Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i gresk mytologi fruktbarhetsgudinne, særskilt for kornhøst og jordbruk, men med innflytelse på religiøse lover og ritualer, spesielt gjennom de eleusinske mysterier som var sentrert rundt henne og datteren Persefone. Demeters kulttitler var blant annet Sito (gresk: σίτος, «hvete») som korngudinne;Eustathios fra Thessalonike, skolia (kommentar) hos Homer, 265. og Thesmoforos (θεσμός, thesmos: «guddommelig ordre», «uskrevet lov») som kjennetegn på det organiserte jordbrukssamfunnet.Themis var en oldtidsgudinne, legemliggjørelsen av guddommelig orden, lov. Hun organiserte samfunn og sosial orden: Finley, M.I. (1978): The World of Odysseus, Viking Press, s. 78 note 82
Demeter var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. I de homeriske hymner påkalles hun som «den som fører frem årstidene», noe som tyder på at hun kan ha blitt dyrket før de tolv olympiske guder i det olympiske pantheon.Nilsson, Martin P. (1940): Greek Popular Religion, s.45: «Vi har et dokument om den eleusinske kult som er eldre og mer omfattende enn noen annen gresk kult, først og fremst er den homeriske hymnen til Demeter satt sammen i Attika før Eleusis var innført i den athenske stat, ikke senere enn slutten av det 7. århundre f.Kr. Vi vet at grunnlaget for de eleusinske mysterier var en eldre jordbrukskult som ble feiret i midten av måneden Boedromion (rundt oktober) og er i nær slekt med Thesmoforia, en høstsåingsfest feiret av kvinnene mindre enn en måned senere. Jeg trenger ikke dvele ved denne forbindelsen som er etablert av interne bevis i tillegg til direkte informasjon.» I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B datert til 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon.Chadwick, John (1976): The Mycenean World. Cambridge University PressMylonas, George (1966): Mycenae and the Mycenean age, Princeton University Press, s. 159: «Wa-na-ssoi, wa-na-ka-te, (til de to dronninger og kongen). Wanax passer best på Poseidon, den særskilte guddom på Pylos. Identiteten til de to gudinnene tiltalt som wanassoi, er ikke sikker» Hennes romerske parallell er korngudinnen Ceres.Larousse Desk Reference Encyclopedia, The Book People, Haydock, 1995, s. 215. Demeter og Persefone (også kalt for kore, dvs. «pike», «datter»κόρη (kóri̱), oversatt) ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene».
Demeter virker som en sammensmelting av en før-hellensk underverden-gudinne og en mesopotamisk korngudinne, som fortvilt leter etter sin datter Persefone hun har fått med sin bror Zevs. Piken er bortført av enda en av morens brødre, Hades, som har tvunget henne med seg ned i sitt dødsrike. Overfallet på Persefone fører til at alle vekster dør; en parallell til det som fortelles om forsvinningen til den hettittiske fruktbarhetsguden Telepinu,Michael Grant (1914–2004): The rise of the Greeks, New York 1987, (s. 44) sønn av stormguden Taru. Da Telepinu falt i så dyp søvn at plantene vokste over ham og dekket ham til, sovnet også verden. Ilden brant ikke; dyrene fikk ikke avkom; kornet vokste ikke; det brøt ut hungersnød, og selv gudene fikk panikk da verden visnet bort. Først da Telepinu vendte tilbake, ordnet alt seg.Myten om Telepinu, maricopa.edu]</ref>
Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.Isokrates: Panegyricus 4.28
Etymologi thumb|left|Didrakme fra øya Paros, preget i Kykladene og med avbildning av Demeter. Demeters vesen som modergudinne er identifisert i det andre element av navnet hennes, -meter (μήτηρ), avledet fra urindoeuropeiske *méh₂tēr (mor).«mother», Online Etymology Dictionary I antikken ble det fremmet ulike forklaringer vedrørende det første elementer på navnet hennes. Det er mulig at Da (Δᾶ) (som ble attisk De (Δῆ)) er den doriske formen av Ge (Γῆ), «jord», det gamle navnet av en ktonisk jordgudinne, og at Demeter er ganske enkelt «Moder Jord».«Demeter», Online Etymology Dictionary Denne roten opptrer også i Linear B-inskripsjonen E-ne-si-da-o-ne, «jord-ryster» (den som skaper jordskjelv) som et aspekt av guden Poseidon.Adams, John Paul: Mycenean divinities. List of handouts for California State University Classics 315. Imidlertid er dā ikke så enkelt lik/tilsvarende med «jord», i henhold til lingvisten John Chadwick.Chadwick, John (1976): The Mycenaean World, Cambridge University Press, s. 87: "Every Greek was aware of the maternal functions of Demeter; if her name bore the slightest resemblance to the Greek word for 'mother', it would inevitably have been deformed to emphasize that resemblance. [...] How did it escape transformation into *Gāmātēr, a name transparent to any Greek speaker?" Sammenlign med den latinske transformasjon Iuppiter og Diespiter vis-à-vis *Deus pater.
