Jana Andolan er et navn på nepali på det store demokratiopprøret i Nepal i april 2006.Jana Andolan betyr egentlig folkebevegelse, og transkriberes ofte som Jan Andolan,janandolan, janaandolan. Jana Andolan brukes også som et navn på det store demokratiopprøret i 1990 (se Jana Andolan 1990). Opprøret i 2006 har også blitt kalt Lokatantra Andolan (demokratibevegelsen), og etterhvert stadig oftere Jana Andolan II.

Opprøret begynte 5. april. Det endte 24. april med at diktatoren kong Gyanendra måtte gi fra seg makta til parlamentet, som hadde vært oppløst i 4 år.

Forhistorie

Gyanendras statskupp

Kong Gyanendra, som overraskende kom til makta etter en mystisk massakre på Kathmandus slott i 2001, støtta alt under sitt første halvår ved makta innføring av unntakstilstand og mange innskrenkinger i de demokratiske fri- og rettighetene.

Våren 2002 støtta han at statsminister Sher Bahadur Deuba avsatte alle lokale kommunestyrer. I mai støtta han at Debua oppløste parlamentet som var valgt i 1999. I oktober avsatte han Debua og tok for første gangen makta sjøl. Dette var første fase i Gyanendras statskupp,som mange oppfatta som ei planmessig utvikling i retning av et nytt kongelig diktatur som det som fantes fra 1960 til 1990.

Fra høsten 2002 regjerte Gyanendra ved å sette inn statsministre med svak støtte i det oppløste parlamentet og i folket, som dermed blei avhengig av ham.

Høsten 2004 blei det klart at han ikke var fornøyd med dette systemet og forberedte et statskupp. Kuppet kom 1. februar 2005. Fra da av fungerte Gyanendra også som statsleder.

I regjeringa tok han med ekstreme monarkistiske politikere som Tulsi Giri og Khamal Thapa. Han varsla at han planla valg sjøl om alle viktige parlamentariske partier boikotta ham, og oppmuntra til dannelsen av mange små, rojalistiske partier. Dette blei forstått som at han planla ei ny utgave av det kongelige diktaturet som hans far Mahenrda innførte, det såkalte Panchayat-demokratiet.

Den demokratiske alliansen mot kongen

Gyanendra begrunna sitt statskupp med at det var nødvendig for å vinne borgerkrigen mot maoistene. Men i praksis førte det til at alle hans motstandere slutta seg sammen.

De største parlamentariske partiene, som hadde ligget i bitter strid siden 1991, slutta seg sammen i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.

Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk), hadde i flere år tilbudt disse partiene et samarbeid mot kongen, som de hadde avslått. På våren 2005 var det tydelig at de var mer positive.

India som fra 2001 hadde gitt Gyanendra støtte i borgerkrigen, svingte etter statskuppet om til å bli for av et sånt samarbeid. Det fikk avgjørende betydning.

Det største, nærmest sosialdemokratiske kommunistpartiet i India, Communist Party of India (Marxist) (kjent som CPM) var alliert med den indiske regjeringa (et «regjeringsparti utafor regjeringa») Dets representant Sitaram Yechuri skal ha vært en sentral formidler både mellom de nepalske maoistene og den indiske regjeringa, og i forhandlingene mellom maoistene og de parlamentariske partiene.

I november 2005 forhandla NKP (Maobadi) og Sjupartialliansen seg fram til en avtale i 12 punkter i Delhi. I avtalen sa maoistene at de ville respektere flerpartidemokrati, ytringsfrihet osv, og godta det dersom befolkninga stemte dem ned i valg. Sjupartialliansen godtok maoistenes krav (som egentlig er et gammalt demokratisk løfte fra det første demokratiopprøret i 1951) om at det skal velges ei grunnlovsgivende forsamling, som bl.a. kan legge grunnlag for en sekulær stat og ta stilling til spørsmålet om republikk. På dette grunnlaget sa maoistene seg villige til å avslutte den snart ti år gamle borgerkrigen.

Avtrale om opprør

Dette førte til at da NKP (Maobadi) i januar 2006 avslutta en ensidig våpenhvile som hadde vart et halvt år, la Sjupartialliansen all skyld på kongen.

