Alfred Karl Wilhelm Filbert (1905–1990) var en tysk jurist og Schutzstaffel-offiser (SS) som under andre verdenskrig medvirket til holocaust. Han ledet Einsatzkommando 9 (en drapsskvadron underlagt Einsatzgruppe B) som drepte minst sivile, hovedsakelig jøder, bak østfronten.
Den britiske historikeren Alex J. Kay har skrevet biografien The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990 (2016).Alex J. Kay (2016): The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781316550731 Kay konkluderte med at Filbert var en ekte nazist og ideologisk drevet drapsmann; Filberts medvirkning til folkemord og etnisk rensing var ifølge Kay motivert av rasistisk nasjonalisme samt karriereambisjoner og et narsisstisk ønske om anerkjennelse.Peter Black (2017). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990., The American Historical Review, 122(5), 1707–1709, https://doi.org/10.1093/ahr/122.5.1707 Filbert tilhørte generasjonen født 1900-1910, «krigsungdommen», som var preget av først verdenskrigen og turbulens etterpå, de avviste borgerlig moral og liberalisme til fordel for tøffe løsninger på Tysklands problemer. Ifølge Kay var Filbert del av en liten krets på omkring 10 personer som var kjent med nazistenes planer for jødene etter erobring av Sovjetunionen. Studien av Filbert viser at flere faktorer motiverte gjerningsmenn under holocaust.Richards Plavnieks (2019). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. Alex J. Kay, Holocaust and Genocide Studies, 33(1),125–127, https://doi.org/10.1093/hgs/dcz021
Bakgrunn Alfred Karl Wilhelm Filbert ble født i 8. september 1905 i Darmstadt, i delstaten Hessen. Faren var yrkesoffiser i hæren. Alfred Filbert tok først utdanning for arbeid i bankDillon, C. (2017). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. By Alex J. Kay.. Central European History, 50(2), 280-282. doi:10.1017/S0008938917000498 og utdannet seg derettter til jurist (Universitetet i Giessen, 1933) med doktorgrad innenfor konkursrett. Han omtales til dels som dr. Filbert.Echternkamp, J. (2018). Das Dritte Reich. Diktatur, Volksgemeinschaft. Walter de Gruyter I Giessen var han medlem av studentforeningen Alemannia, et såkalt Burschenschaft, der han fikk arr etter fektekamp. Før han begynte jusstudiene gikk han i lære i banker i Mannheim og Worms. Worms lå innenfor Rhinland som var under fransk administrasjon i henhold til Versaillestraktaten.
Filbert sluttet seg til SS og NSDAP i 1932. I 1935 ble han ansatt i Sicherheitsdienst under Reinhard Heydrich. Broren Otto (som hadde vært 12 år i USA) ble i 1939 dømt til fire års fengsel for å ha beklaget at Georg Elsers attentat ikke lykkes i å drepe Hitler og Alfred Filbert ble deretter ikke forfremmet flere ganger.
Filbert døde i Vest-Berlin 1. august 1990. Hans kone Käthe døde i 2003.
Andre verdenskrig Filbert meldte seg våren 1941 frivillig til å delta i Einsatzgruppene. I møte med Reinhard Heydrich, Streckenbach, Heinrich Müller og Arthur Nebe i april 1941 var han den eneste under generals rang og fikk der kjennskap til den planlagte invasjonen av Sovjetunionen. Han ledet Einsatzkommando 9 (en drapsskvadron underlagt Einsatzgruppe B) som massakrerte sivile, hovedsakelig jøder, bak østfronten etter invasjonen av Sovjetunionen. Filberts kommando virket særlig i områdene Litauen og Belarus. Han deltok selv i drap ved skyting. Filberts enhet nådde Vitebsk sommeren1941 og likviderte gettoen der. Offisielt henrettet de partisaner. I denne fasen gikk Einsatzgruppene over fra å drepe bare menn til også å drepe kvinner og barn, noe som innebar overgang til rent folkemord. Instruksene var vage noe som ga Filbert spillerom for personlige initiativ blant annet med hensyn til metode for og omfang av massakrene. Ifølge Kay var Filberts kommando den første som begynte å drepe alle jøder, inkludert barn. Filbert og hans Einsatzkommando medvirket ved massedrapene i Vilnius.Lewy, G. (2017). Perpetrators: The world of the Holocaust killers. Oxford University Press. Filbert var kjent som en streng og energisk leder av drapskommandoen. Han kompenserte for den fallende moralen blant mannskapet med økende rasjoner vodka.
Einsatzkommando 9 under Filberts ledelse drepte minst sivile, hovedsakelig jøder.
