Pendlerboligsaken, også omtalt som pendlerboligskandalen, var en politisk affære tilknyttet forvaltningen av boliger som var stilt til rådighet for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som hadde sin faste bolig utenfor Oslo, slik at de måtte pendle til arbeidet. Pendlerboligene utgjør en del av stortingsrepresentantenes økonomiske goder, og regjeringsmedlemmene har adgang til den samme typen gode. Boligene stilles kostnadsfritt til disposisjon for vedkommende folkevalgte eller statsråd. Betingelsen er at de må være folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 kilometers kjøring fra stortingsbygningen.
Skatteetaten feiltolket reglene Saken ble omtalt som en skandale. Senere er det kommet frem at det var Skatteetaten, ikke Stortinget og regjeringen, som hadde feiltolket pendlerreglene.
Startet i Aftenposten Saken startet da Aftenposten i september 2021 avslørte at daværende statsråd og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått tildelt gratis og skattefri pendlerbolig mens han hadde vært folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene. Ropstad gikk av som statsråd og partileder, Eva Kristin Hansen gikk av som stortingspresident og Hadia Tajik gikk av som statsråd og nestleder i Ap etter avsløringer i pressen.
Skatteetaten mente at både Stortinget og Statsministerens kontor hadde feilpraktisert skattereglene, og 45 politikere ble i juni 2022 varslet om at måtte betale tilleggsskatt for årene 2017–2020. Flere fikk derimot medhold i Skatteklagenemda.
Påtalemyndigheten, Riksrevisjonen og Skatteklagenemda I desember 2022 besluttet påtalemyndigheten å henlegge alle de anmeldte sakene.
Riksrevisjonen konkluderte i 2023 at «Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling».
«Skatteklagenemnda kom i flere vedtak i fjor frem til at Skatteetatens praktisering av pendlerregelverket har vært for streng. Bakgrunnen er Skatteetatens arbeidsgiverkontroller av Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor i 2021. Skatteetaten følger nå opp dette og vil på eget initiativ ta opp alle saker som omfattes. Det vil gjelde saker for årene 2020 til 2023 og Skatteetaten vil ta kontakt med de som kan få en endring. Alle skattepliktige som omfattes av praksisendringen vil få en endring til gunst», skrev Skatteetaten i en pressemelding i desember 2025.
13. desember 2024 ble det kjent at Torgeir Knag Fylkesnes og flere andre stortingspolitikere som valgte å klage, vant over Skatteetaten i pendlerboligsaken etter at Skatteklagenemnda hadde behandlet sakene deres.
«De har fått fullt medhold, de skal få pengene tilbake og de skal få dekket sakskostnader. Og det betyr at Skatteetaten har tatt feil og krevet inn skatt de ikke skulle ha krevet inn», sier advokat Hanne Skaarberg Holen, som har representert flere av politikerne.
Sakens gang Saken startet da Aftenposten den 5. september 2021 avslørte at KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad hadde fått gratis pendlerbolig ved å være folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene på Evje. Samtidig hadde han eid bolig i Oslo-området som han hadde leid ut og på den måten fått store inntekter. Avisen avdekket senere at Ropstad hadde tatt bevisste grep for å unngå å betale skatt på den fordelen gratis pendlerbolig er. Det hadde han gjort ved å inngå en avtale om å betale noen utgifter hos foreldrene. Dette gjorde at han slapp unna skatten. Aftenposten beregnet av Ropstad hadde betalt minst kroner for lite i skatt.
Avsløringene førte til at Ropstad gikk av som statsråd og partileder. Han varslet sin avgang 18. september 2021. I et TV-intervju med pastor Egil Svartdahl i februar 2022 innrømmet Ropstad at hadde villet utnytte ordningene.
Aftenposten avslørte i løpet av høsten 2021 at flere andre stortingspolitikere hadde fått tildelt gratis pendlerbolig selv om de eide bolig i Oslo-området. Dette dreide seg om Torgeir Knag Fylkenes (SV), Olemic Thommessen (H), Tellef Inge Mørland (Ap), Kristian Tonning Riise (H) og Himanshu Gulati (FrP). Aftenposten ble senere tildelt SKUP-prisen for sin undersøkende journalistikk i pendlerboligsaken.
Den 16. november 2021 avslørte Adresseavisen at stortingspresident Eva Kristin Hansen i årene 2014–2017 hadde fått gratis pendlerbolig i Oslo, selv om hun eide bolig i Ski, 29 kilometer unna. Dette hadde hun fått ved å ikke informere Stortinget om boligen, og være folkeregistrert i Trond Giskes leilighet i Trondheim. Hansen gikk av som stortingspresident etter avsløringene. Hun ble senere frikjent av Stortingets administrasjon, riksrevisjonen, politiet, og skatteetaten.
