se inndeling!
Sitronpiplerker (Hemimacronyx) er en gruppe små spurvefugler (Passeriformes) som inngår i erlefamilien (Motacillidae). Slekten teller kun to arter, og begge er monotypiske og endemiske til høylandet i det sørlige Afrika. Gruppen danner sammen med savannepiplerker (Macronyx) en egen klade innenfor piplerkene, og disse artene særpreges av å ha ei spesielt lang hallux-klo.
Taksonomi Sitronpiplerkene blir av og til inkludert blant savannepiplerkene i slekten Macronyx. Tidligere var én av dem også ei tid plassert blant piplerkene i slekten Anthus. Dagens plassering i slekten Hemimacronyx støttes imidlertid genetisk.
Biologi Sitronpiplerker er fysisk mindre enn savannepiplerkene og måler typisk 16–18 cm i lengde og veier omkring 24–26 g, avhengig av arten. Artene har ei kryptisk fjærdrakt som domineres av gult i buken og mørkere gråoliven eller brunoliven med innslag av et kryptisk svart mønster på oversiden. Kjønnene er like. De er i større grad tilpasset et liv på bakken, sammenlignet med de mindre erlene. De nedre ekstremitetene er middels lange og føttene er utrustet med lange, tynne tær med tilsvarende lange og tynne klør. Baktåen (hallux) særpreges av ei eksepsjonelt lang hallux-klo.
Sitronpiplerkene okkuperer åpent gresskledd treløst høyland i høyder mellom og moh.
Inndeling Inndelingen og utbredelse følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.
Passeriformes, spurvefugler Passeri, sangfugler Passerida Passeroidea Motacillidae, erlefamilien Dendronanthus, skogerle, monotypisk Motacilla, erler, 13 arter Madanga, madanga, monotypisk Anthus, piplerker, 42 arter Tmetothylacus, gullpiplerke, monotypisk Hemimacronyx, sitronpiplerker, 2 arter H. chloris, sitronpiplerke (monotypisk) H. sharpei, kikuyupiplerke (monotypisk) Macronyx, savannepiplerker, 7 arter
Referanser Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Voelker, G. and Edwards, S.V. (1998). Can weighting improve bushy trees? Models of cytochrome b evolution and the molecular systematics of pipits and wagtails (Aves: Motacillidae). Syst. Biol. 47(4): 589–603.
Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Wagtails and Pipits (Motacillidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.motaci1.01
Eksterne lenker
Kategori:Erler og piplerker