miniatyr|Svensk myntpollett fra Stora Kopparbergslag (1762). Pollett (fra svensk pollett)«pollett», NAOB er en gjenstand med en eller annen symbolsk verdi. De kan ofte kun anvendes for en forutbestemt vare eller tjeneste. I fysisk form kan polletten for eksempel være en myntlignende metallbrikke, eller som en digital kode. De kan brukes som billett eller betalingsmiddel, kontrollmerke, kjennemerke, sjetong, spillemynt, signal, tilgangsmerke, med mer.
I numismatikk er symbolmynter eller handelsmynter en form for myntlignende gjenstander som brukes i stedet for egentlige mynter. Symbolmynter er symbolske penger og deres valøren vises eller antydes av størrelse, farge eller form. De er ofte laget av billigere metaller som kobber, aluminium, messing og tinn, eller ikke-metaller som bakelitt, lær og porselen. Rulau, Russell (1999): Standard Catalog United States Tokens 1700–1900, Krause Pubns Inc. ISBN 978-0873415651.
Etymologi Begrepet pollett er lånt fra svensk, trolig fra gammelfransk bulette, som igjen er avledet av bulle, «segl, seglstempel». En annen teori er at det kan stamme fra det latinske ordet pollet, som betyr «å betale», eller fra Paulet, en franskmann, som i Frankrike kalte paulette for å ha betalt for visse embeter i familien.
Handel thumb|En bordellpollett fra 1800-tallet fra Red Dog Saloon i USA. miniatyr|Italienske polletter som ble brukt i telefonautomater fra 1959 til 2001.
Myntlignende gjenstander fra Romerriket ble kalt spintriae og har blitt tolket som en tidlig form for mynt. Funksjonene deres er ikke dokumentert, men de ser ut til å ha vært bordellpoletter eller muligens spillpoletter.McGinn, Thomas A. (2004): The Economy of Prostitution in the Roman World, University of Michigan Press, s. 86.
Middelalderens engelske klostre utstedte poletter for å betale for tjenester fra utenforstående. Disse poletterne sirkulerte i nærliggende landsbyer, hvor de ble kalt «abbedpenger». I tillegg ble sjetonger kalt jetons brukt som småpenger uten offisiell velsignelse.Seaby, Peter et al (1983): British Tokens And Their Values, 2. utg., Spink & Son Ltd., ISBN 978-0900652653; s. 7
Fra det 1600- til tidlig på 1800-tallet på De britiske øyer (og også andre steder i det britiske imperiet) og i Nord-Amerika ble polletter ofte utstedt av kjøpmenn i tider med akutt mangel på statens mynter. Disse symbolene var i praksis en pant som kunne innløses i varer, men ikke nødvendigvis mot valuta. Disse symbolene fikk aldri offisiell godkjenning fra myndighetene, men ble akseptert og sirkulert ganske mye.
Eksempelvis i Sverige har symboler eller polletter blitt brukt i relativt stor skala siden første halvdel av 1600-tallet, som bevis på arbeid eller transport, leverte varer eller lignende. De fungerte også som erstatning for voldgiftsmynter innenfor de delene av landet der de sirkulerte. Symboler ble først laget av bark, senere mest av kobber, messing og lær. De ble hovedsakelig utstedt av de store gruvene og industriområdene. I årene 1650–1750 var de vanlige i gruvedistriktene Dalarna, Västmanland og Uppland. Fra midten av 1750-årene og langt ut på 1830-tallet var symbolene fra Stora Kopparbergs gruvedistrikt (med støtte fra et kongelig charter) gyldige i nesten hele Midt-Sverige.
Se også Sjetong
Referanser
Litteratur Angus, Ian (1973): Coins & Money Tokens. London: Ward Lock, ISBN 0-7063-1811-0. Golabiewski Lannby, Monica; Wiséhn, Ian (2010): Stockholmspolletter : annorlunda pengar i fabrikörers och fattigas stad. Stockholm: Kungl. Myntkabinettet. Libris 11895082. ISBN 918925645X.
Eksterne lenker
Kategori:Kollektivtrafikk Kategori:Numismatikk