Rettsoppgjør Etter krigen holdt han i seks år en lav profil under falskt navn («dr. Selbert») og fikk deretter under sitt virkelig navn arbeid i banken Braunschweig-Hannoversche Hypothekenbank i Hannover. I 1958 ble han sjef for filialen i Berlin. I 1958 ble Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen opprettet og gransking av Einsatzkommandoen ledet etterforskerne til Filbert som ble arrestert i 1959.
Filbert ble 15 år etter krigen stilt for retten ved Landgericht Berlin samtidig med Adolf Eichmann i Jerusalem tiltalt for minst 11.000 mord. Ved åpningen av rettssaken i 1962 klaget Filbert over at han levd et svært vanskelig liv. En straffesak med titusen drap var ukjent i tysk rettsvesen. Filbert ble dømt til livstid i fengsel for medvirkning til minst mord (juli til oktober 1941). Filbert hevdet i retten at det var en formildende omstendighet at broren Otto ble internert og døde i Buchenwald som fiende av riket. På grunn av behandlingen av broren klaget Alfred Filbert at han egentlig var et offer for naziregimet.
Filbert forsvarte seg med at han lå under for skam og frykt da han massakrerte jøder på Østfronten, og mente han burde frikjennes. Han skal ha grått under rettssaken og uttrykt anger over ikke å ha nektet å gjennomføre drapene. Som bevis for sin uskyld hevdet Filbert at han også under krigen var nær nervøst sammenbrudd. Filbert argumenterte med at han bare gjorde sin plikt og videreformidlet ordre om å drepe jødene. Han innrømmet å ha vært nazist, men understreket at han var en anstendig mann som hadde gjort sin plikt fordi han var en ivrig patriot. Filbert innrømmet å ha vært en bøddel, men det var med «skjelvende hånd». Filbert mente han var et ordentlig moralsk menneske og denne åpenbare sannheten burde, mente han, være formildende. I retten viste han liten forståelse for ofrenes lidelser og viste at han fortsatt var antisemitt. Ved rettsoppgjøret fremholdt Filbert at Worms, der han tilbragte ungdomstiden, hadde mange jødiske innbyggere og han selv og broren Otto pleide omgang med jødiske jevnaldrende og deres familier.
Ifølge dommen var Filbert ivrig i tjenesten med å drepe så mange jøder som han fikk tak og behandlet ofrene på den mest inhumane måten. Arkivmaterialet viste at Filbert faktisk ble sendt tilbake til Berlin på grunn av nerveproblemer og depresjon fire måneder etter at massedrapene begynte. Rettssaken avdekket at Filbert fortsatt var en antisemitt. Han ble sluppet ut av fengsel i 1975 av helsegrunner og slo seg ned i Vest-Berlin.
Film Tidlig i 1980-årene inviterte Thomas Harlan Filbert til å spille hovedrollen som «Dr. S.» i filmen Wundkanal - Hinrichtung für vier Stimmen («Skuddskade - henrettelse for fire stemmer», 1984). Harlan ble fascinert av Filberts historie og rettssak. Filbert takket ja fordi han var imponert over familienavnet Harlan (Veit Harlan, Thomas Harlans far, var den ledende produsent av propagandafilmer for nazistene). Wundkanal omhandler bortføringen av en industrileder, tydelig inspirert av Røde Armé Fraksjons (RAF også kjent som Baader-Meinhof-banden) bortføring av Hanns-Martin Schleyer som også hadde vært SS-mann. Harlan var oppbragt over dødsfallene til RAF-medlemmene Andreas Baader, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin. «Wundkanal» (skuddsår eller sårkanal) er den kompliserte banen de dødelige kulene måtte ha gått. I Harlans film knyttes de påståtte drapene på RAF-terroristene sammen med den seiglivede arven etter nazitiden. Filmen ble ingen suksess og innspillingen var trolig bare et påskudd for å lage en happening der han ville utfordre Filberts nazifortid. I forbindelse med filmen fremstilte Filbert seg fortsatt som offer for historiske omstendigheter og urettferdig behandling i rettsvesenet.
Litteratur
Alex J. Kay (2016): The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990 (Cambridge University Press, 2016, 126 sider). ISBN 9781107146341
Referanser Beorn, W. W. (2017). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. German History, Volume 35, Issue 4, Pages 666–668.
Kay, A. J. (2013). Transition to Genocide, July 1941: Einsatzkommando 9 and the Annihilation of Soviet Jewry. Holocaust and Genocide Studies, 27(3), 411-442.
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Darmstadt Kategori:SS-offiserer Kategori:Tyske jurister Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Einsatzgruppe-personell Kategori:SD-personell Kategori:Medvirkende til Holocaust Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig Kategori:Massemordere