Ishockey under Vinter-OL 1994 ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994. Kampene ble spilt i Håkons Hall i Lillehammer og Gjøvik Olympiske Fjellhall i Norge. Tolv lag deltok i ishockeyturneringen fordelt på to grupper med seks lag i hver, der de fire beste lagene i hver gruppe gikk videre til kvartfinalene. Russland var de regjerende olympiske mesterne.Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) har etterfølgende tilskrevet gullmedaljen til Russland som Sovjetunionens og SUS' etterfølgerstat.

Sverige vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo Canada 3–2 i en spennende og dramatisk OL-finale. Svenskene klarte å tvinge kampen til spilleforlengelse ved å utligne til 2−2 med under to minutter igjen av ordinær tid. Etter målløs overtidsperiode måtte en OL-finale for første gang avgjøres med en straffeslagskonkurranse. Sverige vant kampen 3−2 da det 20 år gamle talentet Peter Forsberg satte inn det avgjørende målet med en frekk straffefinte og målvakt Tommy Salo blokkerte Paul Kariyas påfølgende forsøk.

I bronsefinalen vant Finland 4−0 over Russland, som slet med økonomiske problemer og at de fleste av deres beste spillere hadde reist til Nord-Amerika for spill i National Hockey League (NHL).

Medaljefordeling 40px|De olympiske ringer Ishockey under Vinter-OL 1994 – Lillehammer 40px|Ishockey 1. 1 0 0 1 2. 0 1 0 1 3. 0 0 1 1 Totalt 1 1 1 3

Medaljevinnere Øvelse 20pxGull 20pxSølv 20pxBronseMenn Håkan AlgotssonCharles BerglundJonas BergqvistAndreas DackellChristian Due-BojeNiklas ErikssonPeter ForsbergRoger HanssonRoger JohanssonJörgen JönssonKenny JönssonTomas JonssonPatrik JuhlinPatric KjellbergHåkan LoobMats NäslundStefan ÖrnskogLeif RohlinDaniel RydmarkTommy SaloFredrik StillmanMichael SundlövMagnus Svensson Mark AstleyAdrian AucoinDavid HarlockCorey HirschTodd HlushkoGreg JohnsonFabian JosephPaul KariyaChris KontosManny LegaceKen LovsinDerek MayerPetr NedvědDwayne NorrisGreg ParksAllain RoyJean-Yves RoyBrian SavageBrad SchlegelWally SchreiberChris TherienTodd WarrinerBrad Werenka Mika AlataloErik HämäläinenRaimo HelminenTimo JutilaSami KapanenEsa KeskinenMarko KiprusoffSaku KoivuPasi KuivalainenJanne LaukkanenTero LehteräJere LehtinenMikko MäkeläJarmo MyllysMika NieminenJanne OjanenMarko PaloVille PeltonenPasi SormunenMika StrömbergJukka TammiPetri VarisHannu Virta

Program 12. 2. 13. 2. 14. 2. 15. 2. 16. 2. 17. 2. 18. 2. 19. 2. 20. 2. 21. 2. 22. 2. 23. 2. 24. 2. 25. 2. 26. 2. 27. 2. Menn GS GS GS GS GS GS GS GS GS GS PK PK SF F

GSGruppespillPKPlasseringskamperKFKvartfinalerSFSemifinaler BFBronsefinalerFFinaler

Referat Etter at Sovjetunionen hadde dominert olympisk ishockey fra 1956 til 1988 ble ishockeyturneringen under Vinter-OL 1994 ansett som den mest åpne noensinne. Både Sverige, Russland, Canada, USA og Tsjekkia ble nevnt som favoritter til å vinne gull. Svenskene ønsket å revansjere skuffelsen fra Vinter-OL 1992 hvor de også hadde vært favoritter, mens Canada håpet på å vinne gull for første gang siden 1952. Tsjekkia og Russland hadde blitt svekket ettersom at begge lands ishockeyforbund slet økonomisk etter kommunismens fall; tsjekkerne stilte med et lag nesten utelukkende bestående av spillere fra andre europeiske ligaer enn den tsjekkiske, mens Russland stilte med et uerfarent lag med kun fire spillere ned tidligere VM- eller OL-erfaring.

Vertsnasjonen Norge hadde store forhåpninger til talentet Espen «Shampo» Knutsen og hadde målsetning om nå kvartfinalen. Norges Ishockeyforbund (NIHF) hadde i 1989 sågar hatt målsetningen å ta bronsemedalje på hjemmebane. For å nå kvartfinalen måtte Norge slå Tyskland og Østerrike, som ble sett som det antatt svakeste laget i gruppen.