thumb|Ceres (Demeter), detalje av en fresko av Cosimo Tura, Palazzo Schifanoia, Ferrara, 1469-70. Elementet De- kan være forbundet med Deo, et tilnavn til Demeter,Orfiske hymne 40 til Demeter, oversatt av Thomas Taylor: «O universal mother Deo famed, august, the source of wealth and various names». antagelig avledet fra det kretiske ordet dea (δηά), jonisk zeia (ζειά), i betydningen «bygg», slik at hun er «Kornmoderen», og den som generelt gir liv.Nilsson, Martin (1970): Geschichte der Griechischen Religion, bind I (JStor), Verlag C.H.Beck, s 461-462. Arkadisk kult til Demeter knytter henne til en mannlig guddom (gresk: Πάρεδρος, Paredros), som fulgte Den store gudinne og har blitt tolket som en mulig erstatning for Poseidon. Demeter kan derfor være beslektet med en minoisk Store gudinne.Nilsson (1970), s. 444
Et alternativ, urindoeuropeisk etymologi kommer via hennes epiteter som Potnia og Despoina; hvor Des- representerte en avledning av urindoeuropeisk *dem («hus», «kuppel») og Demeter er «mor av huset» (fra urindoeuropeisk *dems-méh₂tēr).Frisk, Hjalmar (1960 ): Griechisches Etymological Woerterbuch. Oppslagsord 1271, French & European Pubns
Korngudinne Demeter nevnes så vidt av Homer, som i Odysseen omtaler at hun forelsket seg i Iasion;[https://classics.mit.edu/Homer/odyssey.mb.txt Homer: Odyssey, book V:] «So again when Ceres (Demeter) fell in love with Iasion» i mysteriene på Samothrake var han gemalen hennes.<ref>[https://www.theoi.com/Georgikos/Iasion.html «Iasion», theoi.com Sin plass i gresk mytologi fikk hun hos Hesiod og i Demeterhymnen, der skildringen utvilsomt påvirkes av hevd og praksis ved de eleusinske mysterier. I kunsten kjennes hun på sine attributter - et septer og kornaks, eller et helt overflødighetshorn, eller symboler fra kulten hennes i Eleusis, en fakkel og offerdyret gris. Overleveringer tyder på at hun som jordgudinne også hadde en opprinnelig funksjon som dødsrikets gudinne, en rolle senere overtatt av datteren Persefone.«Demeter», Salmonsens; hentet fra Wayback Machine</ref> I Demeterhymnen skildres hun som blond.<ref>[https://web.archive.org/web/20141010140456/http://www.uh.edu/%7Ecldue/texts/demeter.html Demeterhymnen, linje 279 og 302; hentet fra Wayback Machine]
Hos Hesiod bidrar bønn og påkallelser til Zevs-Khthonios (den ktoniske Zevs) og Demeter til å sikre en god avling.Hesiod: Arbeid og dager, 465 Demeters emblem er valmuen, en skinnende rød blomst som vokser blant byggkornet.Graves, Robert (1960): Greek Gods and Heroes. Dell Laurel-Leaf.
