Matti Päts (1933–2024) var en estisk politiker og statstjenestemann.
Han var sønn av advokat og riksdagsmann Viktor Päts og hustru Helgi-Alice (født Lattik). Farfaren var Estlands første president Konstantin Päts, og morfaren var prest, utenriks- og undervisningsminister Jaan Lattik.
Etter at Estland ble okkupert av Sovjetunionen i 1940, ble Päts-familien deportert. Matti Päts og lillebroren ble plassert på barnehjem i Basjkortostan. Både farfaren og faren døde i sovjetisk fangenskap, og lillebroren døde av sult. Da Josef Stalin døde i 1953, var moren blant de mange fangene som fikk amnesti, og hun og sønnen kunne vende tilbake til Estland.
Matti Päts utdannet seg til elektroingeniør ved Tallins polytekniske institutt og tok senere fjernundervisning ved Moskvas patentinstitutt. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble Päts direktør for Estlands patentkontor. Han avgikk med pensjon i 2015.
Päts var med på å grunnlegge Det republikanske samlingspartiet i glasnosttiden. Ved de første frie valgene i 1992 ble Päts medlem av Estlands riksdag. Han satt frem til 1995. Hans parti tilhørte det konservative og kristendemokratiske valgforbundet, som senere ble konsolidert i partiet Fedrelandsunionen. I 2001 stilte han som presidentkandidat med støtte fra nasjonalkonservative, men gikk ikke videre til valgkollegiet.
Han utgav i 2021 sine memoarer Fra barnebarn til bestefar.
Referanser
Kategori:Medlemmer av Riigikogu Kategori:Estiske ingeniører Kategori:Personer fra Tallinn