Eurovision Song Contest 1963 var den åttende utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i London i Storbritannia, etter at fjorårsvinner Frankrike takket nei til arrangøroppdraget. I stedet steppet BBC inn og arrangerte finalen lørdag 23. mars 1963 i BBC Television Centre. Som i 1960 var Katie Boyle programleder.
I alt 16 land deltok i finalen; samme antall som de to foregående årene. EBU innførte dette året nok et nytt poengsystem. Nå skulle hver jury gi 1–5 poeng til sine fem favorittsanger, i stedet for tre favorittsanger som året før.
Danmark vant sin første seier med «Dansevise», fremført av Grethe og Jørgen Ingmann. Dette var første gang et nordisk land vant konkurransen, og første gang en duo vant. Avstemningen var rotete fordi Norge avleverte feil jurypoeng under avstemningen. Feilen gjorde at Norge måtte kalles opp på nytt på slutten av avstemningen, da Sveits ledet med to poeng. Da de korrekte norske stemmene kom inn, gikk Danmark forbi Sveits. Norge ble i etterkant av konkurransen anklaget for å ha hjulpet et naboland til seier, og Sveits protesterte på resultatet. NRK understreket at de norske stemmene var korrekte, og resultatet ble stående. Italia ble nummer tre, vertslandet Storbritannia nummer fire, mens Frankrike og Luxembourg delte femteplassen.
Mens Danmark vant, havnet resten av Norden i andre enden av resultatlisten; Norge, Sverige og Finland endte alle sist uten poeng. Norge ble representert av Anita Thallaug og låten «Solhverv».
Bakgrunn venstre|miniatyr|BBC Television Centre i 2009. Etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 1962, var det i utgangspunktet Frankrike som skulle arrangere konkurransen. Men etter å ha arrangert både i 1959 og 1961, takket Frankrike nei til arrangørjobben. I stedet trådte Storbritannia inn som vert, slik de også hadde gjort i 1960. Storbritannia skulle også gjøre det samme i 1972 for Monaco, i 1974 for Luxembourg og i 2023 for Ukraina.
BBC la konkurransen til BBC Television Centre i White City i London. Senteret åpnet i 1960.
Programleder var også denne gang skuespilleren og tv-vertinnen Katie Boyle. Hun ledet finalen da BBC arrangerte Eurovision Song Contest 1960.
Format Hvert deltakerland deltok via en kringkaster som var medlem av EBU. Landene stilte med ett bidrag hver, og dette skulle fremføres av en solist eller en duo. Det var med andre ord ikke tillatt med flere enn to artister på scenen.
Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning i november året før, og som i 1960 ble Storbritannia trukket til å starte showet, mens Luxembourg avsluttet. Norge ble trukket til å starte som nummer fem. Prøvene startet torsdag 21. mars, to dager før konkurransen.
Nok en gang endret EBU jury- og poengsystemet. Vinneren ble kåret gjennom juryavstemning, der hvert land hadde en jury med 20 medlemmer. Hvert jurymedlem ga henholdsvis 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittsanger. Deretter ble medlemmenes poeng lagt sammen, og førsteplassen ble tildelt 5 poeng fra juryen, andreplassen 4 poeng, tredjeplassen 3 poeng, fjerdeplassen 2 poeng og femteplassen 1 poeng. Jurymedlemmene var nødt for å avgi stemme, og de kunne ikke stemme på sitt eget land. Jurymedlemmene skulle være lekfolk, og ikke profesjonelle musikere, utgivere eller komponister.
