Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann»,Hayes, J.L.: A Manual of Sumerian Grammar and Texts (PDF), Enenuru.net fra Bil.ga, stamfar/eldre»Halloran, J.: Sum.Lexicon, s. 33 + Mes/Mesh3, «ung mann»Halloran, J.: Sum.Lexicon, s. 174. Se også The Electronic Pennsylvania Sumerian Dictionary var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i Gilgamesj-eposet, et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig bevart dikt beskrev hans død og begravelse.
I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak.
De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur.
Historiske konge thumb|Akkadisk sylinder for segltrykk fra Girsu (ca. 2340 - 2150 f.Kr.) som viser en mytologisk.Kramer (1961), s. 32–33. Figuren i midten synes å være en gud, kanskje Gilgamesj, som bøyer trestammen til en bue mens han hogger den ned. Under treet kommer en gud fra underverden som rekker et septerlignende objekt til en gudinne.
De fleste historikere er samstemte om at Gilgamesj var en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk.Black & Green (1992), s. 89.Dalley (1989), s. 40.Kramer (1963), s. 45–46.Powell (2012), s. 338. som antagelig styrte en gang i løpet av den tidlige dynastiske periode i Mesopotamia (ca. 2900 – 2350 f.Kr.). Stephanie Dalley, historiker med oldtidens Midtøsten som spesiale, uttalte at «de nøyaktige datoene kan ikke bli oppgitt for livet til Gilgamesj, men historikerne er generelt enige om at de ligger mellom 800 og 2500 f.Kr.» Det er ikke avdekket noen samtidig omtale av Gilhamesj, men i 1955 ble Tummal-inskripsjonen avdekket, en historiografisk tekst på trettifire linjer som hadde blitt skrevet under styret til Ishbi-Erra (ca. 1953 – ca. 1920 f.Kr.), som har spredt betydelig lys over hans regjeringstid. Inskripsjonen gir Gilgamesj æren for å ha bygget murene til Uruk.Mark (2018). Linjene 11 til 15 av inskripsjonen kan oversettes som følgende:
For andre gang falt Tummal i ruiner Gilgamesj bygde Numunburra av Enlils hus. Ur-lugal, sønn av Gilgamesj, gjorde Tummal framragende, brakte Ninlil til Tummal.Kramer (1963), s. 46.
Gilgamesj er også referert til som en konge av kong Enmebaragesi av Kisj, en kjent historisk figur som kan ha levd nær Gilgamesjs egen levetid. I tillegg er Gilgamesj listet som en av kongene av Uruk i Sumers kongeliste. Fragmenter av en episk tekst funnet i Me-Turan (dagens Tell Haddad) forteller at da Gilgamesj død ble han gravlagt under elveleiet. Folket i Uruk avledet strømmen fra Eufrat som passerte Uruk i den hensikt å gravlegge den døde kongen.«Gilgamesh tomb believed found», BBC News 29. april 2003.
Guddommelighet og legender Sumeriske dikt thumb|upright|left|Trollet Humbaba er en av motstanderne som Gilgamesj og hans venn Enkidu kjempet imot i Gilgamesj-eposet. Terrakottaplakett fra gammelbybalonsk periode. thumb|Gilgamesj dreper himmeloksen, en episode i Gilgamesj-eposet. Mesopotamisk terrakottarelieff (ca. 2250—1900 f.Kr.) thumb|Tavle V av Gilgamesj-eposet. Sulaymaniyah Museum, Irak.
Det er sikkert at i løpet av senere i tidlig dynastisk periode ble Gilgamesj dyrket som en gud ved flere steder over hele Sumer. På 2000-tallet f.Kr. tok Utu-hengal, konge av Uruk, til seg Gilgamesj som skytsgud. Kongene av tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.) var særlig glad i Gilgamesj, og kalt ham for deres «guddommelig bror» og «venn». Kong Shulgi av Ur (2029 – 1982 f.Kr.) erklærte seg som sønn av Lugalbanda og Ninsun og som bror av Gilgamesj. I århundrenes løp kan det ha skjedd en gradvis opphoping av fortellinger om Gilgamesj, muligens avledet av de virkelige livene til andre historiske figurer, slik som Gudea, en hersker av Lagusj fra andre dynasti (2144–2124 f.Kr.).Sandars, N.K. (1972): «Introduction», The Epic of Gilgamesh. Penguin. Bønner innrisset på leirtavler er rettet til Gilgamesj som en dommer av e døde i underverden.
