Peltis er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr. Disse billene varierer sterkt i kroppsform, fra lange og tynne til brede og flate, og det er ikke lett å se at de ulike slektene er beslektet med hverandre. Flere av de norske artene er knyttet til urskog og derfor sterkt truet i dag.
Utseende Middelsstore (10-20 mm) gnagbiller, snaue og som oftest noe blanke, mørke på farge. Kroppsformen er flat, ganske bred til noe avlang. Hodet er temmelig stort og bredt, med små fasettøyne som sitter langt fram på hodet og kraftige, fremoverrettede kjever. Antennene er 10- eller 11-leddete med en svak, tre-leddet kølle. Brystskjoldet (pronotum) varierer sterkt i form, men framhjørnene er nesten alltid i alle fall litt fremskytende. Hos de brede og flate artene når gjerne framhjørnene like langt fram som hodet. Sidekantene er mer eller mindre bredt avsatt. Dekkvingene er sterkt punktert, og har ofte opphøyde lengdelister. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen, men er tvert avkuttet. Beina er slanke og forholdsvis korte, med fem-leddete føtter. Larvene er sylindriske, tynnhudete, marklignende, lyse på farge. Framkropp (thorax) leddene har tydelige, mørke ryggplater (tergitter), hodekapselen er også mørk.
Levevis Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De finnes i død vegetasjon, død ved, i sopp (særlig poresopper), også noen arter på tørre, lagrede matvarer. Peltis grossa lever i død ved, særlig i lite menneskepåvirket skog (urskog). Disse billene er brede og flate og når de klekkes etterlater de seg karakteristiske, flate flygehull (som en myntinnkast-slisse lagt på siden). I dag er de utryddingstruet fordi moderne skogbruk har ødelagt de fleste av deres levesteder.
Fossiler Det er beskrevet en god del arter i denne familien fra fossiler, tilbake i alle fall til kritt-tiden.
Utbredelse Slekten har en holarktisk utbredelse. I Norge er storgnagbille (Peltis grossa) kjent fra noen få lokaliteter i Vestfold og Telemark, den er vurdert som sterkt truet (EN) i Norge besøkt 17.10. 2022.
Systematisk inndeling
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Gruppen (infraorden) Cucujiformia Overfamilien gnag- og maurbiller, Cleroidea Familien gnagbiller, Trogossitidae (=Ostomidae) Underfamilien skjoldgnagbiller, Peltinae Kirby, 1837 - noen ganger regnet som en egen familie Gruppen Peltini Slekten Peltis Müller, 1764 - holarktisk Peltis ciliata Murray, 1867 Peltis colobicoides Fairmaire, 1868 Peltis columbiana Casey, 1924 Peltis crenata Murray, 1867 Peltis gigantea Reitter, 1882 Peltis fraterna (Randall, 1838) storgnagbille, Peltis grossa (Linnaeus, 1758) - i Norge Peltis jakowlewi (Semenov, 1891) Peltis moniliata Pascoe, 1872 Peltis pippingskoeldi Mannerheim, 1852 Peltis septentrionalis (Randall, 1838) Peltis squamulata Gebler, 1830 Peltis valida †Peltis antehercynica Kolibáč et al., 2016 †Peltis constulata von Heyden, 1862 †Peltis laminata Wickham, 1910 †Peltis minuscula Piton, 1935 †Peltis tricostata Heer, 1847
Referanser
Kilder Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki,
Eksterne lenker Atlas of bark-gnawing beetles (Trogossitidae) of Russia - engelsk tekst, med bildegalleri.
Kategori:Biller formelt beskrevet i 1764 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Otto Friedrich Müller Kategori:Gnagbiller