Bratislava (tysk: Pressburg; ungarsk: Pozsony) er hovedstaden i Slovakia og med sine innbyggere også landets største by. Byen ligger helt vest i landet, rett ved grensen til Østerrike og Ungarn. Byen er delt i to av elven Donau.
Bratislava er Slovakias politiske, kulturelle og økonomiske sentrum. Det er sete til den slovakiske presidenten, parlamentet og regjeringen. Byen er også hjemsted for flere universiteter, museer, teatre, gallerier og andre viktige økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige institusjoner. Hovedkvarterene for mange av Slovakias større virksomheter og finansielle institusjoner ligger også i Bratislava.
Byens historie er blitt kraftig påvirket av forskjellige folkeslag, inkludert østerrikere, tsjekkere, tyskere, ungarere, jøder og slovaker. Pressburg/Pozsony var en del av Ungarn fra 907 til 1918. Den var kongedømmet Ungarns hovedstad fra 1536 til 1784 og en del av Habsburgmonarkiet fra 1526 til slutten av første verdenskrig. Den var ungarsk kroningsby mellom 1563 og 1830, og sete for den ungarske riksdagen fra 1542 til 1848. I 1919 ble byen en del av Tsjekkoslovakia, og dagens navn ble innført. Mellom 1939 og 1945 var den hovedstad i staten Slovakia, som ble opprettet på tysk initiativ i 1938. Deretter ble den igjen tsjekkoslovakisk, før den igjen ble hovedstad i Slovakia i 1993.
Presidentpalasset i Bratislava er blant byens største attraksjoner. Men det mest dominerende bygget er uten tvil Bratislavsky Hrad – Bratislava slott – som ligger på en høyde med utsikt over hele byen. Bratislava har en malerisk gamleby med mange kulturelle institusjoner. Den er preget av en rekke folkeslag, ungarere, tyskere (østerrikere) og slovaker, foruten av sine mange sigøynere.
Navn og etymologi thumb|left|Borgen i Bratislava thumb|Bratislavas gamleby befinner seg på Donaus nordlige bredd. De eldste kjente former for navn på byen er Brezalauspurc eller Preslavaspurc, funnet i Salzburg-annalene. Navnene forekommer i sammenheng med omtale av kamper mellom bayere og ungarere, utkjempet foran slottsmurer ved byen i 907.Janota, Bratislavské rarity, s. 152; Slottet var sannsynligvis navngitt etter Predslav, tredje sønn av kong Svätopluk I.Lacika, Bratislava, s. 6; Janota, Bratislavské rarity, s. 154 Den første formen Brezalauspurc betyr direkte oversatt «Braslavs slott», og byen er derfor sannsynligvis oppkalt etter Braslav, den siste militære lederen av Pannonia. De gamle bynavnene går igjen i variantene Braslava og Preslava på mynter laget av kong Stefan I, datert til rundt 1000.
Senere i middelalderen ble navnet utviklet til det det er i dag, i det tyske navnet Pressburg og det slovakiske navnet Prešporok, som ble utledet av det tyske. Pressburg ble brukt om byen av de fleste engelsktalende forfattere frem til 1919, og brukes fortsatt av og til i dag. Ungarerne brukte Pozsony (stavet Posony før det 19. århundre) og dette navnet er fortsatt i bruk blant ungarere. Det latinske navnet Posonium er utledet fra det ungarske.Janota, Bratislavské rarity, s. 155
Det ungarske og latinske navn stammer kanskje fra det ungarske navnet Poson, eller fra navnet Božaň, som ble brukt om Bratislava slott i perioden 1053–99.
I dokumenter fra renessansen finner en også brukt bynavnet Istropolis, som på gammelgresk betyr «Donaubyen» (se for eksempel Universitas Istropolitana).
Byens nåværende navn, Bratislava, har sitt utspring fra 1837, da den slaviske lærde Pavel Jozef Šafárik rekonstruerte en variant av det, BřetislawLacika, Bratislava, s. 6, fra gamle navn som han trodde var utviklet fra den bøhmiske herskeren Bretislav I. Navnet ble brukt for første gang av medlemmer av den slovakiske bevegelsen i 1844 som Bratislav. Etter første verdenskrig forsøkte ikke-slovakiske representanter å omdøpe byen til «Wilson City», etter den amerikanske presidenten Woodrow Wilson. Dette initiativet var en del av et forsøk på å gjøre byen fri fra Tsjekkoslovakia. Forsøket mislykkes, og det offisielle bynavnet ble i mars 1919 endret til Bratislava, da byen ble en del av Tsjekkoslovakia.