Deltakende land og bidrag Deltakerantallet holdt seg på 16 land – de samme landene som de to foregående årene. Oversikt over deltakere, låtskrivere, tekstens språk og oversatt tittel til norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland. LandKringkasterArtistSangKomponistTekstforfatterSpråkNorsk oversettelseBRTJacques Raymond«Waarom?»Hans FlowerWim BrabantsNederlandskHvorfor?DRGrethe og Jørgen Ingmann«Dansevise»Otto FranckerSejr Volmer-SørensenDansk–YleLaila Halme«Muistojeni laulu»Börje SundgrenFinskMine minners sangRTFAlain Barrière«Elle était si jolie»A. Migiani, Alain BarrièreFranskHun var så vakkerRaiEmilio Pericoli«Uno per tutte»Tony RenisAlberto Testa, Giulio RapettiItalienskÉn for alleJRTVice Vukov«Brodovi»Mario NardelliKroatiskSkipCLTNana Mouskouri«À force de prier»Raymond BernardPierre DelanoëFranskI kraft av en bønnTMCFrançoise Hardy«L'amour s'en va»Françoise HardyFranskKjærligheten forsvinnerNTSAnnie Palmen«Een speeldoos»Pieter GoemansNederlandskEn spilledåseNRKAnita Thallaug«Solhverv»Dag KristoffersenNorsk–TVEJosé Guardiola«Algo prodigioso»Fernando García MorcilloCamillo Murillo JaneroSpanskNoe strålendeBBCRonnie Carroll«Say Wonderful Things»Philip GreenNorman NewellEngelskSi herlige tingSRG SSREsther Ofarim«T'en va pas»Géo VoumardÉmile GardazFranskIkke draSRMonica Zetterlund«En gång i Stockholm»Bobbie EricssonBeppe WolgersSvenskEn gang i StockholmHR for ARDHeidi Brühl«Marcel»Charly NiessenTysk–ORFCarmela Corren«Vielleicht geschieht ein Wunder»Erwin HalletzPeter WehleTysk, engelskKanskje skjer et under
Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iRonnie Carroll1962
Sendingen Som i 1960 var Katie Boyle programleder også dette året. Showet ble overført direkte fra BBC Television Centre i London lørdag 23. mars 1963 fra klokken 21.00 til 22.35 britisk tid (23.00–00.35 norsk tid). London varte i 1 time og 35 minutter.miniatyr|Grethe og Jørgen Ingmann skaffet Danmark sin første seier. Her fra den danske finalen. Foto: Jacob MaarbjergBBC gjorde dette året en vri på produksjonen og sendte parallelt fra to studioer. I det ene studioet var programleder Katie Boyle, publikum og poengtavlen. Orkesteret og artistene opptrådte i et nærliggende studio. I motsetning til årene før og etter, tok BBC i bruk boom-mikrofoner på lange stativer, tilsvarende det som brukes i film- og serieproduksjoner. Mikrofonene var derfor ikke synlige i tv-ruten, og for seerne kunne det derfor se ut som om artistene mimet vokalen. Dette var imidlertid ikke tilfelle, og alle artistene sang direkte. BBC brukte også ulike bakgrunner og kulisser for å skape et nytt inntrykk og en ny ramme til hver sang. Norske Anita Thallaug gikk for eksempel opp en liten trapp og fremførte «Solhverv» på en liten plattform, omkranset av fire stolper. Thallaug stilte i en kjole som var tegnet av designeren Per Lekang.
BBC hadde også produsert egne «videopostkort», 30-sekunders videosnutter der barne-tv-figurene Pinky and Perky figurerte. Filmsnuttene var ment å vises mellom sangene, men BBC droppet ideen kort tid før finalen. Tradisjonen med postkort-filmer startet først i 1970.
Blant artistene var kjente navn som Nana Mouskouri, Esther Ofarim, Monica Zetterlund og Françoise Hardy. Norge var representert av sangeren Anita Thallaug.
Avstemningen Etter de 16 landene hadde fremført sangene sine, opptrådte den svenske sirkusduoen Ola & Barbro i pausen. Deretter kalte Katie Boyle opp de 16 juryene i tur og orden. Det var flere endringer i stemmesystemet dette året. For første gang avga landene poeng i samme rekkefølge som startrekkefølgen på scenen. Tidligere hadde man snudd startrekkefølgen ved avstemningen, slik at det landet som opptrådte sist, også var det første til å avgi sine stemmer.
Også stemmesystemet var endret. Hvert land hadde dette året en jury på 20 medlemmer. Medlemmene kunne stemme på sine favorittsanger, unntatt sangen fra sitt eget land. Det landet som fikk flest stemmer fra jurymedlemmene, fikk 5 poeng. Den som fikk nest flest stemmer, fikk 4 poeng, og så videre ned til 1 poeng. Hvert land ga dermed 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittbidrag. Avstemningen ble svært spennende, og en rekke land kjempet om seieren. Mot slutten lå Danmark og Sveits et lite hode foran de andre landene, og Danmark vant til slutt, bare to poeng foran Sveits.