Den nye alliansen fikk sin første praktiske prøve da den boikotta Gyanendras «kommunevalg» 6. februar, der knapt 10% av velgerne kunne delta og bare små rojalistpartier stilte opp. Boikotten var en stor suksess. Mange steder måtte valget avlyses på grunn av mangel på kandidater. Offisiell deltakelse var rundt 20%, men det blei hevda at den virkelige deltakelsen var lavere. Valgfarsen blei fordømt internasjonalt, også av kongens hovedallierte USA.

I mars var det nye samtaler mellom NKP (Maobadi) og Sjupartialliansen i Delhi. De to partene kom fram til ei felleserklæring der de forplikta seg til å danne ei overgangsregjering som skal forberede valg til ei grunnlovsgivende forsamling. De uttrykte enighet om at bare en stor folkebevegelse kunne få til dette, og varsla at en sånn bevegelse skulle starte i april.

Et problem dukka opp helt på slutten, da lederen for Nepali Congress (Democratic) Debua nekta å undertekne erklæringa sammen med maoistene. (NC(D) var sammen med 4 av de 7 partiene i alliansen ikke representert under sjølve forhandlingene i Delhi, men fikk erklæringa til godkjenning etterpå.). (Debua fikk 2 års fengsel for korrupsjon sommeren 2005 men slapp overraskende ut våren 2006. Noen kommentatorer hevda at det var for at han skulle skape indre problemer i Sjupartialliansen.)

Problemet blei løst ved at Sjupartialliansen og maoistene sendte ut samme uttalelse hver for seg. Nå var alt klart for folkeopprøret.

Opprøret i april 2006

Foran opprøret ba Sjupartialliansen offentlig maoistene om å oppheve den 3 måneder lange blokaden av veiene i de hadde varsla. NKP (Maobadi) gikk med på det, og erklærte også en ensidig våpenhvile i Kathmandudalen mens protestbevegelsen varte.

Ved starten erklærte Sjupartialliansen at den skulle gjennomføre en generalstreik i fire dager, fra den 5. til den 8. april, som skulle ende med et stort folkemøte den 8. april.

Protestenes første 5 dager

Onsdag 5. april Generalstreika begynner.

I første omgang er demonstrasjonene sterkt prega av ledere og medlemmer i sjupartialliansen.

Hundrevis av studenter blir arrestert. Sammenstøt mellom studenter og politiet. Ledere for Sjupartialliansen blir arrestert om morgenen. Journalister, jurister og universitetslærere blir også arrestert.

I Tarai-byen Rajbiraj blir UML-aktivisten Dashan Lal Yadav skutt av politiet. Han dør på sjukehuset, og dette flører til store demonstrasjoner lokalt.

torsdag 6. april I Butwal blir en statue av kong Mahendra ødelagt.

Regjeringa erklærer portforbud fra 11 til 15. Den stenger mobiltelefonsystemet i Kathmandu og andre byer for å hindre mobilisering. (Ifølge andre opplysninger blir telefonsystemet stengt lørdag, men ansatte i teleselskapet sier det skjer torsdag.)

fredag 7. april En statue av Gyanendras mor, Kanti Rayja Laxmi, blir ødelagt på Tribhuvan-universitetet i Kirtipur.

Mobilisering til den store demonstrasjonen på lørdag.

Mange journalister blir arrestert flere steder i landet i demonstrasjoner mot arrestasjonene av journalister.

Lørdag 8. april For å stanse den planlagte massedemonstrasjonen, innfører regjeringa portforbud fra 10 til 19 og truer med å skyte for å drepe de som trosser portforbudet.

Transportstreik lammer byen. Bare ambulanser og politiets og hærens biler er på veiene. Skoler og butikker er stengt.

Grupper av demonstranter bryter portforbudet i Kathmandu, stenger veier og slåss med politiet. Det er nå tydelig at studentene, som hadde tatt initiativet de første dagene, får følge av vanlige arbeidere, kontorister, lærere, advokater og eiere av butikker og bedrifter.

I Bardiya distrikt, der maoistene står sterkt, marsjerer til distriktshovedstaden Guleriya. De har flagg fra UML på syklene sine, og mange er av tharu-nasjonalitet. Ute i provinsene er det også andre demonstrasjoner der titusener er med.

Tallet på offisielt arresterte øker til 751.

Bhimsen Dahal blir skutt av hæren i Pokhara. Under hans begravelse i hjembyen Banepa (30 km fra Kathmandu) skyter og dreper politiet en 22-åring.

Maoistisk gerilja angriper flere militærleirer og politistasjoner utafor Kathmanduområdet.

