Viggo Kristiansen (født 1979) er en norsk mann som ble utsatt for justismord. Han ble 13. februar 2002 i Agder lagmannsrett dømt for voldtekt og drap på to jenter i Baneheia i 2000. Etter å ha sonet 21 år i fengsel ble han løslatt i juni 2021 i påvente av gjenopptakelse av den delen av dommen som gjaldt Baneheia-drapene. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ba 21. oktober 2022 om at han skulle frifinnes i Baneheia-saken. Han ble frifunnet i Baneheia-saken av Borgarting lagmannsrett 15. desember 2022. Både Kristiansen og aktoratet vedtok dommen, og frifinnelsen er derved rettskraftig. Kristiansen ble i april 2024 tilkjent 55 millioner kroner i oppreisning.
Maurud fremholdt i oktober 2022, før straffesaken mot Kristiansen skulle behandles på nytt, at Kristiansen er uskyldig og at omgivelsene bør betrakte ham slik.
Justiminister Emilie Enger Mehl, politidirektør Benedicte Bjørnland, politimester Kjersti Askholt i Agder politidistrikt og riksadvokaten fremsatte i oktober 2022 sine beklagelser overfor Kristiansen. De beskrev dommen i Baneheia-saken som en av Norges største rettsskandaler. Justisministeren bestemte i oktober 2022 at det skulle settes i gang gransking av saken.
Kristiansen ble i rettssaken i 2002 også dømt for andre forhold enn Baneheia-drapene. De delene av dommen ble ikke gjenopptatt i 2022. Utover den strafferettslige delen av rettssaken, ble Kristiansen i 2002 også dømt sivilrettslig til å betale oppreisning til de etterlatte etter Baneheia-drapene. Den sivilrettslige dommen begjæres opphevet for at erstatningskravet mot Kristiansen skal bortfalle. Denne dommen er per april 2024 ikke opphevet, og de etterlatte har fortsatt et krav på 1,7 millioner kroner mot Kristiansen. Den sivilrettslige saken ble foreldet i 2012 og kan ikke gjenopptas.
Kristiansen ble i 2002 dømt til 21 års forvaring og var innsatt fra 2000 til 2021, fra 2002 som soningsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt.Banehei-dommen (RG-2002-751) - full tekst Dommen som falt i Baneheia-saken i 2002 bygget i hovedsak på Jan Helge Andersens forklaring, understøttet blant annet av Kristiansens psykologiske profil og overgrepshistorikk, adferd som lagmannsretten karakteriserte som mistenkelig, DNA-spor som ifølge de sakkyndige åpnet for to gjerningsmenn uten å knytte Kristiansen sikkert til gjerningen, og uoverenstemmelser i hans forklaring.
Kristiansen hevdet hele tiden at han var uskyldig i Baneheia-saken, men tilstod høsten 2000 de andre overgrepene han senere ble dømt for. Fra 2008 frem til 2021 fikk Kristiansen seks ganger avslag på sine begjæringer om gjenopptakelse av Baneheia-saken, før Gjenopptakelseskommisjonen i februar 2021 med tre mot to stemmer besluttet å ta opp saken til ny behandling. Kommisjonen uttalte da at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig», mens flertallet mente det ikke var bevist «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig. Kommisjonens leder Siv Hallgren tilhørte mindretallet som innstilte på at saken ikke burde gjenopptas til ny behandling. Riksadvokaten kunngjorde 21. oktober 2022 at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kunne bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen var skyldig i den delen av dommen fra 2002 som gjaldt Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten derfor ville be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det skulle bli fastsatt en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen var rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Saken kom deretter opp i Borgarting lagmannsrett, slik at det kunne fattes en formell avgjørelse på grunnlag av Riksadvokatens nye påstand i saken.Riksadvokaten har bestemt seg. Nå får vi vite hva som skjer med drapsdømte Viggo Kristiansen
Bakgrunn
Kristiansen ble født og vokste opp på Eg i Kristiansand.