Første nordiske seier Dette var Skandinavias og Nordens første seier, og «Dansevise» tok seg inn på singellistene i flere land. Blant annet nådde den en syvendeplass på norske VG-lista, og dette var første gang en Eurovision Song Contest-vinner endte opp på VG-lista. «Dansevise» nådde også i Tyskland og i belgiske Vallonia. I Danmark fantes det i 1963 ingen offisiell singelliste, men radioprogrammet Top20 på Danmarks Radio hadde låten på sin toppliste i rundt ett år etter finalen.
Norges bidrag miniatyr|Anita Thallaug sang Norge inn til sin første sisteplass. Foto: Rigmor Dahl Delphin Norge deltok i konkurransen for fjerde gang. I den norske finalen 10. februar 1963 vant «Solhverv» en suveren seier. Sangen var skrevet av Dag Kristoffersen og ble fremført av Jan Høiland med lite orkester og Nora Brockstedt med Kringkastingsorkestret. Brockstedt kunne ikke reise til London, siden hun allerede hadde takket ja til en landsomfattende turné sammen med Jens Book-Jenssen. Ryktene ville imidlertid ha det til at Brockstedt ikke likte låten og fryktet en dårlig plassering i London, og til slutt valgte NRK Anita Thallaug til å representere Norge.
Norsk presse var negativ til kvaliteten på de norske låtene. Aftenposten kommenterte at den norske finalen hadde «et visst gammelmodig preg» og la til at «samtlige fem komposisjoner kunne like gjerne vært skrevet for tredve år siden». VG var også lite imponert og konkluderte med at finalen «bragte fem melodier uten særlige vinnersjanser i den europeiske finale i London».
Pressen skulle også få rett, for det norske bidraget imponerte ingen av de europeiske juryene. Da avstemningen var ferdig, sto Norge igjen uten poeng sammen med Finland, Sverige og Nederland. Dette var Norges første sisteplass i konkurransen. Nederland ble også det første landet til å få null poeng to år på rad.
Øivind Bergh dirigerte BBC-orkesteret under Norges fremføring, mens journalist og sportskommentator Øivind Johnssen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet og NRK Radio. Egentlig skulle Odd Grythe ha kommentert, men Grythe hadde så mange samtidige oppdrag at han måtte si nei til kommentatorjobben. I stedet fikk Johnssen oppdraget og dro over til London for å kommentere.
Roald Øyen leste de norske poengene fra NRK Marienlyst i Oslo. Den norske juryen stemte slik: PoengLand54321
Resultat Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre. Startnr.LandArtistSangPlassPoeng01Ronnie Carroll«Say Wonderful Things»42802Annie Palmen«Een speeldoos»13003Heidi Brühl«Marcel»9504Carmela Corren«Vielleicht geschieht ein Wunder»71605Anita Thallaug«Solhverv»13006Emilio Pericoli«Uno per tutte»33707Laila Halme«Muistojeni laulu»13008Grethe og Jørgen Ingmann«Dansevise»14209Vice Vukov«Brodovi»11310Esther Ofarim«T'en va pas»24011Alain Barrière«Elle était si jolie»52512José Guardiola«Algo prodigioso»12213Monica Zetterlund«En gång i Stockholm»13014Jacques Raymond«Waarom?»10415Françoise Hardy«L'amour s'en va»52516Nana Mouskouri«À force de prier»813
Poengtavle Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i. Både Norge og Monaco måtte imidlertid avgi stemmene sine på nytt på slutten av avstemningen. DeltakerlandPoenggivende landSumPlass3533335212840132359441232167013213254533543730133523425355542112311545154414434024124541121255221201344101251311542255311224138
Toppoeng Hver jury ga 1, 2, 3, 4 og 5 poeng til sine fem favorittsanger. Her er hvert lands 5-poenger: AntallDeltakernasjonToppoeng fra:5Belgia, Finland, Luxembourg, Nederland, Sverige3Danmark, Monaco, SveitsItalia, Storbritannia, Østerrike2Frankrike, TysklandNorge, Spania1Jugoslavia
Hendelser
miniatyr|Roald Øyen (til venstre) ga de norske poengene i feil rekkefølge og måtte avgi poengene om igjen på slutten av avstemningen. Her sammen med visesanger Vidar Sandbeck i 1966. Foto: Dagfinn Grønoset