Petrus Joannes Antonius Moors (født 25. august 1906 i Tungelroy i provinsen Limburg i Nederland, død 16. september 1980 i Oirlo i Limburg) var en nederlandsk katolsk biskop. Moors var biskop av bispedømmet Roermond på tiden for Det andre Vatikankonsil; han var den tjueførste biskop av Roermond (den syvende siden gjenopprettelsen av hierarkiet i 1853), og etterfølger av den nylig avdøde biskop Antonius Hanssen. Bakgrunn Petrus Moors var den eldste i en familie med seks sønner. Fire av dem ble prester. Også en annen i brødreflokken, Theo, ble biskop - av Manado i Indonesia. Petrus Moors gikk på gymnasiet i Weert og studerte senere filosofi ved Rolduc og teologi ved presteseminaret i Roermond.
Prest Petrus Moors ble ordinert til prest av biskop Laurentius Schrijnen i Roermond 5. april 1930. Han ble utnevnt til lektor (blant annet for handelsfag) ved Bisschoppelijk College i Weert, der han ble rektor i 1942. I 1957 ble han utnevnt til rektor for gutteseminaret i Rolduc av biskop Guillaume Lemmens. I denne stillingen forble han frem til bispeutnevnelsen.
Biskop Den 26. januar 1959 ble han utnevnt til biskop av pave Johannes XXIII, og den 17. mars samme år ble bispeviet av kardinal Alfrink. Medkonsekrerende var biskopene Willem Pieter Adriaan Maria Mutsaerts av 's Hertogenbosch (Bois-le-Duc) og Jozef Willem Maria Baeten av Breda.
Msgr Petrus Moors var i 1966 en av grunnleggerne av Hogeschool voor Theologie en Pastoraat i Heerlen (HTP; senere et universitet: UTP). Da Roermonds presteseminar ble avviklet i 1968, ble det innlemmet i dette universitetet.
Han forble biskop av Roermond til i en alder av 64 år han trakk seg 30. desember 1970; helsemessige årsaker ble angitt for dette. Han ble deretter utnevnt til titulærbiskop av Maastricht; en tittel som hadde vært ubenyttet siden biskop Lambertus' dager (død 705) og som var falt i glemmeboken. Moors forble knyttet til bispedømmet Roermond som apostolisk administrator til 1972, da Joannes Gijsen ble utnevnt til biskop.
Biskop Moors trakk seg tilbake, skjønt fra 1972 til 1977 virket han som sogneprest i Geijsteren, den minste menigheten i bispedømmet. I 1977 trakk han seg helt tilbake og slo seg ned i Swolgen. Han døde i Oirlo, plutselig, på vei til en begravelse, den 16. september 1980.
I lang tid var Moors den eneste biskop av Roermond siden restaureringen av det biskoppelige hierarki i Nederland,som ikke var gravlagt i biskopens kapell på kirkegården i nærheten av kapellet i 't Zand i Roermond.
I 2018 ble det avdekket at biskop Moors hadde handlet utilstrekkelig i forhold til varsler om noen presters seksuelle overgrep. I ett av tilfellene var i 1969. Om dette var en medvirkende årsak til biskopens fratreden året etter, er ikke kjent. Ook in Nederland hielden bisschoppen en kardinalen misbruik in stand. NRC, 14. september 2018
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832 Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842 Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872 Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898 Kardinal Paolo Giobbe (1880-1972) *1925 Kardinal Bernardus Johannes Alfrink (1900-1987) *1951 Biskop Petrus Moors (1906-1980) *1959catholic-hierarchy.org moorsp, lest 3. mars 2022
Referanser
Kategori:Nederlandske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Weert Kategori:Deltakere på Andre Vatikankonsil