Emmylou Harris (født 1947) er en amerikansk musiker, sanger og låtskriver innen country, folk, alternativ rock og americana.
Hun har gitt ut over 30 album som har solgt mer enn 15 millioner eksemplarer. Hun har mottatt Polarprisen og vunnet et dusin Grammy-priser (hun har blitt nominert 46 ganger) inkludert en æres-Grammy.«Queen, Tina Turner to Receive Grammy Lifetime Achievement Award» . Rolling Stone. Lest 8. mars 2018 Hun har ledet band, fremført andres musikk og til dels laget sin egen musikk. På Rolling Stones liste over tidenes beste countrymusikere er Harris på 58. plass.
Harris har bidratt til countrymusikkens troverdighet og har løsrevet den fra dens konservative image, og har samtidig vært sjangeroverskridende, ifølgeThe Independent. Hun har ytt motstand mot den tradisjonelle og kommersielle countrymusikken: «Jeg røkte countrymusikk, men inhalerte ikke» uttalte hun selv. Siden hun sto begynte å stå på egne ben på 1970-tallet har hun vært kjent for sin uavhengighet, integritet og vilje til å følge sin egen smak og interesser har gjort henne til et forbilde for yngre artister. Hun oppgir selv Anna og Kate McGarrigle som musikalske forbilder, andre forbilder er Neil Young, Otis Redding, Aretha Franklin, Dolores Keane og George Jones. Hun har spilt inn musikk sammen med blant andre Linda Ronstadt, Dolly Parton og Mark Knopfler.
Sangstemmen beskrives som en vakker, lett og uttrykksfull sopran, men med lite kraft og lite spennvidde. Harris regnes som en dyktig arrangør av musikk med treffsikkert utvalg av repertorar og musikere, og som en middels dyktig gitarist. Hun beskrives som en dyktig talentspeider og oppdaget blant annet Gillian Welch før hun var kjent. Harris spilt inn eller fremført mange låter av andre kjente artister blant annet «The Boxer» av Simon & Garfunkel, «Pancho and Lefty» av Townes Van Zandt og sanger av Gram Parsons, Neil Young, Lucinda Williams, Bob Dylan og Anna McGarrigle.
Bakgrunn og familie
Emmylou Harris ble født 2. april 1947 på East End Memorial Hospital i Birmingham i Alabama.
Faren, Walter Rutland «Bucky» Harris, var offiser i det amerikanske marinekorpset og tjenestegjorde under Andre verdenskrig og i Koreakrigen der han satt som krigsfange. Harris skrev «Bang the Drum Slowly» (på albumet Red Dirt Girl) til minne om faren. som døde i 1993, 72 år gammel. Moren Eugenia (Murchison) Harris var hjemmeværende. Harris har en eldre bror, Walter Rutland Harris Jr.
Barneårene ble tilbrakt i Greensboro, North Carolina, og Woodbridge, Virginia. Som 16-åring fikk hun sin første gitar, en Kay 1160 Deco Note som bestefaren kjøpte for 30 dollar hos en pantelåner. Harris var beste elev i sitt kull på high school. Harris fikk et stipend og studerte drama ved University of North Carolina i Greensboro, North Carolina 1965-1967.
Hun flyttet til New York i 1968 og arbeidet blant annet som servitør. Hennes første album floppet, og plateselskapet gikk konkurs. På 1960-tallet vant hun to ganger skjønnhetskonkurranse for tenåringer i North Carolina. Hun ble blant annet kåret til Miss Woodbridge Som ung og hadde lite inntekt arbeidet hun periodevis som servitør og modell på en kunstskole. I perioder som alenemor hadde hun så lite inntekt at hun måtte få sosialhjelp for å få råd til mat. Etter skilsmisse fra Slocum flyttet hun inn hos foreldrene i Maryland.
Harris har vært gift tre ganger: Tom Slocum 1969-1970. Brian Ahern 1977-1984. Paul Kennerley 1985-1993.