Historie thumb|En original biatec-mynt og etterligningen av denne på en moderne koruna-mynt. Den første kjente permanente bebyggelsen av området begynte med den båndkeramiske kulturen i det 5. årtusen f.Kr., i yngre steinalder. Rundt 200 f.Kr. grunnla keltiske boierne den første større bosetningen, en befestet by kjent som en oppidum. De etablerte også et myntverk hvor det ble produsert sølvmynter, kjent som biatecer. Området var under romersk innflytelse fra det 1. århundre til det 4. århundre, og utgjorde en del av Limes Romanus, det romerske grenseforsvarssystemet.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 73 Romerne introduserte vinkultur og startet en tradisjon med vinproduksjon, som fortsatt finnes i dag.
De moderne slovakenes slaviske forfedre ankom mellom det 5. og 6. århundre, i folkevandringstiden.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 90 Som et svar på et voldsomt angrep fra avarene etablerte de slaviske stammene Samos rike (623–658), den første kjente slaviske politiske enheten. I det 9. århundre var slottene ved Bratislava og Devín viktige sentre for de slaviske statene fyrstedømmet Nitra og Stormähren.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 95 De første skriftlige kildene til byen dateres tilbake til 907 og er relatert til Stormährens fall under angrepene fra ungarerne.Špiesz, Bratislava v stredoveku, s. 9
thumbnail|Bratislava (Pressburg) i det 17. århundre
I det 11. århundre ble Bratislava-området en del av kongedømmet Ungarn og ble et nøkkeløkonomisk og administrativt senter i ytterkanten av kongedømmet. Denne strategiske posisjonen gjorde byen til et naturlig angrepsmål for fiender, men førte også med seg økonomisk utvikling og høy politisk status. Bratislava (den gang Pressburg) ble gitt sine første kjente byprivilegier i 1291 av Andreas III.Špiesz, Bratislava v stredoveku, s. 43 Status som fri kongelig by fikk Bratislava i 1405 av kong Sigismund av Luxemburg, som i 1436 også ga byen lov til å benytte sitt eget byvåpen.Špiesz, Bratislava v stredoveku, s. 132
Kongedømmet Ungarn ble beseiret av osmanerne i slaget ved Mohács i 1526. Deretter beleiret og delvis ødela tyrkerne Bratislava, men mislykkes i å erobre byen.Lacika, Bratislava, s. 30 Fordi osmanerne rykket frem på ungarske områder, utpekte man byen til Ungarns nye hovedstad i 1536, og den ble dermed en del av habsburgmonarkiet. Dette markerte begynnelsen på en ny periode. Byen ble kroningsby og sete for konger, erkebiskoper, adelen og alle større organisasjoner og kontorer. Mellom 1536 og 1830 ble 11 konger og dronninger kronet i St. Martins katedral.Lacika, Bratislava, s. 62 Til tross for dette ble det 17. århundre kjennetegnet av den anti-habsburgske bevegelsen, kamper mot tyrkerne, oversvømmelser, plager og andre katastrofer.Lacika, Bratislava, s. 31–34 Reformasjonen ble betydningsfull i byen i andre halvdel av det 16. århundre, og de som støttet denne, var primært byborgere. Som et resultat av jevnlige opprør mot katolske habsburgere, ble forstedene herjet. Byen og slottet ble erobret flere ganger av opprørere, for å så bli gjenerobret av kongelige tropper. Denne perioden, preget av opprør, ble avsluttet i 1711 ved at partene skrev under på freden i Szatmár.Lacika, Bratislava, s. 31–33
left|thumb|Bratislava (Pressburg), tegning fra 1787
Bratislava blomstret opp i det 18. århundre, da Maria Teresia av Østerrike styrte, og byen ble den største og mest innflytelsesrike byen i det området som i dag utgjør Slovakia og Ungarn.Lacika, Bratislava, s. 34–36 Innbyggertallet ble tredoblet, og mange nye palasser, klostre, herregårder og gater ble bygd. Byen ble et senter for det sosiale og kulturelle livet i området.Lacika, Bratislava, s. 35–36 Men allerede under styre til Maria Theresias sønn, Josef II, ble byen svekket, spesielt i 1783, da Stefanskronen ble flyttet til Wien, i et forsøk på å styrke båndet mellom Østerrike og Ungarn. Mange sentrale funksjoner ble etter det flyttet til Buda, og en del av adelen flyttet derfor også. De første avisene i Ungarn og Slovakia ble utgitt her, først Magyar hírmondó i 1780 og deretter Presspurske Nowiny i 1783.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 350–351 I løpet av det 18. århundre ble byen også et senter for den slovakiske nasjonalbevegelsen.
