Bergens Riksmålsforening ble grunnlagt den 20. april 1900. Formålet var å "verne riksmålet" som det het i stiftelsesinnbydelsen. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var sterkt engasjert for riksmålet og fikk gjennomslag for at det skulle hete riksmål.
Samnorsk og språkstrid I den norske språkstriden var ikke forkjemperne for nynorsk fornøyd med å fremme sitt eget språk, men ville gjøre nynorsk til «einaste mål i landet».
Etter rettskrivningsreformen i 1917 ble den politiske målsetningen en språklig samling «på norsk folkemåls grunn» eller samnorsk. Samnorskpolitikkens formål var var å sammensmelte riksmål (senere bokmål) og landsmål (senere nynorsk) til ett norsk språk. Bergens Riksmålsforening var ivrig engasjert i motstanden mot samnorsken.
Bergens Riksmålsforening engasjerte seg sterkt i språkpolitikken og var på sitt største i mellomkrigstiden med medlemmer. Da det ble foreslått at byens navn skulle endres fra Bergen til Bjørgvin den 18. juni 1929, arrangerte foreningen et protestmøte på Festplassen som samlet . Dette var det største folkemøte i byens historie til da.
Bergens Riksmålsforening tok også initiativet til å etablere to restauranter, Dikterstuene. De skulle være en motvekt til målfolkets kaffistover. Dikterstuene A/S ble stiftet i 1923, og spisestedene Holbergstuen og Wesselstuen åpnet i henholdsvis 1927 og 1956.
Dikteren Arnulf Øverland ble formann for Riksmålsforbundet i 1947. Under hans ledelse ble det besluttet å arbeide for fri språkutvikling og ikke mot nynorsken, og siden har det vært slik.
Språkfred med støtte til språkutvikling og kultur Vogt-komiteen også kalt «språkfredskomiteen», avga sin innstilling i 1966. Komiteens arbeid ledet til opprettelsen av Norsk språkråd i 1972 og nedtoning av arbeidet for samnorsk. I 1997 ble samnorsklinjen ytterligere nedtonet, da Stortingsmelding 13 (1997-98) fastslo at: «Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre aktuell.» Først i 2002 ble samnorsklinjen endelig forlatt.
Riksmålet normeres av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur som ble grunnlagt i 1953. Akademiet utgir Det Norske Akademis ordbok som bygger på Norsk Riksmålsordbok. Normeringen har medført at det i dag er så små forskjeller mellom riksmål og moderat bokmål at man kan hevde at de er sammensmeltet.
Bergens Riksmålsforenings Fond Bergens Riksmålsforenings Fond ble opprettet i 1985 opprettet med en kapital på 5 millioner. Kapitalen kom i forbindelse med salget av Bergens Riksmålsforenings andel av Dikterstuene AS samme år. Fondet ble etablert som en egen stiftelse. Styret oppnevnes i dag av henholdsvis Bergens Riksmålsforening, Bergen Næringsråd og Det Nyttige Selskab. Fondets formål er å støtte riksmålsaken og kulturelle tiltak til beste for Bergen by. Fondet har siden opprettelsen støttet er rekke kulturelle tiltak med til sammen over 8 millioner kroner de siste tyve år. Det er gitt bidrag til Festspillene i Bergen, Den Nationale Scene, Studentersamfunnet i Bergen og mange hundre bokutgivelser, konserter og andre kulturtiltak.
Referanser