Selsnepeslekta (Cicuta) er en slekt, som bare har én art selsnepe i Norge. Men det er seks andre allment aksepterte arter i slekta, og fire diskutable arter. Alle disse artene er veldig giftige.

Artsliste og utbredelse

Allment aksepterte arter

Cicuta brevifolia Nutt. er funnet en eneste gang i USA ifølge GBIF. Cicuta bulbifera L. er funnet i USA og Canada med hovedtyngde mot østlige deler. Det er vist også ett enkelt funn i Belarus også, noe det bør utvises sunn skepsis til. Cicuta davurica Fisch. ex Hornem. kjent fra tre udaterte og uangitte herbarieark i Botanisk museum i København. Cicuta douglasii J.M.Coult. & Rose er funnet i USA, Canada og Mexico særlig vestre deler av USA og Canada, men det er litt i sørøstlige deler av USA også. †Cicuta lusatica ett fossilt funn i Tyskland, så arten er utdødd. Cicuta maculata L. er mest funnet i USA og Canada, men det er også noen funn i Mexico sammen med tre funn i Sør-Amerika. selsnepe (Cicuta virosa) L. denne er funnet rundt om i hele verden på den nordlige halvkule. I Norge er selsnepe absolutt vanligst på Østlandet nord til Sel i Gudbrandsdalen, ellers er den funnet langs kysten i Arendal, rundt Lista nord til Egersund, rundt Bergen sammen med litt spredning nordover på øyene, Stjørdal, Frosta, Verdal, Namsos med litt spredning i Trøndelag, elva Siebejohka sør for Kautokeino og Guahteluoppal i Finnmark. Selsnepe vokser helst ved relativt næringsrike vann.

Diskutable arter

Cicuta ampla Greene Cicuta crassifolia Nutt. Cicuta dahurica Fisch. Cicuta occidentalis Douglas ex Heynh.

Giftstoffer og effekt

Det er da særlig rotstokken og frøene som er giftigst.

Giftstoffer

thumb | 200 px | left | upright=0.75 | Strukturformelen til cicutoksin thumb | 200 px | left | upright=0.75 | Strukturformelen til cicutol Artene i selsnepeslekta har normalt stoffet cicutoksin som giftstoff. Cicutoksin og cicutol er begge polyyner, eller tidligere kalt polyacetylener. Noen av disse er veldig giftige, og det er også et par lignende stoffer (aethusin) som gjør hundepersille giftig, og oenathotoksin som gjør hestekjørvel giftig. Det er også et lignende stoff med navn cicutol i selsnepe, men cicutol er ikke så giftig som cicutoksin.

Virkning

Cicutoksin er en krampefremkallende gift, og er en i gruppen GABA reseptor antagonister. Forgiftninger av cicutoksin og de andre polyynene er vanskelige å behandle, da disse stoffene er generelt sett resistente mot krampeløsende midler.

Symptomer

De første symptomene på forgiftning med selsnepe er sikling og en brennende følelse i munn og i svelg. Huden blir blek og en begynner å kaldsvette. Senere kan det komme kvalme, oppkast, hodepine, magesmerter, nyreskader, utvidede pupiller, koma og dyspné er observert. Cicutoksin gir kramper som ligner epilepsi, der pasienten er helt bevistløs, pasienten taper øyerefleksen, pupillene er maksimalt utvidet og øyet responderer ikke på lys under anfallene. Pasienten får da også krampe i kjevemusklene og spasmer i ryggmusklene, under og rett etter slike anfall. Pusten blir sporadisk, det dannes skum i og rundt munnen, som kan være blodig, og slimhinnene blir blå (cyanose). Det kan komme flere slike kramper, og det er gjerne et kvarters mellomrom mellom dem. Disse krampene fortsetter gjerne til pasenten er totalt utslitt og de fortsetter videre. Pustestans og døden kommer under eller like etter en slik epileptisk krampe.

Hvis pasienten begynner å få slike kramper, så bør forgiftningen anses å være livstruende. Men uansett så bør Giftinformasjonen (22 59 13 00), lege og/eller medisinsk nødtelefon (113) kontaktes, hvis en har mistanke om noen har spist selsnepe. En bør også få denne personen til å kaste opp, med å stimulere drøvelen med fingrene til oppkasten kommer skikkelig igang.

Av alle forgiftninger så har 30–70 % hatt dødelig utgang.

Mottiltak

Hvis en har mistanke om at en person har spist selsnepe, bør en ringe medisinsk nødtelefon (113) så bør en få personen til å kaste opp med å pirke på drøvelen til personen har sterk oppkast, som nevnt ovenfor. Dette kombineres gjerne med å gi aktivt kull etterpå. Denne prosessen gjentas til profesjonell legehjelp tar over.

Klinisk behandling er ventrikkelskylling (folkelig kalt pumping), aktivt kull og det blir satt krampeløsende middler. Det er da snakk om benzodiazepiner og/eller barbiturater. En ser da en ofte svak virkning av disse medisinene, da de også påvirker GABA-reseptorene i hjernen.

I et tilfelle kom en 54 år gammel person inn i en klinikk med en alvorlig forgiftning. Rett ved innskrivelse i klinikken begynte dem å injisere 350 mg thiobarbiturat sakte i venen. Dette ble fulgt av en infusjon av thiobarbiturat løst i isoton saltvann i en konsentrasjon på 2 mg/ml over 8 timer. Det ble til sammen gitt 2,2 g thiobarbiturat denne behandlingen. En annen forgiftning ble det gjort dialysebehandling og hemoperfusion (blodfiltrering) har også vært suksessfullt.

Forgiftningstilfeller

Her følger det to tilfeller av selsnepeforgiftninger. Disse beretningene er oversatt fra engelsk.

Dette er et tilfelle fra USA med arten Cicuta douglasii.

Det er også observert en rekke forgiftninger hos dyr. Selv om unge blader ikke er så giftige. Så har det skjedd en rekke ganger at dyr har også dratt opp rota og spist denne, når de har spist de unge skuddene. Ellers så kan også røttene komme opp av frostsprenging, og beitedyr spiser disse.

Etymologi

Selsnepe og dens slekt har sitt navn fra, at den forekom i enorme mengder på Sels-myrene nord i Gudbrandsdalen. «Cicuta» ble gitt av Marcus Porcius Cato, som et navn på giftkjeks.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Skjermplantefamilien Kategori:Giftige planter