I Hesiods Theogonien er Demeter datter av Kronos og Rhea. I bryllupet til Kadmos og Harmonia lokket Demeter Iasion bort fra de andre festdeltagerne. De hadde samleie i en pløyd åker på Kreta, og hun fødte deretter en sønn, Plutos.Odysseen, femte sang, 125; Theogonien 969 ff. Persefone var datteren Demeter fikk med sin bror Zevs; piken ble bortført og gjort til dronning over underverdenen.Hesiod: Theogonien 912; Andre homeriske hymne til Demeter; Pausanias: Beskrivelse av Hellas 8.37.9
Demeter og kong Pyrrhos Kong Pyrrhos av Epirus ble ifølge Pausanias såret i hodet da han angrep Argos. Angivelig ble han skadet av en teglstein kastet av en kvinne, men folk i Argos mente nok at dette var Demeter som hadde tatt skikkelse av en vanlig kvinne. Orakelet beordret at det ble oppført en helligdom for gudinnen der Pyrrhos døde, og der ble han angivelig begravet. Ifølge Pausanias ble Pyrrhos' bronseskjold hengt opp over inngangsdøren til helligdommen.«Demeters vrede: Pyrrhos», theoi.com; hentet fra Wayback Machine]</ref>
Demeter og sirenene Sirenene ble forvandlet til fuglelignede uhyrer av Demeter; angivelig som en forbannelse fordi de nektet å hjelpe henne da hun lette etter Persefone. Ifølge Apollonios Rhodios i Argonautica hadde sirenene vært Persefones kammerpiker før hun ble bortført. I Ovids versjon lette sirenene forgjeves etter henne, og ba gudene om vinger til hjelp. Så fikk de gylne fjær, men beholdt de søte pikeansiktene sine og menneskestemmen.<ref>[https://web.archive.org/web/20201127013431/https://www.theoi.com/Olympios/DemeterWrath.html «The sirens», theoi.com; hentet fra Wayback Machine
Demeter og kong Erysikhthon Kong Erysikhthon («Jordspalteren», «Jordsplitteren») av Athen fikk hogd ned alle trærne i Demeters hellige lund. Men en diger eik der nektet mennene å hogge ned, for den var dekket med kranser, en for hver bønn Demeter hadde svart på. Erysikhthon grep da selv en øks og felte eiken, slik at han tok livet av dryaden som bodde i treet. Dryadens siste ord var en forbannelse over ham. Demeter hørte ordene og påkalte Limos, ånden for umettelig sult, som tok bolig i magen på Erysikhthon. Nå ble sulten hans bare verre om han spiste, og han solgte alt han eide for å kjøpe mer mat, men til ingen nytte. Til sist solgte han sin egen datter Mestra som slave. Poseidon gjorde henne til hamløper, så hun slapp unna; men faren hennes benyttet da evnen hennes til hamskifte til å selge henne flere ganger. Omsider åt han seg selv i sin hunger, så ingenting var tilbake av ham.Ovid: Metamorfoser VIII, 738-87
Festivaler og kulter Se hovedartikler, De eleusinske mysterier og Thesmoforia Demeters to fremste festivaler var hellige mysterier. Hennes høstfestival Thesmoforia ble feiret over hele den greske verden og var reservert for kvinner.Benko, Stephen (2004): The virgin goddess: studies in the pagan and Christian roots of mariology, BRILL, note 111 på s. 63-64, og s. 175. De eleusinske mysterier var derimot åpne for innvidde av begge kjønn og alle samfunnsklasser. I hjertet av begge festivaler var mytene om Demeter som moren og Persefone som datteren - kore (gresk: «datter», «pike») og parthenos (gresk: «jomfru»).
Myter Demeter og Persefone right|thumb|The Return of Perspephone av Frederic Leighton, (1891).