Som barn og ungdom var han mye sammen med kameraten Jan Helge Andersen, som bodde i en boligblokk rett ved siden av rekkehuset der Kristiansen bodde. Barndomshjemmet ligger rett ved naturområdet Baneheia, der kameratene ofte var sammen. Begge ble beskrevet som einstøinger som heller ville omgås barn enn jevnaldrende. Med dem lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente.
Kristiansen jobbet fra 1997 til 2000 som renovasjonsarbeider i Kristiansand kommune. Samtidig gikk han på mekanikerlinjen ved yrkesskolen Kvadraturen skolesenter. Kort tid før han ble pågrepet og siktet for Baneheia-drapene, sluttet han som renovasjonsarbeider og begynte å jobbe for en malermester.
En kort tid var han aktiv i Heimevernsungdommen.
I Ila fengsel og forvaringsanstalt der han sonet dommen fra 2002, utdannet Kristiansen seg til sveiser, tømrer og anleggsgartner, og ble dessuten kirketjener.
Baneheia-saken
Drap og pågripelser thumb|Badeplassen 3. stampe i Baneheia, der Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble bortført sommeren 2000. Badeplassen ligger rundt 400 meter fra boligområdet på Eg der kameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen bodde. Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen forsvant etter en badetur i Baneheia 19. mai 2000. En stor etterforskning ble igangsatt, og to dager etter at de ble meldt savnet ble de to jentene funnet voldtatt og drept ved tjernet som ble kalt «3. stampe». Politiet startet umiddelbart en omfattende jakt på gjerningsmennene, som varte hele sommeren 2000. Onsdag 13. september ble Viggo Kristiansen og kameraten Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene. Kristiansen ble pågrepet mens han var på jobb. Politiet gjorde et større beslag av porno i «bua» til Kristiansen i forbindelse med etterforskningen av «kikkersaken» som han da var mistenkt for.Mye porno funnet hos Viggo Kristiansen
Rettssak I 2001 begynte saken mot Kristiansen i Kristiansand byrett, der han var tiltalt for voldtekt og drap på Paulsen og Sørstrønen, samt for overgrep mot to andre mindreårige barn. 1. juni 2001 ble Kristiansen dømt for voldtekt og overlagt drap på de to jentene i Baneheia.
Den 13. februar 2002 ble han igjen dømt til samme straff for samme forhold i Agder lagmannsrett.
Kristiansen anket til Høyesterett, men anken ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, og dommen ble dermed rettskraftig.
Dommen la til grunn at Kristiansen tok initiativ til og var hovedmannen bak gjennomføringen av drapene på Paulsen og Sørstrønen. Han nektet straffskyld, men ble ikke trodd. Ifølge dommen var Kristiansen «initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld».
Retten la hovedvekten på en detaljert forklaring fra Andersen. Retten la også vekt på Kristiansens psykologiske profil og historikk med overgrep mot barn, og den rettspsykiatrisk sakkyndige Kjell Noreik uttalte at Kristiansen «er å oppfatte som farlig», har «pedofile trekk», «små eller ingen mulighet til forbedring» og at det «er en nærliggende fare for gjentagelse av voldelige handlinger og overgrep». Noreik kom frem til at Kristiansen hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Han erkjente å ha kikket på en nabokvinne gjennom vinduene til huset hennes, og ble dømt for dette i samme rettssak.
Overgrep mot barn
Kristiansen ble dømt for gjentatte overgrep, herunder voldtekt, mot en jente i alderen 7–9 år da han selv var 15–17 år. Disse forholdene samt plagsom atferd overfor en kvinne erkjente Kristiansen. I Baneheia-saken inngikk dette som en del av karakterbeviset.
