Nils Gustav Wentzel (1859–1927) var en norsk maler.
Wentzels virke som maler strakte seg fra en betydelig innsats under naturalismens gjennombrudd i 1880-årene gjennom nyromantikken til sene år hvor han mest gjentok dekorative vinterlandskap. Kunsthistorikerne ser ut til å være enige om at Wentzels beste bilder er fra hans første, tidlige periode, malt med en påfallende detaljrikdom og presisjon, svarende til de naturalistiske ideene på 1880-tallet. Et karakteristisk eksempel på dette er Snekkerverksted (1881). Det at dette bildet ble refusert av Christiania Kunstforening, regnes ofte som foranledningen til etableringen av den kunstnerstyrte Høstutstillingen. Bildet henger i Nasjonalmuseet, sammen med Frokost (1882) og Frokost II (1885).
Han ble tidlig anerkjent som den fremste i sin generasjon, og fikk etter hvert flere av sine 1880-tallsverk innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Livet var likevel i perioder preget av dårlig økonomi. Han bodde i Kristiania, Paris, Asker, Vågå og Lom.
Liv upright=1.5 |thumb| Snekkerverksted (1881), noen ganger titulert Snekkersvennen, var bildet som ga støtet til Høstutstillingen. Christian Krohg skriver om bildet at «Noen tid etter [at Krohg og Frits Thaulow hadde sett konkylien utstilt hos Cammermeyer] kom en ganske ung mann med blonde lokker ned i pannen inn på vårt atelier og sa at han het Wentzel. Nå, det var altså han med konkylien. Han hadde et bilde med, som han fortalte var refusert i Kunstforeningen, og spurte om vi ikke syntes det var for galt. Jo, det vet Gud vi syntes. Det forestillet en pukkelrygget snekker i sitt verksted. Det eneste som ikke var riktig godt var høvelflisen på gulvet; alt annet var utført med den samme kjærlighet til detaljer som han senere enn mer har vist.Vi gjorde et svare spetakkel, fikk sammenkalt en mengde kunstnere, avfattet en adresse og fikk bildet utstilt i Cammermeyers vindu og skrevet om i avisen. Dermed døde saken hen. Men dette var det første støt til den opposisjon mot Kunstforeningen som senere fikk en fastere karakter og avfødte høstutstillingene».Sitat fra Christian Krohgs artikkel «Thaulow» fra Verdens Gang 13.12. 1890; gjengitt i Krohgs Kampen for tilværelsen; her etter 1952-utgaven, side 163-4 Gustav Wentzels far Jørgen Anton Wentzel var håndverker, salmakermester og gårdeier på Grønland i Oslo. Familien hadde i utgangspunktet god økonomi, men uheldige omstendigheter gjorde at Jørgen Wentzel gikk konkurs. De reetablerte seg i Pilestredet 21, hvor moren Anne Sophie Gustavsdatter, født Grepperud, drev kjøttforretning. Paret hadde sju barn, hvorav Gustav var den eldste. Gustav Wentzel var tremenning med malerkollegaen Ludvig Karsten.
Fra han var 15 år gammel, gikk Gustav i murerlære, fordi han hadde planer om å utdanne seg til arkitekt. Samtidig tok han tegneundervisning, med samme formål. Han fikk sitt svennebrev, men valgte heller videre kunststudier.
