Stormingen av den amerikanske kongressen var et voldelig angrep på den amerikanske kongressbygningen 6. januar 2021, utført av tilhengere av president Donald Trump. Trump satt fremdeles i sitt embete etter å ha tapt presidentvalget i 2020, og Trump-tilhengerne protesterte mot valgresultatet som presidenten hadde uttalt var ugyldig. Om ettermiddagen gikk en stor gruppe høyreekstreme aktivister mot Capitol Hill, og stormet kongressbygningen. Senatet og Representantenes hus var da samlet i en felles sesjon for å godkjenne resultatet av presidentvalget. Fem mennesker døde i forbindelse med stormingen, en av de fem var en politimann fra U.S. Capitol Police.

Handlingen ble i stor grad fremprovosert av president Donald Trump. Han holdt den aktuelle dagen et folkemøte utenfor Det hvite hus, like før kongressen skulle samles. I talen formante han sine tilhørere om at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger», og ba dem om å sette kursen mot Capitol Hill og kongressbygningen. To uker i forveien hadde Trump oppfordret sine tilhengere til å møte opp til en demonstrasjon i Washington den 6. januar. På Twitter hadde han blant annet skrevet «Be there, will be wild».

Rundt personer deltok i demonstrasjonen utenfor kongressbygningen som ble bevoktet av en styrke på til sammen politifolk. Den ytre porten til området var bevoktet av rundt 20 politifolk, uten utrustning til å møte et stort antall demonstranter. Politiet nølte med å bruke makt mot demonstrantene. Demonstrantene presset seg gjennom sperringene, og overmannet politiet. Noen av demonstrantene hadde hjelmer, gassmasker og kamputrustning som gjorde det vanskelig å skjelne dem fra politifolkene. En styrke på rundt soldater fra Nasjonalgarden ankom først etter to timer.

FBI hadde i tiden før møtet i Kongressen, advart mot mulige voldelige demonstrasjoner. Faren for voldsbruk var offentlig kjent flere dager tidligere blant annet gjennom sosiale media. Flere beskrev hendelsen som et forsøk på statskupp, og hendelsen ble også beskrevet som terrorisme. Påtroppende president Joe Biden karakteriserte hendelsen som på grensen til oppvigleri.

Bakgrunn Joe Biden vant presidentvalget i USA 3. november 2020 og valgseieren ble bekreftet ved avstemningen i valgmannskollegiet 14. desember samme år. Samme dag som møtet i valgmannskollegiet ble avholdt, arrangerte de såkalte Proud Boys og andre, en demonstrasjon til støtte for påstanden om at valget var ugyldig. De påsto at det egentlig var Trump som hadde vunnet. Trump sirklet rundt demonstrantene i sin bilkortesje. President Trump hadde under valgkampen fått spørsmålet om han ville fordømme høyreekstreme grupper, for eksempel Proud Boys. Svaret hans hadde vært «Proud boys - stand back and stand by».

Den samlede Kongressen (Senatet og Representantenes Hus) skulle i et møte 6. januar 2021, telle sertifikatene (avstemningsprotokollene) utstedt av valgmannskollegiet, og deretter godkjenne valget. Det var visepresidenten som etter grunnloven skulle lede møtet i Kongressen.

Trump hadde allerede i en twittermelding 23. desember 2020 meddelt at det ville bli en stor demonstrasjon i Washington 6. januar 2021. I en tweet 3. januar 2021 gjentok han at han ville være til stede, og skrev blant annet «StopTheSteal» (stopp tyveriet).Aftenpostens podkast Forklart 13. januar 2021. «Symbolene viser hvem som stormet Kongressen». 14 minutter ut i podkasten.

Diskusjoner og planer for angrepet på kongressbygget hadde pågått åpenlyst på høyreradikale nettsider i flere uker. Selve stormingen av kongressbygningen skal ha blitt nøye planlagt i ulike nettfora og begynte på Facebook rett etter valgdagen 3. november 2020. Deltakerne skal ha kommet med råd og tips om hvilke redskaper som egnet seg til å slå inn vinduer og dører.