Den 20. februar 2022 avslørte VG at Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet og statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i årene 2006–2010 på bakgrunn av en leiekontrakt hun aldri tok i bruk ikke hadde betalt skatt av en pendlerbolig i Oslo da hun var politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Tajik høstet kritikk fra blant annet LO, og svarte med å frivillig betale kr i skatt for årene hun hadde hatt pendlerboligen. Tajik beklaget 2. mars 2022 de feil hun hadde begått og ba om å få gå av som statsråd. Hun ble gitt avskjed i nåde i statsråd fredag 4. mars, og søndag 6. mars varslet hun sentralstyret i Arbeiderpartiet at hun også gikk av som nestleder i partiet.
Satte spørsmålstegn ved Skatteetatens forståelse Flere skattejurister satte tidlig spørsmålstegn ved Skatteetatens forståelse av regelverket når det gjelder beskatning av pendlerleiligheter. Advokatfirmaet Grette uttalte i desember 2021, i en skatterevisjonsrapport skrevet på oppdrag av Stortinget, at det var Skatteetaten, ikke Stortinget, som har misforstått skattereglene, og at Stortinget har praktisert reglene riktig.
I desember 2021 innrømmet Skatteetaten at de hadde feilinformert Statsministerens kontor om hvordan de tolker reglene om skatt på pendlerbolig når en leier ut deler av boligen på hjemstedet. Lene Marie Ringså, leder i juridisk avdeling i Skatteetaten, skriver følgende i en e-post til Adresseavisen:
«Skatteetatens veiledning har i sum har vært tydelig, men vi ser at vi i vårt brev til SMK i november 2020 beklageligvis har gitt feilaktig veiledning på spørsmålet om en pendler kan leie ut deler av sin egen boenhet på hjemstedet og samtidig få skattefri pendlerbolig. Det er ikke anledning til å leie ut verken hele eller deler av sin egen boenhet og samtidig motta skattefri pendlerbolig, sier hun.»
Adresseavisen har også avdekket at Maria Alseth, som var politisk rådgiver i Solberg-regjeringen, og disponerte pendlerbolig fra Statsminsterens kontor, fikk beskjed om at hun ikke skulle skatte av sin pendlerbolig, selv om hun var bosatt hos foreldrenene. Pengene hun allerede hadde betalt i skatt ble tilbakebetalt fra Skatteetaten.
«Ifølge Alseth har hun aldri oppgitt at hun har boutgifter hjemme hos foreldrene, slik jo Skatteetaten har satt som forutsetning for å få skattefri pendlerbolig. Hun ble heller ikke spurt om utgifter hjemme av Skatteetaten, forteller Alseth.
«Ut fra slik du beskriver dine boforhold i 2019, kan det se ut for at du kan anses bosatt i foreldrehjemmet dette året, og da vil boligen i Oslo være en pendlerbolig. Da skal du ikke beskattes for fri bolig», skriver Skatteetaten i svaret til Alseth, som Adresseavisen har fått tilgang til.»
«Skatteetaten skal gi god veiledning til skatteytere som tar kontakt, men vi er ikke feilfrie og det kan oppstå utilstrekkelige eller feilaktig veiledning i enkelttilfeller» sa Ole Vincent Jebsen, seksjonssjef i Skatteetaten, til Adresseavisen.
I et brev til Skatteetaten datert 22. desember 2021 gikk Statsministerens kontor (SMK) hardt ut mot Skatteetatens pendlerbolighåndtering. Skatteetaten har selv innrømmet å ha gitt gale skatteråd.
«Det skaper en uholdbar situasjon for politikere som ikke kan trå feil i sin forståelse av regelverket», skrev SMK i brevet signert ekspedisjonssjef Therese Steen.
SMK skriver også at de, i likhet med advokater engasjert av Stortinget, mener at Skatteetaten har tolka reglene feil.
«Vi finner ikke noen lovhjemmel for at fri pendlerbolig er skattepliktig hvis man ikke har utgifter til bolig på hjemstedet», skrev SMK.»
Skatteetaten la 16. juni 2022 frem sin rapport om de skattemessige forhold rundt Stortingets pendlerboliger. Skatteetaten hadde undersøkt stortingsrepresentanters og regjeringsmedlemmers bruk av pendlerboliger i perioden 2017–2020. 45 personer ble varslet om at de måtte betale tilleggsskatt. Skatteetaten varslet også at Stortinget må betale 1,3 millioner kroner i ekstra arbeidsgiveravgift. Tilsvarende tall for Statsministerens kontor er kroner.
Konsekvenser Avsløringene førte til at statsadvokaten instruerte Oslo-politiet til å gå i gang med etterforskning. Sakene ble senere henlagt. Riksrevisjonen gransket sakene, og fant at "Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling". I tillegg initierte Stortinget en egen gransking av de skattemessige forholdene ved sakene. Det er ble også satt ned et utvalg som skulle gjennomgå hele ordningen.
De mange sakene om misbruk av ordningen skapte store reaksjoner i opinionen. En rekke kommentatorer påpekte at Stortinget sto i en tillitskrise. Sakene ble også omtalt i internasjonale medier, som gjorde et poeng ut av at Norge er et land der folk har stor tillit til politikere, men at dette nå sto under press.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:2021 i Norge Kategori:Norsk politikk