Kunstnerspire i 1880-årene Fra 1878 til 1880 var han elev hos maleren Knud Bergslien, som så mange andre unge kunstnere i den såkalte mellomgenerasjonen.Begrepet mellomgenerasjonen ble introdusert av Jens Thiis i hans kunsthistorieverk Norske malere og billedhuggere (1904–07); begrepet har festet seg, og brukes blant annet av Knut Berg i Norges kunsthistorie (1981) Wentzel hadde da vært elev ved Tegneskolen fra 1875; det siste året før han begynte hos Bergslien hospiterte han trolig i den mer prestisjefylte «modellklassen» hos læreren Julius Middelthun.De fleste kilder oppgir at Wentzel var elev hos Bergslien og ved Tegneskolen i perioden 1879–81; slik blant annet Leif Østby og K Wentzel (1956). Ydstie (1995) dokumenterer imidlertid at denne dateringen, som er basert på Wentzels eget selvbiografiske notat fra en gang etter 1900, må være feil. Elevprotokollene fra Tegneskolen viser at Wentzel var elev der 1875-80. I stipendsøknader fra Wentzel datert 1880 oppgir han at han da i to år hadde vært elev hos Bergslien. Tegneskolen var i den tiden en håndverkerrettet utdannelse med flere hundre elever i hvert kull; da Wentzel begynte i 1875 ble 459 elever antatt og 275 avvist (Ydstie 1999). Bergslien (1827–1908) hadde overtatt Johan Fredrik Eckersbergs private malerskole ved Eckersbergs død i 1870. Skolen, som lå i bygården kalt «Pultosten» i Lille Grensen nr. 7, var i realiteten landets første kunstutdannelse, og mottok fra 1863 en viss statsstøtte mot at den hadde noen friplasser for ubemidlede. I denne elevtiden ble han både av læreren Middelthun og kameratene beskrevet som flittig og med energisk arbeidsiver.Ingebjørg Ydsties hovedoppgave 1995
Wentzels første offentlige maleri, På kommoden, ble stilt ut i Albert Cammermeyers bokhandel høsten 1879. Samme år malte han også fire interiører fra morens hjemgård Grepperud i Høland. Ydstie peker på at tre av de fire er karakteristiske for Düsseldorferskolens bildesyn: Motivene er anlagt som små titteskap der fondveggen ligger parallelt med bildeplanet. mini|upright|left|Knud Bergslien korrigerer en ung Gustav Wentzel. Karikatur av Andreas Bloch fra skoletiden. mini|upright|left|Sjakkspillere (1886) viser Wentzels venner og kolleger Oscar Lærum (t.v.) og Harald Bertrand Wentzel tilhørte en krets jevngamle kunstnere som møttes i billedhuggeren Rolf Skjeftes (1856–86) atelier i Akersveien 2, kalt «Mangelgården». Herfra malte han flere bilder, hvorav Et billedhuggeratelier (1883) og Dagen derpå (1883) er de mest kjente, begge med Skjefte som modell. Også motivet på Sjakkspillere (1886) er hentet fra samme kunstnerkrets. Dette miljøet er kjent gjennom Herman Colditz' (1861–89) roman Kjærka (1888), som av Kitty Wentzel blir referert som en nøkkelroman med Wentzel til stede under navnet Gunnar Moen. Også Edvard Munch (alias «Nansen»), Harald Bertrand, Lorentz Norberg, Thorvald Torgersen, Frederik Macody Lund, Lauritz Haaland og forfatteren selv opptrer etter hennes mening i romanen. Rolf Skjefte er hovedperson i romanen, som utspiller seg vinteren 1883/84,Handlingen kan tidfestes på grunn av referansene til riksrettssaken våren 1884; ifølge Ydstie 1996. på et tidspunkt da flere av disse kunstnerne var ved å slå igjennom.
Flere av Wentzels jevnaldrede etablerte et ateliersamarbeid i «Pultosten» etter å ha fullført utdannelsen hos Bergslien. Her hadde også Krohgs atelier, og han ga uformell veiledning til mange av dem. Wentzel deltok ikke i ateliersamarbeidet. Derimot bemerker Ydstie at han i denne tiden påfallende ofte bruker familien som modeller; han disponerte ikke et eget atelier og hadde neppe råd til modeller.
Sommeren 1880 reiste Wentzel på sin første studiereise. Med Harald Bertrand og Jacob Lofthus som reisefølge gikk ferden til Hardanger og Telemark. Kitty Wentzel skriver : «Det var Tidemand som lokket ham, Tidemand hvis bilder han alt fra guttedagene trofast hadde kopiert med blyant og som i alle år samme vært den unge kunstners ideal.»Kitty Wentzel 1956; s 43ff Året etter reiste han til Kvitsøy, med støtte fra Schäffers legat. Sammen med Harald Bertrand besøkte han kollegaen Lauritz Haaland, og her malte Wentzel blant annet I fiskernaustet (1881), som eies av Nasjonalgalleriet. I 1882 reiste han til Valdres, hvor han malte Verdens Gang, et interiør fra Hegge stavkirke og noen landskapsmalerier. Reisen til Valdres kan ha kommet i stand etter råd fra kunstkritikeren Andreas Aubert, som var opptatt av at norsk kunst måtte speile det særegent norske, og støttet Wentzels arbeid med et «moderne folkelivsmaleri».Resonnement og sitat fra Ydstie (1999). Et brev fra Wentzel i Valdres til Aubert er gjengitt både av Kitty Wentzel (1956) og i Eiliv Odde Hauges Valdres i norsk malerkunst (1967). I 1881 fikk han solgt sitt første bilde til en institusjonell kunde: I musikktimen ble kjøpt av Kristiania Kunstforening.
Sammen med flere andre fra kunstnerkretsen deltok han i Frits Thaulows «friluftsakademi» i Modum sommeren 1883. Her var (ifølge Kitty Wentzel) Munch, Jørgen Sørensen, Ragnvald Hjerlow, Oscar Lærum, Halfdan Strøm, Kalle Løchen og Fredrik Borgen. I disse tidlige 80-årene malte han også noen friluftsmalerier fra bymiljøet.
