Jens Tryggve Herman Gran (1888–1980) var en norsk flyger, offiser, fotballspiller, polarforsker og forfatter.
I 1908 var Gran med på Norges første landslag i fotball, og spilte den første landskamp mot Sverige i Gøteborg som endte 3–11.
Gran deltok i årene 1910–1913 i Robert Scotts ekspedisjon til Antarktis som skiekspert, og var der med i gruppen som fant Scott omkommet.
Den 30. juli 1914 fløy han som den første over Nordsjøen fra Cruden Bay i Skottland til Revtangen på Jæren i Norge i et Blériot-fly på 4 timer og 10 minutter.
Den 8. september 1915 foretok han den første flyvning i Nord-Norge fra Elveneset i Salangen med det samme flyet.
Under første verdenskrig deltok Gran som flyger og offiser i fire år (RFC/RAF) i britisk tjeneste hvor han deltok i forsvaret av London som pilot/skvadronsjef, samt deltok i luftkampen mot Tyskland i Belgia og Frankrike. Gran nådde majors grad i britisk tjeneste.
Gran deltok i 1940 i kamp mot den tyske invasjonsstyrken. Gran var medlem av Nasjonal Samling (NS) under krigen, og han ble etter krigen dømt for medlemskap i NS, for et halvt års arbeid på (NS') Statens Seilflykontor (kontor for sivile flyklubber) og for å ha slått til en mann. Gran slapp soning siden han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.
Gran ga ut tolv bøker. I årene etter krigen fortsatte han med foredragsturneer om polar- og flyhistorie med støtte fra KUD. Han fortsatte frem til sine siste år å skrive bøker og artikler i hovedsak om polar og flyhistorie. Gran virket i mellomkrigsårene som journalist og foredragsholder blant annet på bakgrunn av sin historie i polarutforsking og flyving.
Biografi Oppvekst og familie Tryggve Gran ble født i Bergen hvor hans bestefar, Herman, og far Jens Gran hadde bygget opp "Graneverftet" på Laksevåg. Hans far gikk bort i 1894, da Tryggve var fem år.
Som 11-åring ble han sendt på kostskole i Sveits i 2 år. Her lærte han blant annet flere språk. Der ble han også interessert i fotball som han noen år senere fikk glede av gjennom sportsklubben Mercantile og første landslag og landskamp mot Sverige i 1908.
Hermann Gran er sønn av Tryggve Gran.
Sydpolekspedisjonen Som ung mann ble Gran, som de fleste andre unge gutter fascinert av Fridjof Nansens skiferd over Grønland, og ikke minst etter et møte med Ernest Shackleton som nettopp hadde gjort fremstøt mot Sydpolen. Gran gikk så langt med sin polarinteresse at han som 18/19 åring gjorde avtale med Skåluren om å bygge en fangstskute som skulle bringe ham til Sydpolen. Han fikk også gjort avtale med Carsten Borchgrevink om å benytte Cape Adare som base. Nansen fikk vite om planene og fordi Nansen også visste at Robert F. Scott allerede nesten var klar til å dra nedover, rådet han Gran til å bli med Scott som skiekspert.
Fangstskuta ble solgt, og fikk senere navnet «Ringsel». Gran fulgte rådet til Nansen, og ble med på en tre års Sydpolsekspedisjon med Scott.
Gran deltok 1910–1913 i Scotts sydpolsekspedisjon som ski-instruktør etter anbefaling fra Fridtjof Nansen.Bomann-Larsen, side 188 Etter ankomsten i Antarktis i januar 1911 deltok Gran på utleggingen av depoter som var nødvendig for at man skulle nå Sydpolen senere samme år. Da sydpolgruppen forlot basen i slutten av oktober ble flagget Union Jack gjenglemt, og Gran fraktet flagget det første korte stykket mot polen. Med sine 23 år var Gran ekspedisjonens yngste deltaker.
Fra november 1911 til februar 1912, mens Scott og store deler av ekspedisjonen var på vei mot polen, var Gran med den geologiske ekspedisjonen, ledet av Thomas Griffith Taylor, til vestsiden av McMurdo-sundet, hvor Gran også fikk oppkalt etter fjell og en isbre etter seg. "Mount Gran" (2200 m) og "Gran Glacier"..
