Julian Hartridge Green (1900–1998) var en amerikansk forfatter som hovedsakelig skrev på fransk. Ved siden av sine romaner har han skrevet skuespill, flere selvbiografiske bøker, og en serie på 19 dagbøker fra tidsrummet 1919 til 1998.

Green ble født i Paris av amerikanske foreldre, som den yngste av åtte barn i en protestantisk familie. Hans første verk var da også et angrep på fransk katolisisme, men han konverterte etter hvert selv til katolisismen. Døpenavnet og navnet på hans gravsten er Julian, men som forfatter benyttet han Julien.

Under første verdenskrig forsøkte han, bare 16 år gammel, å bli innrullert i ambulansetjeneste for American Field Service. Der ble han avvist da alderen hans ble avslørt. Han meldte seg tvert, med større hell, til samme type tjeneste for American Red Cross. Etter at hans seks måneders tjenesteperiode der var endt, sluttet han seg til den franske hæren, hvor han tjenstegjorde som sekondløytnant i artilleriet til 1919.

Deretter tilbrakte han de nærmeste årene ved University of Virginia, hans første møte med USA. Der lærte han også å kjenne og knytte bånd til USAs sørstater, hvor begge foreldrene hadde sine røtter.

Tilbake i Frankrike i 1922 innledet han snart sin karriere som forfatter. Etter et fåfengt forsøk som maler hadde han mer suksess da boka Mont-Cinère kom i 1926. Resten av mellomkrigstiden arbeidet han svært aktivt og ga ut en rekke romaner, som Adrienne Mésurat (1927), Léviathan (1929) og Minuit (1935). De første dagbøkene hans ble utgitt i Paris i årene rett før krigen.

I juli 1940, etter Frankrikes nederlag, dro han nok en gang til USA, denne gang fordi han fryktet nazistene i det okkuperte Frankrike. I USA var han aktiv, både som forfatter og med undervisning og forelesninger. I 1942 ble Green mobilisert, - til United States Office of War Information. Det nærmeste året henvendte han seg til Frankrike gjennom radiosendingene i Voice of America.

Etter krigen vendte han tilbake til Frankrike og ga han ut en rekke romaner, som Moïra (1950), Chaque homme dans sa nuit (1960), L'Autre (1971), Les Pays lointains (1986) og Dixie (1995). I tillegg skrev han skuespill, en serie selvbiografiske verk - og resten av sin omfattende dagbok-serie.

I ettertiden er det kanskje dagbok-serien han er mest kjent for. Den spenner over et tidsrom på hele 80 år, og gir et unikt innblikk i Paris' historie og kulturliv i denne perioden. Serien fikk ny aktualitet da den igjen ble utgitt, i revidert utgave, fra 2019. Nå tok man også med innhold Green selv hadde holdt ute fra bøkene da de først ble publisert. Dette omfattet blant annet skildringer av hans liv med sin livspartner, Robert de Saint-Jean. I tidligere publiseringer var Saint-Jean framstilt som en platonisk venn, i nyutgivelsene framsto det homofile forholdet eksplisitt.«Catholics shouldn’t be surprised by Julien Green’s unexpurgated diaries», Catholic Herald 7. november 2019

Green var tospråklig. Selv om han primært skrev fransk utga han også verk på engelsk, som boka Memories of Happy Days - lansert under hans USA-opphold under krigen. Han oversatte også egne tekster til engelsk, noen ganger med bistand fra sin søster Anne Green, som selv var forfatter. Hans oversettelser kan studeres i Le langage et son double, der fransk og engelsk tekst presenteres side ved side, lagt til rette for sammenligning.

Han ble som første og eneste amerikaner beæret med innlemmelse i det meget eksklusive Académie française. Der overtok Green stol nummer 22 etter François Mauriac i 1971. I Frankrike vakte det oppsikt da Green trakk seg fra posisjonen i 1996. På grunn av akademiets regler - man kan ikke «abdisere» - ble stolen hans stående tom fram til hans død.

