Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebneI prologen står det «star-cross'd lovers». Levenson (Romeo and Juliet, I.0.6. 2000: 142) tolker «star-cross'd» som "thwarted by a malign star", direkte oversatt «forhindret av en ond stjerne», som minner om det norske uttrykket «født under en uheldig stjerne».: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener til slutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.
Romeo og Julie tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris. Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595 og publisert i en quarto-formatutgave i 1597. Denne teksten var av dårlig kvalitet og ble i senere utgaver korrigert og utvidet, sannsynligvis av forfatteren selv.
Shakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturenDramatisk struktur kan for eksempel bestå av eksposisjon, stigende spenning, klimaks, fallende spenning, oppløsning avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempel forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. I stykket gis rollefigurene ulike poetiske former, og noen av figurene skifter form etterhvert som stykket skrider frem. For eksempel blir Romeo underveis dyktigere i sonettekunsten.
Romeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Under den engelske restaurasjonen gjenopplivet William Davenant stykket med en kraftig omarbeidet versjon. På 1700-tallet omarbeidet David Garrick også mange scener, blant annet fjernet han materiale som den gang ble sett på som uanstendig. I sin operabearbeidelse fjernet Georg Benda mye av handlingen og erstattet Shakespeares tragiske slutt med en «happy ending». Oppføringer på 1800-tallet, eksempelvis en av Charlotte Cushmans, gjeninnførte den originale teksten og la vekt på større realisme. John Gielguds versjon fra 1935 holdt seg svært nær Shakespeares tekst, og for å høyne dramaet anvendte han elisabethanske kostymer og kulisser. På 1900-tallet ble stykket tilpasset versjoner så ulike som MGMs forholdsvis originaltro film fra 1936, 1950-årenes musical West Side Story, og den MTV-inspirerte filmen Romeo + Juliet fra 1996.
Rollefigurer Handlingen i Romeo og Julie utspiller seg mellom tre overklassefamilier (eller «hus») i Verona.Gibbons (1980: 80); Levenson (2000: 139-140); Spencer (1967: 51-52). Dette avsnittet lister opp kun hovedroller og viktigere støttefigurer. Skuespillet har også mange statistroller. Paris' pasje er en mindre snakkende rolle, og det er også Capulets fetter, en gammel mann. Levenson skriver Abram som "Abraham". Rosalind er en viktig usett rollefigur, og som sådan er hun ikke med i noen rolleliste.
Huset Capulet Herr Capulet er overhode for huset Capulet Fru Capulet, hans kone Julie Capulet er datteren av huset Capulet, og stykkets kvinnelige hovedperson Tybalt er en fetter av Julie, og nevøen til Fru Capulet Ammen er Julies barnepike, tjenestepike og fortrolige Peter, Samson og Gregorio er tjenere i Capulet husholdningen Huset Verona Fyrst Escalus er den regjerende fyrsten i Verona Paris er en slektning av Escalus som ønsker å gifte seg med Julie Mercutio er en annen slektning av Escalus, og en venn av Romeo
Huset Montague Herr Montague er overhode for huset Montague Fru Montague, hans kone Romeo Montague er sønnen av huset Montague, og er stykkets mannlige hovedperson Benvolio er en fetter, og venn, av Romeo Abraham og Baltasar er tjenere i Montague-husholdningen. Andre Broder Lorenzo er en fransiskansk lekbror, og Romeos fortrolige. Koret leser prologen til de to første aktene. Broder Johannes blir sendt for å levere Broder Lorenzos brev til Romeo. En apoteker selger motvillig gift til Romeo. Rosalind er en usett rollefigur som Romeo er forelsket i før han møter Julie.
Handling thumb|left|L’ultimo bacio dato a Giulietta da Romeo av Francesco Hayez. Olje på lerret, 1823. Skuespillet starter med et gateslagsmål mellom husene Montague og Capulet. Fyrst Escalus, prinsen av Verona, bryter inn og erklærer at videre brudd på freden vil bli straffet med døden. Senere snakker fyrst Paris med Herr Capulet om å gifte seg med hans datter, men Capulet er nølende til forespørselen siden Julie bare er tretten år. Capulet ber Paris om å vente to år til og inviterer ham til et planlagt ball hos huset Capulet. Fru Capulet og Julies amme forsøker å overtale Julie til å godta Paris' kurtise. Etter slagsmålet snakker Benvolio med sin fetter, Romeo, Herr Montagues sønn, om Romeos dårlige humør den siste tiden. Benvolio oppdager at Romeo er ulykkelig fordi hans kjærlighet til Rosalind, en av Herr Capulets nieser, ikke blir gjengjeldt. Overtalt av Benvolio og Mercutio blir Romeo med på ballet hos huset Capulet i håp om å treffe Rosalind. I stedet møtes Romeo og Julie, og de forelsker seg i hverandre. Etter ballet, i det som nå kalles «balkongscenen», sniker Romeo seg inn på Capulets gårdsplass hvor han overhører Julie, synlig i et vindu høyt oppe (sceneanvisning: «Juliet appears above at a window»), som sverger å elske ham til tross for familienes gjensidige hat. Romeo gir seg til kjenne, og de bestemmer seg for å gifte seg.
