Ulike kalendere i Antikkens Hellas begynte i de fleste bystatene mellom høsten og vinteren, bortsett fra den athenske, som begynte om sommeren.
Grekerne, så tidlig som Homer (800 f.Kr.), ser ut til å ha vært kjent med inndelingen av året i de tolv månemånedene, men ingen innskutt måned (Embolimos) eller skuddag er nevnt. Tolv månemåneder gir et år med 354 dager. Uavhengig av inndelingen av en måned i dager, ble den delt inn i perioder i henhold til månens faser. Hver av bystatene i antikkens Hellas hadde sin egen kalender som var basert på månens syklus, og de ulike religiøse høytidene tilknyttet årstidene.
Grekerne tilskrev hver dag i måneden en annen enhet, for eksempel at den syvende dagen i hver måned var dedikert til Apollo. Navnene på månedene, og hvilken måned som begynte året, skilte seg mellom statene. I noen stater hadde ikke de enkelte månedene navn, men skilte dem bare bare numerisk, som den første, andre, tredje, fjerde måneden, osv. En annen måte som lærde holdt tid på ble omtalt som Olympiaden. Dette betydde at de olympiske lekene nettopp hadde funnet sted, og i henhold til fireårsperioden ville lekene ikke avholdes før om tre år. Av primær betydning for gjenoppbyggingen av den regionale greske kalendere er kalenderen til Delfi, på grunn av de mange dokumentene som finnes der som registrerer frigivelse av slaver, hvorav mange er datert både i delfisk og i annen en regional kalender.
I det andre århundre fvt. begynte de antikke greske kalenderne å ta i bruk et numerisk system for å navngi måneder. Det er teoretisert at dette var mer for ensartethet på tvers av regionene enn for å sekularisere kalenderen. De nye numeriske kalenderne ble også opprettet i regioner som er forbundet fra ligaene Fokis, Ozolia Lokris og Akhaia.
Nedenfor er det gjengitt detlajer om fjorten regioner i den antikke greske verden og deres årlige kalender. Kalenderne var et utelukkende lokalt fenomen, brukt til å regulere bystatens indre anliggender, med liten relevans for omverdenen. Forskjellen mellom disse nabokalenderne reflekterte kanskje den tradisjonelle fiendtligheten mellom samfunnene. Hadde boiotianerne snakket en jonisk dialekt, den som ble brukt i Athen, ville det vært overlapp i månedsnavnene. Et eksempel er øya Delos, der kalenderen delte fire av tolv månedsnavn med Athen, men ikke på de samme stedene i året. Der, selv om øya var under en viss grad av athensk kontroll fra rundt 479 til 314 fvt, startet året, som hos boioterne, midtvinters.
I de følgende tabellene er månedsnavnene skrevet med athenske greske bokstaver, og ikke nødvendigvis hvordan de ble stavet i byen de ble brukt i. Ordenstallskolonnen er mest for referanse, og gjenspeiler ikke nødvendigvis startdatoen, som for noen byer er ikke kjent. Ikke alle kalenderne er like kjente, og tillit og usikkerhet er diskutert under individuelle overskrifter nedenfor. Kalendere endret seg fra tid til annen og fra bystat til bystat på uregelmessig basis.
Aitolisk Månedene i den aitoliske kalenderen har blitt presentert av Daux (1932) basert på argumenter av Nititsky (1901) basert på synkroniseringer i frigivelsesdokumenter funnet i Delfi (datert til det 2. århundre fvt). Den innskutte måneden var Dios, attestert som Dios embolimos i SEG SVI 344, tilsvarende delfisk Poitropoios ho deuteros. Måneden Boukatios tilsvarer delfisk Daidaforios, mens delfisk Boukatios er aitolisk Panamos. Rekkefølgen av måneden er sannsynlig. Dessverre er det ingen praktisk tabell som beskriver synkroniseringene, da det gis én inskripsjon for alle månedene. Den eneste måneden som har et enkelt dokument som beskriver det, er den ellevte måneden, sammenlignet med de andre tallrike dokumentene for resten av kalenderen. Den aitoliske kalenderen ble brukt over hele ligaen, og i tillegg kunne man finne den aitoliske kalenderen i bruk over det vestlige sentrale Hellas inntil ligaen ble oppløst rundt det andre århundre fvt.. + Månemånedene i Aitolia 1 Prokúklios 2 Athanaíos 3 Boukátios 4 Diós 5 Euthaíos 6 Homolṓios 7 Hermaíos 8 Dionúsios 9 Agúeios 10 Hippodrómios 11 Laphraíos 12 Pánamos
Argolisk + Månemånedene i Argos 1 Ermaíos 2 Ayios 3 Ardios 4 Gamos 5 Erthaíeos 6 Pánamos 7 Téleos 8 Kárneios 9 Agriánios 10 Ardamítis 11 Amúklaios 12 Abellaíos
Attisk Den attiske kalenderen, ellers kjent som den athenske kalenderen, er en av de mest kjente regionene i dag. Det er mange artikler som kan beskrive hva månedene heter og hvordan kalenderen ble bekreftet. Den attiske kalenderen besto av tolv måneder av tjueni eller tretti dager, omtrent som kalenderen nå. Noen ganger var den attiske kalenderen tretten måneder og hadde et mellomkalenderår for å holde festivalene på linje med de forskjellige årstidene. I tillegg ble det lagt til ekstradager for å få festivalene tilpasset månesyklusen.