I løpet av denne perioden ble det utviklet et stor antall myter og legender rundt firugren Gilgamesj.Kramer (1963), s. 45.George (2003), s. 141. Fem ulike sumeriske dikt forteller om forskjellige bedrifter som Gilgamesj gjorde og som har overlevd fram til i dag. Gilgamesjs første opptreden i litteraturen er antagelig i det sumeriske diktet «Gilgamesj, Enkidu og underverden».Kramer (1961), s. 30.ETCSL 1.8.1.4 Fortellingen begynner med et huluppu-tre, som sumerologen Samuel Noah Kramer har foreslått kan være et piletre,Kramer (1961), s. 33. og som vokser ved breddene av Eufrat.Fontenrose (1980), s. 172. Treet vokser og modnes, men slangen «som kjenner ingen trolldom», Anzû-fuglen, og Lilitu, den sumeriske forløperen til Lilith i jødisk mytologi og folkeminne, alle som tar bolig inni treet, og får Inanna til å gråte av sorg. Gilgamesj, som i denne fortellingen er framstilt som Inannas bror, kommer og dreper slangen og får Anzû-fuglen og Lilitu til å flykte. Gilgamesj følge hogde ned treet og snekret en seng og trone som ble gitt til Inanna.Wolkstein & Kramer (1983), s. 140. Inanna reagerer med å konstruere en pikku og en mikku (antagelig tromme og trommestikker, skjønt teksten gir ingen hentydninger),Kramer (1961), s. 34. som hun gir til Gilgamesj som belønning for hans heltedåd.Wolkstein & Kramer (1983), s. 9. Gilgamesj mistet pikku og mikku og spør hvem som kan skaffe dem.Fontenrose (1980), s. 172–173. Enkidu kommer opp fra underverden for å finne dem,Fontenrose (1980), s. 173. men er ulydig mot underverdens strenger lover og må derfor bli der for alltid. Den gjenværende del av diktet er en dialog hvor Gilgamesj stiller spøærsmål til Enkidus skygge om underverden.
I diktet «Gilgamesj og Agga» beskrives Gilgamesjs vellykte opprør mot hans overherre Agga, konge av bystaten Kisj.ETCSL 1.8.1.1 Diktet «Gilgamesj og Huwawa» forteller hvordan Gilgamesj og hans tjener Enkidu, støttet med hjelp av femti frivillige fra Uruk, beseiret monsteret Huwawa, et troll utnevnt av guden Enlil, gudenes hersker, som vokter av sederskogen.Fontenrose (1980), s. 167.ETCSL 1.8.1.5 Huwawa har en «drages tenner, en løves fjes, brøler som stormens oversvømmelse, en kjeft som ild; hans pust [er] død; ingen [kan] unnslippe ham.» Gilgamesj og hans femti frivillige hogde seg gjennom sju sedertrær for å komme til Huwawas kammer hvor de omringet ham.Fontenrose (1980), s. 168. Gilgamesj rammet Huwawa, løsnet tennene hans; Huwawa forsøkte å trygle om nåde til Gilgamesj og solguden Utu, men heltene halshogde ham uansett. Til slutt dømte gudene Enkidu til døden grunnet hans manglende medlidenhet for Huwawa.Black & Green (1992), s. 90
I diktet «Gilgamesj og himmeloksen» dreper Gilgamesj og Enkidu himmeloksen, som har blitt sendt av Inanna for å angripe dem.Tigay (2002), s. 24.ETCSL 1.8.1.2 Handlingsgangen i dette diktet skiller seg betydelig fra tilsvarende scener i det senere akkadiske Gilgamesj-eposet.Tigay (2002), s. 24-25. I det sumeriske diktet synes ikke Inanna å spørre Gilgamesj om å bli hennes gemal slik hun gjør i det senere Gilgamesj-eposet. I tillegg mens hun er opptatt av sin far An om å gi henne himmeloksen, framfor å true med å få de døde til å spise de levende slik hun gjør i det senere eposet, truer hun kun med et ’skrik’ som vil nå fram til jorden. Et dikt kjent som «Gilgamesjs død» er meget dårlig bevart,ETCSL 1.8.1.3 men det synes å beskrive en betydelig offentlig gravferd fulgt av ankomsten av de de døde i underverden. Det er mulig at moderne forskere som har gitt diktet dets (nåværende) tittel kan ha feiltolket det, og at diktet egentlig handler om Enkidus død.
Gilgamesj-eposet thumb|Mulig representasjon av Gilgamesj som dyrenes herre, klemmer en løve i sin venstre arm og en slange i sin høyre hånd. Assyrisk palassrelieff, fra Dur-Sharrukin, nå i Louvre. I henhold til Kramer ble Gilgamesj «den mest fortreffelige helten i oldtiden — en eventyrlysten, modig, men tragisk figur som symboliserte menneskets forgjengelige og endeløse drift for berømmelse, ære og udødelighet.» Ved den gamle babylonske perioden (ca. 1830 – ca. 1531 f.Kr.) hadde fortellinger om Gilgamesjs bedrifter blitt sammenvevd til en eller flere lange epos. Gilgamesj-eposet, den mest fullstendige fortelling om Gilgamesjs eventyr, ble skrevet på akkadisk under den midtre babylonske perioden (ca. 1600 — ca. 1155 f.Kr.) av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni. Den mest fullstendige bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet er nedtegnet på et sett av tolv leirtavler datert til 600-tallet f.Kr., funnet i Ashurbanipals bibliotek i den assyriske hovedstaden Ninive.Rybka (2011), s. 257–258. Eposet er bevart kun i en fragmenert form hvor mange deler av det mangler eller ødelagt. En del forskere og oversettere har valgt å fylle ut disse delene med materialer fra eldre sumeriske dikt eller fra andre versjoner eposet funnet på andre steder i Levanten.