Innledende runde Gruppe A Gruppe A skulle vise seg å by på flere overraskelser fra lavere rangerte lag over favorittene. Tross forhåpninger om kvartfinale ble Norge gruppens store skuffelse. Åpningskampen mellom Norge og Russland endte med en forventet seier (5–1) til russerne, som allerede ledet 2-0 etter 3 minutter og 27 sekunder. Men faktumet at fem norske overtallsspill førte til to baklengsmål indikerte svakheter i det norske angrepsspillet som skulle vise seg i løpet av turneringen. Samtidig viste russerne svakheter og slett spill, og kampen var først avgjort da russerne scoret to mål på to minutter sent i tredje periode. Etter det forventede tapet til russerne var neste motstander Tyskland, et lag som måtte beseires for å ha en realistisk sjanse om en kvartfinale. Men det norske laget slet med målproduksjonen og fikk stressfaktoren av to tidligere baklengsmål som tvang nordmennene til å jage i stedet for å spille avslappet. Tyskland vant til slutt 2–1. Den norske måltørken fortsatte mot Finland, som vant 4–0. Mens Tom Johansen (etter fremspill av Marius Rath og Shampo Knutsen) og Petter Thoresen, symptomatisk med det norske spillet i turneringen, brente sine kjempesjanser var finnene raskere, sterkere og kyniske i sitt spill og utnyttet sine sjanser. Et lite teoretisk håp om en kvartfinale ble knust da de tapte 1–4 til Tsjekkia, som i praksis avgjorde kampen med tre mål på 2 minutter og 25 sekunder i slutningen av første periode. En sen redusering av Ole Eskild Dahlstrøm pyntet på resultatet, men tsjekkerne hadde full kontrol gjennom kampen. De skuffende resultatene medførte at Norges Ishockeyforbund til å vurdere å sparke trener Bengt «Fisken» Ohlson etter turneringen. Frustrasjonen over Norges svake spill i turneringen kom til uttrykk ti minutter ut i oppgjøret mellom Norge og Østerrike, da en tilskuer kastet en fisk ut på isen. Mens nordmennene spilte demotiverte og tannløst sikret effektive og hardarbeidende østerrikere en seier på 4–2 til lavest rangerte Østerrike. De norske spillerne ble pepet av banen og skulle spille plasseringskamp mot Italia.

Sjuendeseedede Finland skulle derimot vise seg å bli turneringens store overraskelse og seilet etter gruppespillet opp som en av de største gullfavorittene. Finnene hadde fått sitt internasjonale gjennombrudd med OL-sølv i Calgary i 1988 og VM-sølv i 1992. Ledet av trener Curt Lindström og med et ungt og sultent lag med en snittalder på 21-22 år siktet de nå mot å ta gull for første gang. I åpningskampen overrasket de med å beseire tredjeseedede Tsjekkia 3–1. To dager senere feide de over førsteseedede Russland og slo dem 5–0, ledet an av ungtalentet Saku Koivu som hadde vært førstevalget til Montreal Canadiens i NHL-draften året før. Med seiere over de to sterkeste motstanderene i gruppen vant finnene sikkert over Norge (4–0), Østerrike (6–2) og Tyskland (7–1) og sikret dermed gruppeseieren.

Tyskerne overrasket også positivt i gruppespillet. Etter å ha beseiret Østerrike (4–3) og Norge (2–1) var de i praksis sikret en kvartfinaleplass. Deretter vant tyskerne en stor skrell da de slo Russland 4–2, mye takket være Klaus Merks målvaktspill og tomålsscorer Bernd Truntschka. Det markerte første gang at Tyskland hadde slått Russland eller Sovjet i VM- og OL-sammenheng. Med tap mot henholdsvist Tsjekkia (0–1) og Finland (1–7) endte tyskerne med seks poeng, sammen med Tsjekkia og Russland. Tyskland kom på andreplass i gruppen på grunn av innbyrdes målforskjell.

Gruppe B I kampen mellom Canada og Italia, med tretten italiensk-canadiere i troppen, kunne italiernerne ikke hamle opp med det canadiske overtallsspillet. Tsjekkiskfødte Petr Nedvěd, som i 1989 hadde hoppet av til Vesten og hadde fått canadisk statsborgerskap i 1993, scoret to av målene i Canadas 7–2 seier. Canada sikret en 3–1 seier over Frankrike takket være tomålsscorer Todd Hlushko i fjerderekken.

Slovakia seilet opp i løpet av gruppespillet som en av publikumsfavorittene. Ledet an av deres 37-årige tidligere NHL-stjerne Peter Šťastný og de unge talentene Miroslav Šatan og Žigmund Pálffy med offensive spillestil. I åpningskampen slet gullfavoritten Sverige lenge mot Slovakia i en kamp som endte uavgjort 4–4. I neste kamp hadde slovakerne en 3–1 ledelse over USA halvveis inn i tredje periode innen amerikanerne for andre kamp på rad ble reddet av motstanderens svake målvaktsspill. Mens l – slet med å produsere klarte John Lilley å skyte pucken bak Eduard Hartmann fra nærmest umulig vinkel utligne til 3–3. Ledet an av Šatans hattrick slo de forskriftsmessig Italia 10–4 før de møtte Canada i kamp fire.

