En prikkedag var i norsk tradisjon en fridag for tjenestefolket og en dag benyttet til småsysler i huset. Det var ti prikkedager i året, alle med opphav i gamle katolske helligdager. Skikken med prikkedager holdt seg flere steder til inn i 1900-årene.
Å «prikke» var å pusle, å sysle med ubetydelig arbeid.
Historie I katolsk tid var det langt flere helligdager enn i dag, men mange av disse dagene ble fjernet som helligdager etter reformasjonen i 1537. Ti slike dager ble fjernet ved festdagsreduksjonen i 1770:
Tredje juledag Tredje påskedag Tredje pinsedag Trettendedag jul (6. januar) Kyndelsmesse (2. februar) Marimesse (25. mars) Jonsokdag (24. juni) Syftesok (2. juli) Mikkelsmesse (29. september) Helgemesse (1. november)
For mange var det vanskelig å akseptere at disse dagene ikke lenger var helligdager, og en fortsatte å markere dagene med å gjøre så lite arbeid som mulig. Tjenestefolket fikk fri. Dagene ble omtalt som prikkedager og var en form for «halv-helligdager».
Da Suldal herredsstyre i et møte i 1901 hadde for seg et skriv fra Justits- og Politidepartementet om tjenesteforhold, ble det protokollført at ni av disse dagene fremdeles ble regnet som fridager for tjenestefolk i herredet. Den eneste dagen som ikke er nevnt, er den «gamle jonsokdagen» syftesok, 2. juli.
I Haugesund har fire av prikkedagene tradisjonelt vært markedsdager og festdager: marimesse, jonsok (23. juni), mikkelsmesse og helgemesse.
Nyere tid
I nyere tid har handelsstanden i Haugesund brukt «prikkedag» om dager med markedsaktiviteter og tilbud, men dette har ikke vært knyttet til de opprinnelige datoene.
Referanser
Kategori:Norske merkedager