Kunstnerliv i Paris og Asker Han var i Paris våren 1883 og våren 1884,Østby oppgir 1883 og 1884. Kitty Wentzel (1956) oppgir 1882 og 1884, men hennes unøyaktighet i omgang med datoer er påfallende, og er bemerket av Ydstie (1995), s 13 første gang med bidrag fra Thaulow, andre gang med støtte fra Schäffers legat. Ved det andre besøket var han elev av William Bouguereau ved Académie Julian. I Paris laget han bare ett enkelt interiør, i 1884.Ifølge verkkatalogen i Ydsties avhandling; Ydstie nevner at bildet har fellestrekk med Harriet Backers Blått interiør og at Ragnvald Hjerlow etter alt å dømme var modell for bildet, som er i privat eie. Samme år malte han i Numedal,Leif Østby nevner ikke Numedal i sin oversikt i Norsk kunstnerleksikon. Verkkatalogen i Ydsties avhandling har minst to bilder navngitt fra Numedal 1884, deriblant et Høstlandskap fra Numedal. og i løpet av dette året laget han to kopier av Tidemands Oppstandelse, som altertavler til Bakke kirke (Øvre Eiker) og Skedsmo kirke.
Han fikk Statens reisestipend i 1887, og igjen i 1888, og oppholdt seg i Paris 1888–89, da han var elev ved Académie Colarossi med lærerne og . På denne tiden hadde han rukket å bli en etablert kunstner som ble regnet med i den norske kunstverdenen, og hans bidrag til Høstutstillingen i 1885 (Interiøret Kveldsstemning), 1886 (En furumo og Ved mølledammen, begge fra Høland) og 1887 (Konfirmasjonsgilde, Nasjonalgalleriet) ble fremhevet og bemerket av blant annet Andreas Aubert.
Under oppholdet i Paris møtte han den 9 år yngre Christiane Marie Bætzmann (Kitty Wentzel, 1868–1961), som han giftet seg med 17. mai 1889. Hun var datter av Frederik Bætzmann, Aftenpostens daværende Paris-korrespondent, som senere ble redaktør i avisen. Kitty hadde bodd i Paris med sin familie siden 1878 og hadde gått på klosterskole, og senere fått undervisning ved Académie Colarossi 1887–89. Hennes kunstneriske innsats ble beskjeden, kun med deltagelse på Høstutstillingen i 1894, 1895 og 1900, med byster og mindre skulpturer. Hun er avbildet på Gustav Wentzels maleri Fra atelieret (1893), hvor hun arbeider med en liten skulptur av deres eldste barn.
Ekteparet reiste hjem til Norge sommeren 1889, og oppholdt seg i Hallingdal den samme sommeren. Blant arbeidene herfra regnes særlig Dugurd som et viktig bilde; det var eid av St. Annen Museum i Lübeck, hvor det gikk tapt i en brann i 1942. Solnedgang, Hallingdal ble utstilt på Høstutstillingen samme høst. Ekteparet bosatte seg i Geitemyrsveien 48 høsten 1889. Høsten 1890 arrangerte han sin første separatutstilling i Det Norske Studentersamfunds Store Sal.Utstillingen er ikke med i oversikten i Norsk kunstnerleksikon, men er beskrevet av Ydstie (1995), og Krohgs artikkel fra VG 13.12.1890 er knyttet til denne utstillingen. Utstillingen omfattet 56 arbeider fra perioden 1879–90, hvorav 30 ble solgt på en auksjon ved utstillingens avslutning 15. desember. Slike retrospektive salgsutstillinger var vanlige på den tiden.
De fikk sitt første barn, Jørgen, i 1890. Sommeren 1891 gjorde han en studiereise til Valle i Setesdal. Her malte han blant annet det store folkelivsmotivet Dans i Setesdal, som eies av Nasjonalgalleriet. upright=1.5|thumb|Skirenn i Fjelkenbakken, Asker (1898). Bildet finnes i to varianter.Den andre varianten, med to unge piker i grønt og blått i forgrunn, kan sees i O. Værings nettgalleri. Et av de to maleriene satte salgsrekord for Wentzelbilder da det våren 1994 ble solgt på auksjon hos Grev Wedels auksjoner for kr i en budkrig som Arne Næss jr. tapte mot en ukjent kjøper fra USA.(VG. 2.3.1994) Det andre henger i Aschehougs representasjonsvilla.. Et stilisert utsnitt fra maleriet ble i 1975 gjengitt på et norsk frimerke som del av en serie med tema Skisport.NK 743 ; dnf.as