Den ekstreme innenriksministeren Khamal Thapa erklærer at demonstrantene er «leda og kontrollert av maoister» og unntakstilstand kan bli nødvendig.

Gyanendra taler på fjernsyn og oppfordrer til ro.

Søndag 9. april 13. timers portforbud i sentrale deler av Kathmandudalen.

Soldater skyter på folkemengden i Narayanghat. Ei kvinne dør, det andre offisielle dødsfallet.

I Phokara forsøker mange tusen å storme et statlig hospital for å ta kroppen til en demonstrant som blei drept på lørdag.

I India er det store solidaritetsdemonstrasjoner, organisert av organisasjoner for nepalesere i India og indiske kommunistpartier. I den største i Delhi går over i tog. Sitaram Yechuri fra CPM er blant talerne.

Det annonseres at 3 er drept i løpet av helga.

Maoistene erklærer at de vil blokkere riksveiene, og at de vil delta i demonstrasjonene i byene. (Dette fører til reaksjoner fra ledere i Sjupartialliansen.)

Sjupartialliansen annonserer at generalstreika og massebevegelsen skal fortsette på ubestemt tid.

Protestene vokser etter 9. april

I løpet av de nærmeste dagene vokser demonstrasjonene veldig, hundretusener deltar i mange byer over hele landet. De trekker til seg folk langt utafor partiaktivistenes rekker. For første gang deltar nå også mange fra landsbygda og nasjonale minoriteter utafor Kathmandu i demonstrasjonene.

Etterhvert kommer de store gatedemonstrasjonene ut av Sjupartialliansens kontroll. Det blir stadig kraftigere sammenstøt med politiet, og paroler som «heng Gyanendra!» blir vanlige.

Mandag 10. april Portforbud i Kathmandu fra 11 til 18.

Central Joint Struggle Committee (CJSC) i fagforeninga i Nepal Telecom (NT) oppfordrer til streik i protest mot at regjeringa har stengt mobiltelefonnettet. De peker på at selskapet har enorme tap på grunn av gjentatte politisk bestemte stengninger under diktaturet, og vil støtte kampen for demokratiet.

I en demonstrasjon organisert av Federation of Nepalese Journalists (FNJ) blir det opplyst at over 100 journalister er arrestert til nå. Det er journalistdemonstrasjoner i flere byer.

Leger, statsansatte og ingeniørorganisasjonen Nepal Engineering Association er blant de som demonstrerer. Bankfunksjonærer og statsansatte begynner å streike.

Turister i Pokhara demonstrerer mot at en japansk turist blei banka av politiet, og støtter kampen for demokrati i Nepal.

I Birathnagar demonstrerer om morgenen.

Tirsdag 11. april Portforbud i Kathmandudalen fra 11 til 17.

Ei gruppe som kaller seg Free International Tourists sprer løpesedler der de oppfordrer til en solidaritetsdemonstrasjon av turister i Kathmandu klokka 16. Politiet prøver å få tak i dem

I Butwal demonstrerer over .

Onsdag 12. april Portforbudet oppheves overraskende. (Kongen og dronninga kommer tilbake til Kathmandu fra Pokhara.)

24 politikere og 30 journalister på et minnemøte over de drepte er blant de arresterte i Kathmandu.

Utafor The Reporters Club i Kathmandu organiserer kunstnere en protest, og blir angrepet av politi med batonger. Sammenstøtet blokkerer trafikken en time. Naboer griper inn for å hjelpe kunsterne, og ingen blir arrestert.

Over 200 journalister, advokater, universitetslærere osv. arresteres i Pokhara.

Torsdag 13. april Mobiltelefonsystemet oppe igjen. Streika fra ansatte i Nepal Telecom (NT) er en viktig grunn til det.

To utenlandske leger som har behandla demonstranter, utvises fra Nepal. En av dem, amerikaneren Dr. Brian Cobb, en spesialist i krisemedisin, blei kraftig banka opp av politioffiseren Madhav Thapa da han stelte pasienter på tirsdag. Han hevder at Thapa brukte batongen sin til å presse ut øyet til en av demonstrantene.

Fredag 14. april Det blir kjent at USA evakuerer ambassadepersonell.

Lørdag 15. april Nye arrestasjoner av journalister og kunstnere i protester i Kathmandu. Det Internasjonale Journalistforbundet protesterer både mot undertrykkelsen av demonstrasjonene og brutal behandling og fengsling av journalister.