Bibliografi Romaner og noveller Mont-Cinère, Plon-Nourrit et Cie, Paris, 1926 Adrienne Mesurat, Plon, Paris, 1927 (Norsk oversettelse i 1930: Adrienne Mesurat, Gyldendals moderne romanserie) Le Voyageur sur la terre, Paris, 1927 Léviathan, Plon, Paris, 1929 (Norsk oversettelser i 1930: Leviatan) L'Autre sommeil, Gallimard, Paris, 1931 Épaves, Plon, Paris, 1932 Le Visionnaire, Plon, Paris, 1934 Minuit, Plon, Paris, 1936 Varouna, Plon, Paris, 1940 Si j'étais vous, Plon, Paris, 1947 Moïra, Plon, Paris, 1950 Le Malfaiteur, Plon, Paris, 1956 Chaque Homme dans sa nuit, Plon, Paris, 1960 L'Autre, Plon, Paris, 1971 La Nuit des fantômes (barnebok), Plon, Paris, 1976 Le Mauvais lieu, Plon, Paris, 1977 Les Pays lointains (Dixie I), Le Seuil, Paris, 1987 Les Étoiles du sud (Dixie II), Le Seuil, Paris, 1989 Ralph et la quatrième dimension (barnebok), Flammarion, Paris, 1991 Dixie (Dixie III), Le Seuil, Paris, 1994 L'Inconnu et autres récits, Fayard, Paris, 2008

Skuespill Sud, théâtre de l'Athénée, Paris, 1953 (Satt opp på Nationaltheatret i Oslo i 1958: I syden)nationaltheatret.no L'Ennemi, théâtre des Bouffes-Parisiens, Paris, 1954 L'Ombre, théâtre Antoine, Paris, 1956 Demain n'existe pas, 1979 L'Automate, 1979-1980 L'Étudiant roux, 1993

Selvbiografisk Memories of Happy Days, Harper and brothers, New York og London, 1942 (på engelsk) Partir avant le jour (selvbiografi 1900-1916), Grasset, Paris, 1963 Mille Chemins ouverts (selvbiografi 1916-1919), Grasset, Paris, 1964 Terre lointaine (selvbiografi 1919-1922), Grasset, Paris, 1966 Jeunesse (selvbiografi), Plon, Paris, 1974 Jeunes Années, gjenutgivelse av de fire foregående bind, 1985 Souvenirs des jours heureux, Flammarion, Paris, 2007 (oversettelse av Memories of Happy Days)

Dagbokserien Les Années faciles (1926-1934) (journal I), Plon, Paris, 1938 Derniers beaux jours (1935-1939) (journal II), Plon, Paris, 1939 Devant la porte sombre (1940-1943) (journal III), Plon, Paris, 1946 L'Œil de l'ouragan (1943-1945) (journal IV), Plon, Paris, 1949 Le Revenant (1946-1950) (journal V), Plon, Paris, 1951 Le Miroir intérieur (1950-1954) (journal VI), Plon, Paris, 1955 Le Bel aujourd'hui (1955-1958) (journal VII), Plon, Paris, 1958 Vers l'invisible (1958-1967) (journal VIII), Plon, Paris, 1967. Ce qui reste de jour (1966-1972) (journal IX), Plon, Paris, 1972 La Bouteille à la mer (1972-1976) (journal X), Plon, Paris, 1976 La Terre est si belle… (1976-1978) (journal XI), Le Seuil, Paris, 1982 La Lumière du monde (1978-1981) (journal XII), Le Seuil, Paris, 1983 L'Arc-en-ciel (1981-1984) (journal XIII), Le Seuil, Paris, 1988 L'Expatrié (1984-1990) (journal XIV), Le Seuil, Paris, 1990 L'Avenir n'est à personne (1990-1992) (journal XV), Fayard, Paris, 1993 On est si sérieux quand on a 19 ans (journal 1919-1924), Fayard, Paris, 1993 Pourquoi suis-je moi ? (1993-1996) (journal XVI), Fayard, Paris, 1996 En avant par-dessus les tombes (1996-1997) (journal XVII), Fayard, Paris, 2001 Le Grand large du soir (1997-1998) (journal XVIII), Flammarion, Paris, 2006

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Franskspråklige forfattere