibi i hemmelighet en forening med Transjordan.Sayigh, 2000, p. 9 Nashashibi var et grunnleggende medlem av Den høyere arabiske komité, og en leder av National Defence Party (Hizb al-Difa' al-Watani).
Selv om hans parti formelt fremført antibritiske krav, var de i mer sentrale sammenhenger i en form for interessefellesskap med britene - man ønsket først og fremst stabile betingelser for økonomien. Under det store arabiske opprør fra 1936 til 1939 støttet al-Nashashibi og hans klan den britiske mandatsmyndighet ved å oppstille små pro-britiske paramilitære enheter,Benny Morris: One State, Two States. Resolving the Israel/Palestine Conflict. Yale University Press, New Haven (Connecticut) 2010, ISBN 978-0-300-16444-2, d. 102 f. kalt Fasa'il al-salam, som britene kalte «peace bands». De ble for det meste satt inn som selvbeskyttelse for arabiske landsbyboere mot pengekrav fra opprørere. Noen uttrykt proislamsk politikk som den al-Hussaini bedrev, var det ikke fra al-Nashashibis side. I juli 1937 ble alle arabiske partier i Paletina forbudt, med unntak av Raghib an-Nashashibis nasjonale forsvarsparti. Dette kostet Nashashibi meget av anseelse. Som følge av oppstanden gikk det tydelig nedover med Nashashibis betydning, mens al-Hussaini-linjen kom fra begivenhetene med økt prestisje. Fra 7. februar til 17. mars1939 var medlemmer av Nashashibi-klanen representert på den ufruktbare St.-James-konferansen i London.
I august 1949 ble han utpekt til guvernør for Vestjordanlandet for palestinske flyktninger leder av det nye jordanske ministerium for flyktninger og var også som guvernør Vokter for de begge Haram i Jerusalem og Hebron. Dette embede, som gjorde ham til overintendent for Haram al-Sharif i det i Jordan administrativt integrerte Øst-Jerusalem, var imidlertid fortrinnsvis av symbolsk art.
I 1950 ble han jordansk landsbruksminister, og senere transportminister. Han ble også utnevnt til custos for De hellige steder i Jerusalem med kabinettmedlems rang.
Hans annen hustru, en fransk jødinne, bodde på Kantura Street. Deres eldste sønn var Mansur.
Litteratur Sayigh, Yezid (2000). Armed Struggle and the Search for State: The Palestinian National Movement, 1949-1993. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-829643-6
Referanser
Kategori:Personer fra Jerusalem Kategori:Palestinske borgermestere Kategori:Palestinske politikere Kategori:Jordanske politikere Raghib