To dager senere sikret Sverige en forskriftsmessig seier over Italia (4–1).

USA slet i turnerningen med manglende målproduksjon fra lagets offensive stjerner – Ted Drury, Peter Ferraro og Peter Lavoilette. I åpningskampen mot Frankrike skulle franskmennene også overraske, som endte uavgjort 4–4. Med førstedame Hillary Clinton og datteren Chelsea blant tilskuerne tok franskmennene en 4–2 ledelse før amerikanerne utnyttet feil av franskmennenes målvakt Petri Ylönen og utlignet i slutningen av tredje periode. Etter to ytterligere uavgjorte resultater mot henholdsvis Slovakia (3–3) og Canada (3–3) tapte de 4–6 til svenskene før de slo Italia 7–1. Med fem poeng tok de den siste sluttspillsplassen i gruppen.

Sluttspill Kvartfinalen mellom Tsjekkia og Canada ble et nervepirrende drama. Otakar Janecký åpnet scoringen for tsjekkerne med et mål i undertall med 25 sekunder igjen av første periode. Canada utlignet i andre periode da Brian Savage brøt seg fri fra en duell med Richard Žemlička i rundvantet. Men canadierne tapte pucken for ofte hvoretter tsjekkerne tok deretter tilbake kontrollen over spillet. Corey Hirsch gjorde en dobbeltredning på Radek Ťoupal og Roman Horáks forsøk, men ble til slutt slått av Jiří Kučera ved tiden 35:42. Canadierne ga seg ikke opp og klarte til slutt å utligne til 2–2 ved tiden 54:35. Kampen var uavgjort 2–2 etter ordinær tid og kampen fortsatte nå med 10 minutters spilleforlengelse. Ved tiden 65:49 pådro Martin Hosták seg en utvisning på Jean-Yves Roy. I den etterfølgende droppen i offensiv sone vant Nedved pucken, sendte den tilbake til Brad Werenka som skøt på mål. Bříza reddet skuddet, men på returen satte Kariya pucken i mål på tiden 65:54 og sikret dermed canadisk avansement. Kvartfinalen mellom Sverige og Tyskland var tregt og uspektakulært mellom to lag som spiller tett defensivt. Først etter trettifire minutter åpner Sverige scoringskontoen da Fredrik Stillman satte inn pucken til 1–0. I tredje periode ble svenskene utsatt for et hardt tysk press og tyskerne har flere gode sjanser. Stefan Örnskog økte ledelsen til 2–0 på tiden 47:42 og litt over ett minutt senere satte Magnus Svensson pucken i mål til 3–0 i overtall, som også ble sluttresultatet.

I finalen sendte Tomas Jonsson Sverige i ledelsen etter 06:10. Midtveis i tredje periode snudde Canada kampen til 2–1, da Paul Kariya og Derek Mayer scoret etter henholdsvist 49:08 og 51:43 minutters spill. Magnus Svensson utlignet til 2–2 då klokka viste 58:11. Etter at den 10 minutter lange spilleforlengelsen endte målløs måtte kampen avgjøres med straffeslag. I denne ble Peter Forsberg matchvinner da han scoret på Sveriges sjuende forsøk med en frekk straffefinte. Da svenskenes målvakt Tommy Salo etterfølgende stoppet Canadas sjuande straffeskytter (Kariya), var svenskenes triumf et faktum. Sverige vant dermed sitt første OL-gull i historien.

Arenaer 20px|Lillehammer Lillehammer15px Gjøvik Håkons Hall Gjøvik Olympiske Fjellhall Åpnet: 1993 Åpnet: 1993 Kapasitet: Kapasitet: 300pk 250px|Gjøvik Olympiske Fjellhall

Kvalifisering

De elleve beste lagene ved ishockey-VM 1993 var direkte kvalifisert til turneringen. De to beste lagene fra B-VM, vinneren av C-CM, det beste asiatiske laget og Slovakia (som wildcard) skulle spille en kvalifiseringsturnering om den siste OL-plassen.

DatoStedAntall plasserKvalifiserte landDe 11 beste vedA-VM i ishockey 199318. april – 2. mai 1993 Dortmund og München11OL-kvalifisering28. august – 3. september 1993 Sheffield1 I alt 12

Format Turneringen vil følge samme format som den foregående OL-turneringen i 1992.

Spilleformat miniatyr|350px|Oversikt over turneringsformatet til ishockeyturneringen under Vinter-OL 1994.