Året var ment å begynne med den første observasjonen av nymåne etter sommerens solverv. Ideelt sett ville solverv inntreffe mot slutten av Skirophorion, årets siste måned.
Det nye året ville da begynne dagen etter at den første sigden av nymånen ble sett (eller antatt å bli sett). Forholdet mellom disse to hendelsene, solverv og nymåne, er variabel, så datoen for det nye året (i forhold til en gregoriansk dato) flytte seg med opptil en måned.
Denne koblingen av sol- og måneår definerer kalenderen som lunisolar. Fordi 12 månemåneder er omtrent 11 dager kortere enn et solår, fjerner bruk av en ren månekalender (som den islamske) enhver sammenheng mellom månedene og årstidene, noe som får månedene til å krype bakover over årstidene. Ved å knytte starten av året til sommersolverv tvang athenerne månedene til å forholde seg, med en viss elastisitet, til årstidene.
For å håndtere forskjellen på 11 dager mellom 12 månemåneder og 1 solsyklus, da det ble bedømt at månedene hadde sklidd nok tilbake (omtrent hvert tredje år), ble det satt inn en ekstra måned, som førte til et skuddår med omtrent 384 dager i seg. Den ekstra måneden ble oppnådd ved å gjenta en eksisterende måned slik at samme månedsnavn ble brukt to ganger på rad. Den sjette måneden, Poseideon, er hyppigst nevnt som måneden som ble gjentatt; månedene 1, 2, 7 og 8 (Hekatombaiōn, Metageitniōn, Gameliōn og Anthesteriōn) er imidlertid også attestert som doblet.
Ulike sykluser eksisterte for å finne ut nøyaktig hvilke år som trengs for å legge til en trettende måned. En nitten års syklus, meton-syklus, ble utviklet i Athen av astronomene Meton og Euktemon (kjent for å være aktiv i 432 fvt), kunne har blitt brukt til å mønstre innsetting av skuddår for å holde måne- og solårene på linje med en viss nøyaktighet. Det er imidlertid ingen tegn til at noe slikt system faktisk ble brukt i Athen, hvis kalender ser ut til å ha blitt administrert på ad hoc-basis.
Festivalkalender Med festivalversjonen av kalenderen ble månedene oppkalt etter sjefen for festivalen som tilsvarte månesyklusen. Årene ble også oppkalt etter Archon som hadde tjenestegjort det året ( dvs. Eponymos Archon).
Månedene som hadde tretti dager i seg ble referert til som hele måneder, mens månedene med tjueni dager ble referert til som hule måneder. Dette var på grunn av månesyklusen, og at to månesykluser til sammen er omtrent 59,06 dager.
Athenske festivaler ble delt mellom rundt 80 årlig tilbakevendende feiringer og et sett med månedlige helligdager samlet rundt begynnelsen av hver måned. De var ofte gudenes fødselsdager, og grekerne tenkte på fødselsdager som en månedlig snarere enn en årlig gjentakelse. Hver måned var dagene 1–4 og 6–8 hellige for bestemte guder eller guddommelige enheter, noe som utgjør rundt 60 dager i året:
Dag 1: Nymåne, Noumenia. Dag 2: Agathos Daimon Dag 3: Athenes fødselsdag Dag 4: Herakles, Hermes, Afrodite og Eros Dag 6: Artemis' fødselsdag Dag 7: Apollons fødselsdag Dag 8: Poseidon og Thesevs
Månedlige og årlige festivaler ble vanligvis ikke tillatt å falle på de samme dagene, så hver festivalmåned hadde en åpningsfase med nøyaktig tilbakevendende praksis og feiringer, mens det i hoveddelen av hver måned var en unik tidsplan med festivaldager.