I november 1912 var Gran med i patruljen som ble sendt ut for å lete etter Scott og hans kamerater som de fant døde og ihjelfrosne. På veien tilbake til basen brukte Gran Scotts ski og bemerket i dagboken at i hvert fall skiene skulle fullføre hele ekspedisjonen. Skiene er idag utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Av Grans egne ski laget han et kors som ble plassert på Snøpyramiden over Scott og hans menns grav.
I Scotts telt fant de et brev med beskjeden om at Roald Amundsen hadde nådd polpunktet først.Bomann-Larsen, side 189 Gran ble bedt om å ta med brevet hjem til Kong Haakon i Norge.
Før han forlot Antarktis var Gran med på å bestige vulkanen Mount Erebus, som det andre teamet i verden, og som de første som kom helt opp i krateret på meters høyde. Et uventet utbrudd da Gran var på toppen førte til at klærne hans ble svidd, men han kom ikke fysisk til skade. Etter ekspedisjonen ble Gran tildelt Polarmedaljen av den britiske kong Georg V.
Første flyvning over Nordsjøen
Etter Sydpolekspedisjonen lærte Gran å fly og tok sitt flysertifikat ved Louis Bleriots flyskole i Buc. Han var en av de første som utførte looping og ryggflyvning.Tryggve Gran snl.no Gran fattet interesse for flyvning i 1913 da han på vei hjem fra Sydpolen over Atlanterhavet, møtte den britiske skuespiller og flyver, Robert Loraine som selv hadde fløyet over sjøen mellom England og Irland.
Gran fløy 30. juli 1914 som den første over Nordsjøen, på 4 timer og 10 minutter fra Cruden Bay i Skottland til Revtangen på Jæren med et Blériot-fly. Flyet hadde 80 hestekrefter og var en enkel konstruksjon. Været var dårlig under flyturen på over 450 km. Flyvningen var en bragd, på linje med Blériots flyvning over Den engelske kanal fire år tidligere (35 km). Hendelsen skjedde samtidig med utbruddet av første verdenskrig, noe som førte til at Grans Nordsjø-flyvning fikk liten oppmerksomhet.https://digitaltmuseum.no/011024231490/fly Gran ble mottatt av en stor folkemengde da han kom til Kristiania 1. august. Forsvarsdepartementet kjøpte Grans Bleriot-fly og han ble ansatt som militær flyver med grad som premierløytnant.
Flyet «Nordsjøen» er utstilt på Norsk Teknisk Museum på Kjelsås.
Første verdenskrig og Royal Air Force I 1914 ble Gran premierløytnant i Hærens Flyvevåpen. Han reiste i 1915 til Storbritannia og Frankrike for å studere disse landenes flyvåpen i krig. 8. september 1915 foretok Gran den første flyvning i Nord-Norge da han med den samme Blériot han hadde fløyet over Nordsjøen, tok av fra et jorde i nærheten av Elvenes i Salangen.Historisk flyvning i Salangen kommune i 1915 . arenaelvenes.no. Besøksdato 12. september 2015
I 1916 gikk han inn i det britiske flyvåpenet som aktiv flyger, under dekknavnet Teddy Grant fra Canada for å unngå problemer vedrørende Norges nøytralitet. I 1916 ble han innvilget avskjed fra det norske forsvaret og innrullert i Royal Flying Corps under eget navn. Han tjenestegjorde i strid over Frankrike, Tyskland og Belgia og ble i 1916 forfremmet til major. Under et av sine tokt over Frankrike kan han ha skutt ned Hermann Göring, den kommende øverstkommanderende for Luftwaffe.Geir Hasle: Isens menn, s. 161
I 1919 ble han invitert av britisk admiral Kerr til å bli med på å gjøre et britisk forsøk på å fly over Atlanterhavet fra Newfoundland med en Handley Page. Det var to uker før John Allcock og Arthur Brown foretok den første atlanterhavsflygningen.
Gran ble etter første verdenskrig oppfordret til å søke britisk statsborgerskap dersom han skulle fortsette, og avansere i gradene. Gran ønsket å forbli norsk statsborger og returnerte til Norge (kilde: Under britisk flagg). Gran var blitt offiser i Royal Air Force, men en motorsykkelulykke i 1921 satte delvis strek for den militære flykarrieren.
Mellomkrigsårene Gran fløy to ganger fra England over Nord-Europa til Østlandet (Gardermoen og Kjeller) og foretok den første flygingen mellom Kristiania og Stockholm.
