miniatyr|Spesialleir nr. 4 Bautzen befant seg i bygningskomplekset kalt Gelben Elend, tysk for Den gule elendighet. Kirken til venstre i bildet, østfløyen til høyre. miniatyr|Museet for de sovjetiske spesialleirene, i Oranienburg. De sovjetiske spesialleirene var interneringsleire i den sovjetiske okkupasjonssonen (senere DDR) i Tyskland fra 1945 til 1950.

Flere av leirene ble etablert i tidligere konsentrasjonsleirer under nazistene og hadde høye dødstall. Dette fikk mye oppmerksomhet etter oppløsningen av DDR. Det var ti leirer i drift. Fangene var helt isolert fra omverdenen og forholdene i leirene var brutale.Wolfram von Scheliha. (1999). Review of Sowjetische Speziallager in Deutschland, 1945 bis 1950, by L. Niethammer, A. von Plato, V. Knigge, G. Morsch, & Sergej Mironenko. The Slavonic and East European Review, 77(1), 184–186. http://www.jstor.org/stable/4212824

Fangebefolkningen

Nazister Leirene ble opprettet av de sovjetiske myndighetene (SMAD) for tyske krigsforbrytere og nasjonalsosialistiske funksjonærer i NSDAP, SS, SA, HJ, Gestapo og SD. Det dreide seg om nazister av ulikt kaliber i henhold til Potsdamavtalen inngått mellom de allierte. I spesialleirene ble disse fangene holdt uten dom og på ubestemt tid. Dette var i motsetning til det som skjedde i de vestlige okkupasjonssonene, der fangene ble stilt for retten.

Opposisjonelle fanger Også andre politiske motstandere som sosialdemokrater, liberale og konservative ble internert i spesialleirene, etter hvert kom disse gruppene også i flertall blant de innsatte. Leirene ble lokalisert i tidligere konsentrasjons-, tvangsarbeids- og krigsfangeleire. I leirene ble det internert nærmere personer.

I de sovjetiske leirene befant det seg også motstandere av den sovjetiske okkupasjonspolitikken, og andre kritikere og opposisjonelle. Disse skulle dømmes og straffes av sovjetiske militærtribunaler, innenfor rammene av «den antifascistisk-demokratiske omveltning». Det kunne dreie seg om sosialdemokrater, konservative og liberale mennesker. Fangene ble holdt isolert, mens sult, kulde og mangelfulle hygieniske forhold preget livene deres. Mer enn en tredel av de internerte døde. Fra 1946 dreide det seg først og fremst om sosialdemokratiske, liberale og konservative fanger. Spesialleirene ble oppløst i 1950 og ca. fanger ble overført til DDR. Denne delen av historien ble offentliggjort først etter oppløsningen av DDR. Dødstallene var særlig høye vinteren 1946–1947 trolig forårsaket av redusert matforsyning, smittsomme sykdommer og mangel på medisin. Det er uklart om de høye dødstallene var tilsiktet.

Omfang, andre leirer i okkupasjonssonene Det ble opprettet i alt ti spesialleire. Den tidligere konsentrasjonsleiren i Buchenwald ble spesialleir nr 2, Sachsenhausen tjente fra august 1945 som spesialleir nr. 7 og var inntil 1950 det største fengslet i den sovjetiske sonen, senere DDR. Sommeren 1948 ble fanger løslatt; dette var nazister mistenkt for mindre alvorlige forhold. I 1948 ble alle leirer unntatt Sachsenhausen, Buchenwald og Bautzen stengt. DDR ble etablert i den østlige okkupasjonssonen i 1949 og politbyrået oppløste de resterende leirene i februar 1950.

De øvrige okkupasjonsmaktene opprettet også interneringsleire umiddelbart etter krigens avslutning. I de amerikanske leirene befant det seg ca. personer, i de britiske , og i de franske personer. I leirene til disse tre allierte ble det kun internert personer mistenkt for nasjonalsosialistiske forbrytelser, ikke opposisjonelle mot de respektive okkupasjonsmyndighetene.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Tysklands historie (1945–1990) Kategori:Etableringer i 1945