+ Månemåneder i Athen 1 Hekatombaiṓn juli–august 2 Metageitniṓn august–september 3 Boedromiṓn september–oktober 4 Pyanepsiṓn oktober–november 5 Maimakteriṓn november–desember 6 Poseideṓn (later ) dedember–januar 7 Gameliṓn januar–februar 8 Anthesteriṓn februar–mars 9 Elapheboliṓn mars–april 10 Mounichiṓn (later ) april–mai 11 Thargeliṓn mai–juni 12 Skirophoriṓn juni–juli
Sivil kalender Ved siden av festivalkalenderen hadde den attiske kalenderen også en sivil kalender.
Som jonere hadde athenerne vært inndelt i fire stammer. Selv om stammene aldri ble avskaffet, var en av nøkkelreformene ved opprettelsen av demokrati etter 506 fvt å fordele borgere under et nytt system med ti stammer for å prøve å sikre jevn deltakelse over hele samfunnet. Fra da av ble tallet ti et slags kjennetegn for demokratiet, ettersom så mye borgeraktivitet ble utført gjennom de ti stammene. (For eksempel de 10 generalene som leder de 10 regimentene, de 10 settene med offentlige voldgiftsdommere, de 10 forlegningene i Det athenske sjøforbundet og så videre.)
Denne desimalrekkefølgen førte til opprettelsen av en tilleggskalender med ti måneder. Hvert år bidro hver stamme med 50 medlemmer til rådet på 500 (βουλή, boulē) som spilte en viktig rolle i administrasjonen av byen. I en tidel av året var hver stammes femti på vakt, med en tredel av dem i rådssalen til enhver tid som en eksekutivkomité for staten. Deres funksjonstid var kjent som en prytan (πρύτανις) eller statsmåned.
På 500-tallet fvt var kalenderen solbasert ved å ha et år på 365 eller 366 dager uten hensyn til månenfasene. En sannsynlig ordning var at de ti prytaniene ble delt mellom seks måneder på 37 dager etterfulgt av fire måneder på 36 dager.
Fra flere synkroniserte dateringer som overlever, er det tydelig at det sivile året og festivalåret ikke behøvde å begynne eller slutte på samme dager. Det sivile nyttår begynte med 15 dagers slingring til starten av festivalåret. Systemet er kjent fra 420-tallet; om det hadde vært på plass fra begynnelsen av timånederssystemet er ikke klart.
De to kalenderne ble synkronisert i 407 fvt til å starte og slutte på samme dag. Heretter ble det sivile året arrangert som følger:
Måned 1–4 varte i 36 dager (39 dager i skuddår?) Måned 5–10 varte i 35 dager (38 dager i skuddår?)
I år med en ekstra måned i festivalkalenderen, ble de sivile månedene sannsynligvis forlenget til 39 og 38 dager, en metode som ville ha opprettholdt balansen mellom stammene. Bevis mangler imidlertid.
I den makedonske perioden (307/306 – 224/223 fvt), med tolv stammer (og prytanier), viser overleveringer at måneden og prytaniene ikke var sammenfallende, og at generelt hadde de seks første prytaniene 30 dager og de siste seks hadde 29 dager, og at i et innskutt år er de 384 dagene likt inndelt.Meritt, B. D. The Athenian Year. Berkeley, 1961. Kapittel 6
I perioden med tretten fyle (224/223 – 201/200 fvt) ville det forventes at prytaniene og månedene i et innskutt år må ha vært ganske jevnt fordelt, og at et ordinært år ville vært bygd opp av tre prytanier på 28 dager etterfulgt av ti prytanier på 27 dager, men det er sterke indisier for at den første prytanien vanligvis hadde 27 dager. Meritt, 1961: Kapittel VII
De sivile månedene hadde ikke navn, men ble nummerert og angitt i forbindelse med navnet på den presiderende stammen (som var bestemt ved loddtrekning ved utløpet av forgjengernes periode, uten pekepinn om årstid). Dagene ble nummerert i en enkel rekkefølge, fra 1 til totalt antall dager for den måneden.
En av hovedrollene til den sivile kalenderen var å plassere de fire forsamlingene som skulle holdes hver prytanie. Om mulig ble det ikke holdt forsamlingsmøter på festivaldagene, inkludert de månedlige festivaldagene gruppert ved starten av hver måned.