thumb|Kommunegården med Sandvikselva i forgrunnen thumb|Gulveis er Bærums kommuneblomst Bærum er en kommune i Akershus fylke og Osloregionen i Norge. Bærum har vært del av Akershus siden middelalderen og har inngått i Akershus len, Akershus stiftamt, Akershus amt og Akershus fylke. Bærum er Norges femte største kommune etter innbyggertall og er et forstadsområde vest for Oslo der de tettbebyggede delene av kommunen inngår i det sammenhengende byområdet Oslo. I tillegg til Oslo grenser Bærum i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, og har i sørøst kystlinje til Indre Oslofjord med grense til Nesodden. Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, Oslo lagsogn, Oslo politidistrikt og Borgarting lagmannsrett.
Opprinnelig lå Bærum mellom Akershus-kommunene Asker i vest og Aker i øst; Aker ble innlemmet i Oslo i 1948. Bærum var historisk del av Asker prestegjeld, men fikk etterhvert status som eget kirkesogn og dette sognet fikk status som kommune i 1837. Sammen med nabobygda Asker omtales Bærum gjerne som Asker og Bærum, som etter overføringen av Aker til Oslo i 1948 manglet landgrense til resten av Akershus.
Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå.Stadig flere med høyere utdanning, Statistisk sentralbyråHvor rike er folk i din kommune? , Nettavisen Ifølge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03 % av innbyggerne.http://www.dagbladet.no/2011/10/21/nyheter/skatt/skattelister/18702652/
Etymologi Navnet Bærum kommer av det norrøne Bergeimr som er satt sammen av ordene berg og heim.
Naturgeografi Geologi I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for osloområdet – rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).
Vann og vassdrag Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.
Innsjøer Østernvann Dælivannet Bogstadvannet ligger og i Oslo Engervannet Stovivannet Burudvann Aurevann Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker. Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50 %, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.
Fjell Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (552 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller meste av indre Oslofjord.
Klima
Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.eklima.no
Flora og fauna Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003. Det er en gul blomst som ofte blir funnet på store gressletter. thumb|Kolsåstoppen
Øyer
De viktigste øyene i kommunen er:
Snarøya Borøya Grimsøya Gåsøya Kalvøya Ostøya (også kjent som Oustøen)
Som ellers i Oslofjorden er det mange mindre holmer og skjær rundt disse øyene.
Demografi
Bærum er Akershus' mest folkerike kommune og Norges 5. største kommune, men kun den 13. største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse. Kommunens tettsteder dekker 37 % av arealet. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Slependen-Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygging oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1980- og 1990-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.
Historie Etter andre verdenskrig økte befolkningen i Bærum med nesten på mindre enn en generasjon. I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig. Bærum ble av mange fortsatt sett på som en bygd, men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.
I perioden før 1950 hadde Bærum kommune arbeidet aktivt med å få boliger til alle. Størrelse og pris var derfor styrt av kommunen. I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke personer bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.
I 1950-årene ble det utarebeidet reguleringsplaner om hvilke områder som det skulle bygges ut. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen frem et forslag om å bygge ut Sandvika til å bli et sentrum for handel og industri. Også at flere sentra ble opprettet.
Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.
Tallet på folk i jordbruk, skogbruk og fiske sank betydelig i årene etter andre verdenskrig. Det samme gjorde andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk, som hadde sitt høydepunkt rett etter krigen.
På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget. Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.
Politikk og administrasjon
Administrativ inndeling Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.
Folkemengde i delområdene i Bærum (2005) Delområde Folkemengde Nadderud Østerås-Eiksmarka Hosle nord Voll Grav Hosle sør Jar Lysaker Snarøya Stabekk Høvik Løkeberg-Blommenholm Haslum Østre Bærumsmarka Sandvika-Valler Jong Slependen (inkl. Tanum) Dønski-Rud Kolsås Rykkinn Kirkerud-Sollihøgda Bærums Verk Lommedalen Uoppgitt/uten bosted Totalt
Politikk Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Bærum. thumb|250px|Klokketårnet til Bærum rådhus Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune.