Ifølge Dagbladet og Associated Press ble stormingen drevet frem av konspirasjonsteorier spredd av Trump selv og andre særlig gjennom sosiale media. Ashli Elizabeth Babbitt, en 35 år gammel tidligere soldat som ble drept under stormingen, var flere måneder i forveien dypt involvert i konspirasjonsteorier om demokratenes politikere som onde pedofile og om omfattende valgfusk.

Oppfatningen om omfattende fusk ved presidentvalget i november 2020 ble bygget opp av Trump i tiden før og etter valget. Noen av demonstrantene utenfor Kongressbygningen var sterkt engasjert fordi de oppriktig mente at valget var «stjålet». Senator Josh Hawley (republikaner) skal 6. januar ha medvirket til å oppmuntre og støtte demonstrantene utenfor kongressen.

Pensjonert general Michael Flynn tok etter valget i november til orde for at Trump burde innføre militær unntakstilstand for å gjennomføre valget på nytt under militært oppsyn. Flynn mente at valget var stjålet, og han holdt 5. januar en oppmuntrende tale til Trumps tilhengere.

Forløp miniatyr|Trumps tale to timer etter at bygningen var stormet, der han uttalte at valget var blitt stjålet, men at demonstrantene nå måtte gå hjem.

Opptakt

Demonstrantene samlet seg i Ellipseparken 6. januar 2021. Demonstrantene fikk høre taler av blant annet Donald Trump jr., og Rudy Giuliani, Trumps advokat. Giuliani oppmuntret i sin tale til væpnet kamp («trial by combat»).

President Trump holdt deretter sin tale fra omtrent klokken 12.00 til 13.12. Han sa i talen blant annet at «hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke ha noe land lenger.» Setningen ble siden gjort til del av riksrettstiltalen mot Trump. Trump ga i talen uttrykk for håp om at visepresident Mike Pence måtte gjøre det riktige («the right thing»), som ville være å underkjenne valgmannssertifikatene. Han avsluttet talen med å oppfordre tilhørerne til å gå ned Pennsylvania Avenue og å gå til Capitol.

Pence hadde 6. januar gitt uttrykk for at han ikke hadde noen myndighet til å underkjenne valgmannsstemmene, men at hans rolle i det aktuelle møtet var hovedsakelig seremoniell. Trump kommenterte dette slik at Pence ikke hadde hatt tilstrekkelig mot til å gjøre det som skulle vært gjort for å forsvare landet og grunnloven. Under et forutgående møte fortalte Pence til Trump at han ikke hadde myndighet til underkjenne valget.

Stormingen En stor mengde av demonstranter bega seg under Trumps tale mot Kongressbygningen. Da møtet i kongressen startet klokken 13.05, tok mengden seg samtidig forbi politisperringene foran bygningen, kom seg opp trapper og stillaser og videre inn. Et stort antall demonstranter stormet bygningen, knuste vinduer og kom seg helt inn i Senatets møtesal og kontoret til Representanthusets speaker. Sikkerhetsstyrker fra U.S. Capitol Police ble presset innover i bygningen og trakk våpen for å beskytte kongressens medlemmer og ansatte. Dører og vinduer ble barrikadert for å forhindre inntrengning i møtesaler og kontorer, og representanter søkte tilflukt under benker og skrivebord.

Den ytre porten til området var bevoktet av rundt 20 politifolk, uten utrustning til å møte demonstranter. Demonstrantene presset seg gjennom sperringene, og overmannet politifolkene. Politiet ble fratatt skjold og pepperspray, som deretter ble brukt mot andre politifolk. Politifolkene nølte med å bruke makt mot demonstrantene som strømmet opp trappen og inn i bygget. Noen av demonstrantene hadde hjelmer, gassmasker og kamputrustning som gjorde det vanskelig å skjelne dem fra politifolkene. Politifolkene ble angrepet fysisk av demonstrantene som brukte knyttnever, flaggstenger, brannslukkingsapparat og kjemikalier mot politiet.

USAs visepresident Mike Pence, som ledet møtet i kongressen, ble evakuert av U.S. Secret Service. Andre ble hastig flyttet til kongressbygningens kjeller, og fikk utdelt gassmasker for beskyttelse mot tåregass.