Broder Lorenzo håper at den uheldige striden mellom de to familiene kan bli bilagt dersom de gifter seg, og går med å vie de to i en hemmelig seremoni. Julies fetter Tybalt, fornærmet fordi Romeo snek seg inn på et Capulet ball, utfordrer ham til en duell. Romeo, som nå betrakter Tybalt som familie, nekter å slåss. Mercutio blir sint over Tybalts arroganse, og Romeos «motbydelige underkastelse»"vile submission": Romeo and Juliet, III.i.72. og aksepterer utfordringen på Romeos vegne. Mercutio blir dødelig såret og Romeo, oppildnet av sin venns død, følger etter og dreper Tybalt. Fyrst Escalus sender Romeo i eksil for drapet. Han legger også til at hvis Romeo kommer tilbake vil hans siste time være inne. Herr Capulet feiltolker Julies sorg og går med på å gifte henne bort til fyrst Paris. Han truer også med å kaste Julie ut og gjøre henne arveløs om hun ikke går med på å bli Paris' brud. Hun trygler om at bryllupet må utsettes, men hun avvises også av sin mor, Fru Capulet. Romeo tilbringer i hemmelighet natten i Julies kammers, og der fullbyrder de ekteskapet sitt.
Julie besøker Broder Lorenzo for å få hjelp, og han tilbyr henne et middel som vil sette henne i et dødsliknende koma i 42 timer."two and forty hours": Romeo and Juliet, IV.i.105. Han lover å sende bud til Romeo for å fortelle om planen, slik at han kan bli gjenforent med henne når hun våkner. På natten før det planlagte bryllupet med Paris tar Julie middelet. Hun oppdages tilsynelatende død og blir lagt i familiekrypten.
Sendebudet når derimot aldri frem til Romeo, som i stedet får høre om Julies tilsynelatende død av tjeneren Baltasar. Slått av sorg kjøper Romeo gift av en apoteker og drar til Capulets gravsted hvor han begynner å åpne krypten. Fyrst Paris, som allerede var på plass for å sørge over Julie, kommer fram fra sitt gjemmested og konfronterer Romeo, som han oppfatter som en vandal. Romeo ber han gå, men Paris viker ikke, og det kommer til en kårdeduell der Paris blir drept. Romeo tror fortsatt at Julie er død og drikker giften. Deretter våkner Julie, men da hun finner Romeo død, tar hun sitt eget liv ved hjelp av Romeos dolk. De feidende familiene og fyrst Escalus møtes ved graven hvor de finner alle tre døde. Broder Lorenzo forteller historien om de to «star-cross'd lovers» (skjebnebestemte par). Familiene blir gjenforent av deres barns død og blir enige om å avslutte den voldelige feiden. Skuespillet slutter med Escalus' elegi for de to elskende: «For never was a story of more woe / Than this of Juliet and her Romeo.» (for aldri var et stykke med mer sorg / enn dette om Julie og hennes Romeo)Romeo and Juliet, V.iii.308–9.
Inspirasjonskilder til historien thumb|upright|Arthur Brookes dikt Romeus and Juliet fra 1562. Romeo og Julie bygger fra en tradisjon av tragiske kjærlighetshistorier som strekker seg tilbake til antikken. En av disse er Pyramus og Thisbe, fra Ovids Metamorfoser, som inneholder noen paralleller til Shakespeares historie: elskernes foreldre hater hverandre, og Pyramus tror feilaktig at hans elskede Thisbe er død.Halio (1998: 93). Xenofon fra Efesos skrev på 200-tallet Ephesiaca, som også inneholder flere likhetstrekk med skuespillet: to elskende som blir skilt fra hverandre og en drikk som skaper en dødslignende søvn.Gibbons (1980: 33).
Den tidligste kjente versjonen av fortellingen om Romeo og Julie er Masuccio Salernitanos historie om Mariotto og Gianozza, den 33. av hans Il Novellino (1476). Salernitano legger historien til Siena og insisterer på at hendelsene fant sted i hans egen levetid. Hans versjon av historien inneholder det hemmelige giftemålet, den samarbeidende lekbroren, et sammenstøt der en fremtredende borger blir drept, Mariottos eksil, Gianozzas tvungne giftemål, plottet med sove-drikken, og den avgjørende beskjeden som kommer på avveie. I denne versjonen blir Mariotto fanget og halshogd, og Gianozza dør av sorg.Gibbons (1980: 33–34); Levenson (2000: 4).
Luigi da Porto tilpasset Salernitanos fortelling i sin Giulietta e Romeo, og inkluderte den i sin Historia novellamente ritrovata di due Nobili Amanti publisert i 1530.Moore (1937: 38–44). Da Porto hentet elementer fra Pyramus og Thisbe og Boccacios Dekameronen og gav fortellingen mye av sin moderne form, inkludert navnene til elskerne, de rivaliserende familiene Montecchi og Capuleti, og plasseringen i Verona.Hosley (1965: 168). Han introduserte også rollefigurer som tilsvarer Shakespeares Mercutio, Tybalt, og Fyrst Paris. Også Da Porto presenterte sin historie som historisk og sann, og påstår at den fant sted i Bartolomeo II della Scalas dager (ett århundre tidligere enn Salernitano). Montecchi og Capuleti var også i virkeligheten politiske motstandere på 1200-tallet, men den eneste forbindelsen mellom dem er at de nevnes i Dantes Purgatorio som et eksempel på sivil strid.Moore (1930: 264–277) I da Portos versjon tar Romeo gift og Giulietta stikker seg selv med dolken hans.Gibbons (1980: 34–35).
Italienske fortellinger var svært populære blant teaterpublikum og det var en trend blant engelske skribenter i Shakespeares samtid å utgi verker basert på italienske novelles. Shakespeare utnyttet denne interessen for italienske fortellinger i flere verk: Kjøpmannen i Venedig, Stor ståhei for ingenting, Når enden er god, er allting godt, Like for like, og Romeo og Julie er alle basert på italienske novella'''er.