Kommunestyrevalget 2023
Ordfører og vara
Ved grunnleggelsen av Bærum ble Elias Smith kommunens første ordfører og var så frem til 1845. Bærum har nærmest utelukkende hatt politikere fra partiet Høyre i posisjon som ordfører og varaordfører siden etter annen verdenskrig. Unntaket var i perioden fra 1946 til 1951 da det var Leif Andreas Larsen som var ordfører (Arbeiderpartiet). Willy Greiner satt som ordfører fra 1968 til 1979, da med Victor Hellern, Helge Sigvard Lie og Halvor Stenstadvold som varaordførere. Sistnevnte tok over som ordfører på slutten av 1970-tallet. De ti neste årene var Gunnar Gravdahl ordfører frem til 1991, da med Odd Reinsfelt som vara. Reinsfelt ble deretter ordfører og satt i over 19 år med denne posisjonen inntil Lisbeth Hammer Krog tok over som ordfører etter kommunestyrevalget i 2011. Under Reinsfelt satt Aud Voss Eriksen, Helge Høva, Kari Johanne Langeland og Krog selv som varaordførere etter tur. Med unntak av Høva (FrP) har de alle representert partiet Høyre. Ved valget i 2011 fikk Høyre over halvparten av alle stemmer, en partioppslutning kun slått av nabokommunen Asker ved samme valg.
Dagens ordfører og varaordfører Ordfører: 2011– Lisbeth Hammer Krog (1961–) (H) Varaordfører: 2023– Haakon Kvenna Veum (1991–) (H)
Næringsliv Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste arbeider på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette inkludere også en del på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Cisco Systems (tidligere Tandberg). I området er det også en rekke bedrifter innenfor energibranjsen som kraftbørsen Nordpool, Statkraft, Lundin og kraftomsetningsselskapene Telinet Energi og Agva Kraft. På Fornebu ligger hovedkvarterene til Telenor, Ventelo, Aker Solutions, Norwegian Air Shuttle og Norske Skog. Her har også Equinor bygget et nytt, regionalt hovedkvarter for Østlandet (2013).
Naturressurser I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum død lenke , og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn. På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.
Samferdsel E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen. Snøbrøyting er satt bort til kontraktører, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner. Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen, Røabanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.
Samfunn Ifølge en kommuneundersøkelse utført av Dagbladet er Bærum blant landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling og også en av de beste stedene for unge å vokse opp.http://www.dagbladet.no/2011/09/09/nyheter/valg11/politikk/innenriks/valg_2011/18030964/ Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.
Kirker i Bærum Østerås kirke Eiksmarka kirke Haslum kirke Jar kirke Høvik kirke Snarøya kirke Kilentunet kapell Tanum kirke Bryn kirke Haslumseter kapell Helgerud kirke Lommedalen kirke
Utdanning Det finnes en rekke skoler i Bærum, både offentlige og private. Det er i alt 43 offentlige grunnskoler (barneskole og/eller ungdomsskole) og noen private, deriblant Bærum Montessoriskole, Steinerskolen,
NRG-U. og NTG-U
Det finnes åtte offentlige videregående skoler i Bærum; Dønski, Eikeli, Nadderud, Rosenvilde, Rud, Sandvika, Stabekk og Valler. I tillegg finnes Norges Realfagsgymnas, Norges Toppidrettsgymnas og Steinerskolen. Folkeuniversitetet har en avdeling i Sandvika.
Media Lokalavisen Budstikka (Asker og Bærums Budstikke frem til 2004) ble grunnlagt i 1898. Avisen hadde 10 732 digitale og 10 731 papirabonnementer i 2021https://www.budstikka.no/budstikka-eies-na-av-amedia-vi-er-stolte/s/5-55-1058085 og ble av Mediebedriftenes Landsforening kåret til «Årets mediehus» i 2019.https://www.mediebedriftene.no/konkurranser/arets-mediepriser/vinnere-arets-avis/
Kultur thumb|250px|Henie Onstad kunstsenter