Den 8. september 1915 foretok han, med det samme flyet som over Nordsjøen, første flyvning i Nord-Norge. Han tok av fra Elveneset i Salangen. Flyvningen er idag markert med en bronsemodell av flyet på Elveneset flyplass.
I begynnelsen av 1920-årene planla Gran en flyferd til Nordpolen.
Gran var fortsatt ivrig skiløper og deltok ved flere anledninger i 5-mila i Holmenkollen. Som en forberedelse til flyprosjektet, dro Gran i mai–juni 1922 på en ca. 20 dagers skiferd på Svalbard sammen med de kjente skiløperne, Thorleif Haug og Jacob Tullin Thams.
De gikk fra Kongsfjorden over breen til Wijdefjorden og tilbake igjen.Bomann-Larsen, side 202 Det var så sent på våren at skiføret hadde begynt å bli dårlig. Planen var å fly til Nordpolen, og lande der for så å gå på ski sydover til iskanten.. Den motsatte av "skituren" som Nansen i sin tid hadde prøvet seg på med Fram. Gran har også blitt hedret med å få navnet sitt på et fjell på Prippsøya... "Tryggvegranfjellet".
Det ble med den forberedende ekspedisjonen, det lyktes ikke Gran å finansiere en flyferd til Nordpolen.Bomann-Larsen, side 209 Det ble i stedet Roald Amundsen som dro med fly mot Nordpolen i 1925.
I mai 1928 var Gran med å starte Norsk Aeroklubb. Amundsen ble formann og Gran ble styremedlem. Dessverre døde Amundsen samme år.
Da Amundsen forulykket med Latham i 1928 var Gran leder for «Veslekariekspedisjonen». Fangstskuta «Veslekari» søkte øst for Svalbard i to uker, men uten resultat.
I 1934 ble det foretatt en jubileumsflymarkering av Nordsjøflyvningen fra 1914. Tre fly reiste fra Norge, gjennom Europa og England for så å fly samme ruten fra Cruden Bay over Nordsjøen. På grunn av dårlig vær den 30. juli, måtte de vente en dag før de kunne fullføre flyturen over Nordsjøen. Flyvningen i 1914 markeres årlig på landingsstedet ved Malneset/Klepp hvor det står en minnestein ved landingsstedet. Årlig markeres også Nordsjøflyvningen i Cruden Bay, hvor det også er bygget et monument.
I 1920-årene skrev Gran en rekke bøker, guttebøkene Heia La Villa og La Villa i kamp inspirert av historier og opplevelser fra tiden på internatskolen La Villa i Sveits. Han skrev også kriminalbøkene Stormen på Mount Blanc og Triumviratet i tillegg til faglitteratur om polar- og flyhistorie.
I 1937 ble Sola flyplass, som første sivile flyplass i Norge, høytidelig åpnet av Kong Haakon. Åpningen var en viktig milepæl i norsk luftfartshistorie, og Gran ble med sin flybakgrunn invitert som æresgjest.
I 1930-årene forsvarte Gran Italias invasjon av Etiopia offentlig. Han hadde selv vært med på en flyvning til det Afrikanske kontinent. Afrika var på den tid "delt" mellom de Europeoske stormaktene og Gran fremholdt at Italia «har rett til i plass i solen». Gran viste i Universitetets Aula fotografier (i 1936) fra Italias virksomhet i Etiopia og Tidens Tegn beskrev koloniseringen som humanitært arbeid. I 1933 omtalte Gran den tyske nazisten Goebbels som «åndens gladiator» og Gran mente at marxisme ville undergrave det bestående samfunnet. Gran skrev i Tidens Tegn at marxismen var et vaskeekte jødisk produkt og marxismen hadde skyld i Tysklands problemer.
Gran hadde ved selvsyn fått oppleve resultatet av den russiske revolusjonen i 1917 da han som engelsk offiser i en kort periode i 1919 var stasjonert i Arkhangelsk, nord i Russland.
I 1938 ble Gran sendt til Tyskland som forsvarsattaché for å undersøke mulighetene for å frakte fly til Finland. Han sendte en rapport tilbake til Norge og advarte om at han trodde det ville bli krig i Europa. Rapporten ble også sendt i kopi til den amerikanske forsvarsministeren.På hemmelig oppdrag – Gran/Frammuseets arkiv
Andre verdenskrig