Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide ( moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (blant annet Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet) og Kanariøyene (i Atlanterhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.
Navn Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for Den iberiske halvøy inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene før 1714 som dekket det samme territoriet som Spania. Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk (kastiljansk var dominerende fra senmiddelalderen). De katolske monarker hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon) under en hersker. Catalonia gjorde opprør under Den spanske arvefølgekrigen. Filip 5. erobret Catalonia i 1714, oppløste Aragóns kronvelde (føderasjonen av Aragon, Catalonia og Valencia) og proklamerte kongeriket Spania.
I Romertiden utgjorde Den iberiske halvøy, Hispania, et rike hvor Lusitania (inkludert området som utgjør det moderne Portugal) var en provins. Da Romerriket gikk i oppløsning i folkevandringstiden ble det latinske språket bevart på halvøya. Navnet Hispania er av fønikisk eller iberisk opphav. Tidligere språk på halvøyen ble nesten helt fortrengt av romernes språk, bare baskisk er bevart. Navnet Iberia kommer av elven Ebro (Hiberus på latin) trolig fordi elven var særlig viktig for handelen på halvøyen.Campbell, B. (2012). Rivers and the power of ancient Rome. University of North Carolina Press Books. Iberia regnes som det greske navnet på halvøya. Folkegruppene som holdt til ved Middelhavskysten blir omtalt som iberere.
Naturgeografi
Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika.
I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det nest største i Den europeiske union. Landområdet er på km².
Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene og Frankrike, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord.
Fjell Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660 moh. og er dermed det nest høyeste landet i Europa – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter mesetaen som ligger mellom 600 og moh.
{| class="wikitable sortable" |+Høyeste fjelltopper ! Fjelltopp!! Provins!! Høyde over havet (m) |- | Teide || Sta. Cruz de Tenerife || |- | Mulhacén || Granada || |- | Aneto || Huesca || |- | Veleta|| Granada || |- | Punta de Llardana|| Huesca || |- | La Alcazaba|| Granada || |- | Monte Perdido || Huesca || |- | Pico Marboré|| Huesca || |- | Pico Perdiguero|| Huesca || |- | Pico de la Maladeta|| Huesca || |- |-class="sortbottom" | colspan="3" |<small> Kilde: Dirección General del Instituto Geográfico Nacional (Spania)</small>
Klima Spania har middelhavsklima.
Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima.
Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almería i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder.
Demografi Spania har innbyggere (2012 estimat), og landet har en årlig befolkningsvekst på 0,73 %.
Folkegrupper Den overveldende majoriteten av innbyggerne i Spania definerer seg som spanjoler, selv om mange har en sterk regional tilhørighet. Området som i dag er Spania har opp igjennom historien blitt bebodd av blant annet keltere, iberere, gotere, jøder og maurere, og dagens spanjoler har derfor en blandet etnisk opprinnelse. Castillas politiske dominans har medført en tilsvarende kulturell kastiljansk dominans i Spania, men spesielt i Catalonia har mange en klar regional identitet.
Nord i Spania bor baskerne, omtrent 2,7 millioner i antall. Denne folkegruppens opprinnelse er ukjent, og språket baskisk har intet slektskap til andre europeiske språk. I Galicia i nordvest bor galicierne, som er av keltisk opphav. Den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene er av afrikansk opphav, for det meste berbisk. Spania har også en sigøynerbefolkning på et par hundre tusen. Spanias sigøynere kan deles inn i undergruppene gitanos og hungaros, der førstnevnte bor sør i landet og er assimilert inn i det spanske samfunnet, mens sistnevnte holder til i nord og i mindre grad er vellykket integrert.
Historie
De tidligste beboerne på Den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etter hvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere.
Under romersk styre Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, blant andre var Seneca, Trajan og Hadrian herfra. Latin fortrengte etter hvert de eksisterende språkene keltisk/iberisk, mens noe baskisk overlevde. Sammen med Gallia og selve Italia utgjorde Hispania Romerrikets kjerne, og særlig gjennom et felles språklig opphav har dette medvirket til at Spania, Portugal, Frankrike og Italia senere kalles det latinske Europa.
Under muslimsk styre Fra 716 til begynnelsen av 1200-tallet var Spania i hovedsak styrt av muslimske, mauriske herskere. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia. Økonomisk og kulturelt var dette en blomstringstid.
Prosessen med å ta tilbake halvøya for de kristne (Reconquista) begynte på 1000-tallet, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble erobret av de kristne.
Spania blir en stormakt Spania ble samlet til et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479, de to ble kalt det katolske kongepar eller de katolske monarker (spansk: Reyes Católicos), og i 1492 erobret Granada etter lang kamp mot maurerne. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at alle jøder som ikke hadde konvertert til katolisisme ble drevet ut av landet i 1492.
På 1500-tallet, under blant andre keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre Nederland og England. I perioden 1811–1824 erklærte alle de spanske koloniene i Sør-Amerika seg som selvstendige, noe som krympet imperiet betraktelig. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 førte til at Spania mistet sine siste kolonier i Karibia og på Filippinene.
Spania i det 20. århundre
Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde militært opprør mot den sittende regjeringen av den såkalte andre spanske republikk. Med hjelp fra de andre fascistlandene, Tyskland og Italia, vant nasjonalistene borgerkrigen.
Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt prins Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble ikke gjort utskiftninger i maktapparatet. Det første parlamentsvalget ble holdt i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo-Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av Det europeiske fellesskap. Etter 14 år, ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av José María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister. Han satt til 2011, da Mariano Rajoy fra PP overtok statsministerposten frem til 2018. Pedro Sanchez fra PSOE har deretter vært leder for mindretallsregjeringer i Spania.
Politikk og administrasjon Spanias statsoverhode er kong Felipe VI. Han har en seremoniell funksjon.
Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.
Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen.
Administrativ inndeling
Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og to autonome byer med stor selvråderett.
Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla).
Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem.
450px|thumb|Nummerert kart over Spanias provinser
+Autonome regioner og byer Region Administrasjons-sentrum Areal (km²) Folketall1 Galicia Santiago de Compostela 2 Asturias Oviedo 3 Cantabria Santander 4 Baskerland Vitoria 5 Navarra Pamplona 6 Aragón Zaragoza 7 Catalonia Barcelona 8 Castilla y León Valladolid 9 La Rioja Logroño 10 Madrid Madrid 11 Extremadura Mérida 12 Castilla-La Mancha Toledo 13 Valencia 14 Balearene Palma 15 Andalucía Sevilla 16 Murcia Murcia 17 Kanariøyene Santa Cruz og Las Palmas 18 Ceuta 19 Melilla
Forsvars- og utenrikspolitikk
Nato-medlemskap Spania ble medlem i NATO i 1982.
Militærvesen Spania avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2001.
Landet har frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner over 18 år i 24 eller 36 måneder.
Spanias militærvesen er inndelt i forsvarsgrenene Armada Española (marinen) – med Infanteria de Marina (marinens infanteriavdeling) – Ejército de Tierra (hæren), og Ejército del Aire y del Espacio (luftforsvaret).
Næringsliv
Fra fattig og tilbakeliggende til en moderne økonomi