For byen var det 19. århundrets historie tett forbundet med de store begivenhetene i Europa. Freden i Pressburg mellom Østerrike og Frankrike ble underskrevet i Bratislava i 1805.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 384 Theben borg ble ødelagt av Napoleons franske tropper i 1809, og deretter ble også Bratislava slott ødelagt av en brann i 1811.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 385 I 1843 ble ungarsk utropt til det offisielle språket innen lovgivning, offentlig administrasjon og utdannelse av kongressen i Bratislava. Som en reaksjon på den ungarske revolusjonen skrev Ferdinand I de såkalte aprillovene (også kalt marslovene), som førte til avskaffelsen av livegenskapet på Primaciálny palass.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 444 Byen valgte den revolusjonære ungarske siden, men ble erobret av østerrikerne i desember 1848.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 457 Industrien vokste raskt i det 19. århundre. Den første hestetrukne sporvogna i kongedømmet Ungarn fra Bratislava til Svätý Jur (Szentgyörgy) ble bygd i 1840.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 426–427 En ny linje til Wien, som brukte damplokomotiver, ble åpnet i 1848, og en linje til Pest i 1850.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 451 Mange nye industrielle, finansielle og andre institusjoner ble grunnlagt; for eksempel ble den første banken i det nåværende Slovakia grunnlagt i 1842.Kováč et al., Kronika Slovenska 1, s. 430 Byens første permanente bro over Donau, Starý most, ble bygd i 1891.Lacika, Bratislava, s. 41
thumbnail|De alliertes ammunisjonsskader ved Slovnafts industrielle anlegg i Bratislava, september 1944
Etter første verdenskrig ble Tsjekkoslovakia opprettet 28. oktober 1918. Byen ble da en del av den nye staten, til tross for representantenes motvilje.Lacika, Bratislava, s. 42 Den dominerende ungarske og tyske befolkning forsøkte å forhindre annektering av byen til Tsjekkoslovakia og erklærte at det var en fri by. De tsjekkoslovakiske legioner okkuperte byen den 1. januar 1919, hvorpå den ble en del av Tsjekkoslovakia. Byen ble sete for Slovakias politiske organer og organisasjoner, og ble Slovakias hovedstad den 4.–5. februar. Den 27. mars 1919 ble navnet Bratislava offisielt brukt for første gang. Som et resultat av den tsjekkoslovakiske uavhengigheten, ble mange ungarske regjeringsmedarbeidere overflyttet til Ungarn, og tsjekkere og slovaker overtok deres plasser og flyttet til Bratislava. Utdannelse i ungarsk og tysk ble markant redusert. I Tsjekkoslovakias folketelling i 1930 var den samlede ungarske og tyske befolkning i Bratislava falt til 44 %, fra 83 % i 1910.
I 1938 ble Det tredje rike tilknyttet nabolandet Østerrike ved Anschluss; senere samme år ble det også tilknyttet de stadig uavhengige bydelene Petržalka og Devín med henvisning til etnisk opprinnelse.Kováč et al., Bratislava 1939–1945, s. 16–17 Bratislava ble erklært hovedstad i det første uavhengige Slovakia den 4. mars 1939, men den nye staten ble utsatt for nazistisk innflytelse. I 1941–1942 og 1944–1945 utviste den nye slovakiske regjeringen de fleste av Bratislavas ca. 15 000 jøder.Lacika, Bratislava Bratislava ble bombet av de allierte, besatt av tyske tropper i 1944, og til slutt overtatt av Sovjets Røde hær den 4. april 1945.Kováč et al., Kronika Slovenska 2, s. 300 På slutten av andre verdenskrig ble de fleste tyskerne i Bratislava evakuert av tyske myndigheter; noen få vendte tilbake etter krigen, men ble bortvist uten sine eiendommer i henhold til Beneš-dekretene.Kováč et al., Kronika Slovenska 2, s. 307–308