På gaten utenfor kongressbygget satte noen opp en galge med «tauet klart». Denne var trolig rettet mot politikere, særlig Mike Pence, som flere av demonstrantene anså som en forræder, etter avstemningen i kongressen. Politiet fant rørbomber, molotovcocktails og skytevåpen blant inntrengerne.Capitol riots: Dozens of arrests as police find molotov cocktails, pipe bombs and guns at pro-Trump siege. Independent. Besøkt 11. januar 2021.

De to inntrengerne Eric Munchel fra Tennessee og Larry Brock, ble observert med såkalte strips (buntebånd) av den typen som brukes som håndjern. Det antas at formålet var å kidnappe eller holde politikere fanget. De to ble arrestert noen dager senere. Det fremkom da at Munchel hadde med seg en såkalt taser, et elektrosjokkvåpen brukt til å sette personer ut av spill, blant annet i forbindelse med arrestasjoner. Munchel deltok i stormingen sammen med sin 57 år gamle mor. Brock er en 53 år gammel pensjonert oberstløytnant i flyvåpenet.januar 2021) «Two more Capitol ‘rioters’ charged by US Attorney’s Office» New York Post. Besøkt 6. januar 2022. Munchel uttalte til en journalist at hensikten med stormingen var å vise styrke og vilje til å handle, ikke å slåss med politiet. En reporter i Reuters uttalte at han under stormingen hadde hørt flere av demonstrantene uttale at de ville henge Pence.

Politiets inngripen Borgermesteren i District of Columbia beordret portforbud fra klokken 18.00, og soldater fra District of Columbia National Guard ble deployert til kongressbygningen for å støtte kongressens sikkerhetspoliti og Washingtons lokale politi. Medlemmer av Nasjonalgarden begynte å ankomme klokken 17.30. Det ble også sendt sikkerhetsstyrker fra andre delstater og føderale etater, inkludert FBI og ATF. Det er mer enn 30 forskjellige politistyrker som opererer i Washington.

Dødsfall og personskader Fem dødsfall kan knyttes til stormingen som årsak. En medvirkende mann (55 år) fikk hjerteinfarkt og døde, en annen døde av hjerneslag etter stormingen. Rosanne Boyland (34 år) døde trolig da han ble klemt i folkemengden som presset seg frem. Mer enn 50 polititjenestemenn ble skadet.Elgaaen: «Over 50 politifolk skadet etter opprøret» www.vg.no, 8. januar 2021. Besøkt 6. januar 2022. ] Ashli Elizabeth Babbitt, en 35 år gammel tidligere soldat, ble skutt og drept av politiet da hun forsøkte å ta seg inn gjennom en barrikadert dør. Brian Sicknick, en politimann fra U.S. Capitol Police, døde senere av skadene han pådro seg.US Capitol riot: Police officer dies amid pressure on Trump over inciting violence. BBC. Besøkt 8. januar 2021.

Medvirkende De mange fotografiene og videoopptakene fra hendelsen gjorde det lett å identifisere mange av de medvirkende. Mange av opptakene ble gjort av inntrengerne selv og noen oppdaterte på sosiale medier fortløpende eller streamet live fra stedet. Tips til identifisering av inntrengerne kom for en stor del fra venner eller familie av de medvirkende. Politiet har inne i bygget registrert omtrent 200 mobiltelefoner som politiet mener tilhører personer som var der ulovlig.

Grupper av medvirkende Deltakerne i stormingen inkluderte hvite nasjonalister, høyreekstreme og militsmedlemmer, inkludert kjente aktivister som fremmer vold, hvit makt og konspirasjonsteorier som QAnon. Det var flere nynazister og antisemitter blant demonstrantene, og grupperingen Proud Boys var også representert. Noen av deltakerne var tilfeldige personer som lot seg rive med. Ifølge ekstremismeforskeren Terje Emberland er QAnon, hvite nasjonalister og alt-right i praksis del av samme fenomenet og bør ikke sees adskilt fra hverandre. Det spesielle med QAnon er ifølge ekspert på konspirasjonskultur Asbjørn Dyrendal at Trump blir ansett som en frelser, mens politikerne ellers blir vurdert som en konspiratorisk elite som deltar i et internasjonalt komplott. For en del av de medvirkende var stormingen av kongressen deres store dag slik revolusjonen var det i 1776. De var glade for å ha vært med på noe historisk.