I byretten ble han dømt for gjentatte overgrep mot en gutt som da var 5–6 år. Tiltalepostene omfattet handlinger likestilt med samleie. Kristiansen ble også anklaget for drapstrusler mot guttens mor. I lagmannsretten ble han strafferettslig frifunnet for tiltalen om overgrep mot gutten. Han ble samtidig dømt sivilrettslig som erstatningsansvarlig for de samme overgrepene som inngikk i tiltalen, idet retten i den sivile saken fastslo at de hadde funnet sted. Kravet for å dømmes som erstatningsansvarlig er «klar sannsynlighetsovervekt», som er et noe mindre strengt kriterium enn kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» som gjelder strafferettslig. Lagmannsretten la guttens og morens forklaring til grunn som troverdig og detaljert, og konkluderte med at det var «klar sannsynlighetsovervekt» for at Kristiansen hadde forgrepet seg på gutten. Kristiansen nektet selv å forklare seg om saken.Vil forlenge forvaringen for Viggo Kristiansen, NRK
TV 2s opptak av Kristiansens reaksjon på dommen TV 2 foretok et opptak av Kristiansen rett etter domsavsigelsen, og viste det i sine nyhetssendinger samme kveld klokken 18.30 og 21, til tross for domstollovens forbud mot å fotografere i rettssalen samt å offentliggjøre opptaket. Opptaket viser Kristiansen på vei ut av rettslokalet.https://www.tv2.no/a/3553835 Nyhetssendingene inneholdt også et intervju med hans forsvarer Tore H. Pettersen, som blant annet uttalte at Kristiansen «var skuffet, det var rimelig tydelig på hans kroppsspråk».
Sjefredaktør Kåre Valebrokk, som hadde godkjent at opptaket skulle sendes, ble ilagt et forelegg på kroner av politiet i Agder. TV 2 ble ikke ilagt foretaksstraff, og heller ikke fotografen bak filmopptaket ble straffeforfulgt. Valebrokk vedtok ikke forelegget, og saken ble deretter sendt til Bergen tingrett hvor han ble frifunnet. Saken ble deretter anket direkte til Høyesterett, som under dissens 3–2 forkastet anken under henvisning til EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet (Rt. 2003 s. 593).
Straffutmåling Ved straffutmålingen la retten vekt både på tiltalepostene som gjaldt Baneheia-drapene og tiltalepostene spesielt knyttet til overgrep mot en annen jente. Han ble for overgrepene mot jenta domfelt bl.a. etter straffeloven § 195, første ledd, annet straffalternativ, som setter en minstestraff på tre års fengsel ved samleie eller overgrep som er likestilt med samleie, og etter annet ledd i samme paragraf, som setter en strafferamme på 21 år for overgrep som er foretatt overfor barn under 10 år og fordi det har skjedd gjentatte overgrep. Tiltalepostene dannet grunnlaget for en helhetlig vurdering av straffutmålingen, uten at retten presiserte hvor stor del av straffen som gjaldt hvilke tiltaleposter. Lagmannsretten uttalte at
Soning
Viggo Kristiansen sonet i Ila fengsel og forvaringsanstalt. Han har utdannet seg til sveiser i fengselet og var «ganggutt» på avdelingen, det vil si tillitsmann for de innsatte med ansvar for orden på avdelingen. Han var også kirketjener.
Han satt i fengsel siden han ble pågrepet 13. september 2000 og sonet fra 2002 som forvaringsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt. I 2009 ble han i Asker og Bærum tingrett dømt for drapstrusler mot en fengselsbetjent.
Forvaringsdom innebærer at Kristiansen kunne holdes i fengsel på livstid, dersom dommerne ved vurdering hvert femte år etter soning kom frem til at han fortsatt var farlig.
Dom for drapstrusler i 2009 I 2008 ble Kristiansen anmeldt for drapstrusler mot en fengselsbetjent som var utplassert på Ila som aspirant. Kristiansen skal ha kalt betjenten for en «sadistisk psykopatjævel» og truet ham med: «Vent til jeg kommer ut, hadde dette vært utenfor hadde de ikke funnet deg. Jeg skal gjøre dette året til et helvete for deg». I rettssaken som kom opp i Asker og Bærum tingrett i januar 2009 erkjente Kristiansen å ha sagt det han var tiltalt for, men mente det var sagt i en «humoristisk og sarkastisk tone» og bare var «frisk språkbruk». Han erkjente ikke straffskyld.
Kristiansen ble dømt for truslene i tingretten, men siden han allerede sonet en forvaringsstraff på 21 år, fikk han ikke ekstra straff, men straffeutmålingsutsettelse med en prøvetid på to år. Dommen ville likevel kunne føre til at han kunne nektes permisjon fra fengselet, og ha betydning ved vurderingen av mulig fremtidig løslatelse.