Karriere
Hennes første idoler var Bob Dylan, Joan Baez, Dolly Parton, Waylon Jennings, Johnny Cash, Son House, The Carter Family, Judy Collins, Peter, Paul and Mary, Pete Seeger, Robert Johnson, Mance Lipscomb og Woody Guthrie. Harris hadde opprinnelig ikke sans for country og syntes det hørtes dumt og overdrevent sentimentalt ut. Hun var også inspirert av ledende bluegrassmusikere som Ralph Stanley og Flatt & Scruggs.https://www.encyclopedia.com/people/literature-and-arts/music-popular-and-jazz-biographies/emmylou-harris
Harris medvirket som backingvokalist på Dylans Desire og hennes bidrag var så vellykket at Dylan fremhevet Harris stemme i sluttmiksingen. På 1960-1970-tallet var Harris med som backingmusiker for Townes Van Zandt og Harris' versjon av hans «Pancho and Lefty» gikk til topps på Billboard-listen.
Gram Parsons Gram Parsons var hennes mentor tidlig i karrieren. Parsons var på utkikk etter en kvinnelig sanger til sitt første soloalbum, og de to ble kjent i 1971 i Washington D.C. gjennom Chris Hillman. Det var særlig gjennom Parsons at Harris gikk over til country. Parsons var allerede kjent gjennom The Flying Burrito Brothers og medvirkning på The Byrds' Sweetheart of the Rodeo. Harris var praktisk talt ukjent da hun begynte som backingsanger for Parsons. Harris turnerte deretter med Parsons. Mens hun turnerte med Parson, ble hun kjent med Linda Ronstadt, som anbefalte Harris for plateselskapet Warner der hun signerte kontrakt og ut sitt andre album i 1975. Parsons påvirket også The Eagles og Elvis Costello. GP (1973) og Grievous Angel (1974) innspilt av Parsons og Harris sammen regnes som klassikere innenfor country-rock. Costello ble imponert av albumet GP og begynte å følge med på Harris' utgivelser; Costello er en av hennes langvarige fans. De har opptrådt sammen ved noen anledninger.
Etter Parsons Parsons død i 1973 var et stort tilbakeslag for Harris som regner Parsons som viktig læremester. «Boulder to Birmingham» (1975) handler om tiden etter Parsons. Etter Parsons død videreførte Harris hans arbeid og brukte hans backingband kalt The Hot Band på turne og ved studioinnspillinger. Harris oppdaget talenter som Rodney Crowell, Albert Lee og Ricky Skaggs. I 1975 medvirket hun med vokal på Bob Dylans Desire.
I 1974 dannet Harris sitt første band, Angel Band med blant andre James Burton, Ron Tutt og Glen D. Hardin. Hun skrev kontrakt med Warner Bros. og innledet langvarig samarbeid med Brian Ahern som fast produsent. Musikken hennes på 1970-tallet appellerte særlig til country-publikum, men betydelig interesse også fra rocke-interesserte. Da hun opptrådt i Oslo i 1978 var publikum svært sammensatt.
Sammen med Dolly Parton og Linda Ronstadt dannet hun den såkalte Queenston Trio som ga ut albumet Trio i 1987. Rolling Stone regner dette albumet som en countryklassiker. De spilte blant annet inn «To Know Him Is to Love Him» av Phil Spector.
"Boulder to Birmingham" (av Harris og Bill Danoff) er en annen av hennes signaturlåter. Med roots-bølgen fra 1980 ble country mer akseptert blant ungt og voksent rockepublikum. Harris og andre etablerte artister som Johnny Cash og Willie Nelson ble da oppdaget av en ny generasjon.
Wrecking Ball (1995) ble produsert i samarbeid med Daniel Lanois og omfattet sanger av blant andre Neil Young, Lucinda Williams, Bob Dylan og Anna McGarrigle. Hun vant Grammy for Wrecking Ball som beskrives som et comeback og mindre countrypreget, og mer americana, enn tidligere album. Red Dirt Girl (2000) er et av få album der hun hovedsakelig skrev all musikken selv (det forrige var The Ballad of Sally Rose fra 1985).https://www.allmusic.com/album/red-dirt-girl-mw0000096565 Anmeldelsen i The Guardian beskrev albumet som «superb» (utsøkt). EW.com skrev at albumet «shimmers with poetic imagery and soul». The Independent skrev at albumet er slående og fylt med kraft, lidenskap og poesi. Sangen «My Ántonia» viser til romanen My Ántonia (1918) av Willa Cather.
I 1999 medvirket hun på John Prines album In spite of ourselves.
Det norsk tidsskriftet Beat regner Luxury Liner, At the Ryman og Cowgirl's Prayer blant hennes beste. Billboard regner «Wayfaring Stranger», «Beneath Still Waters» og «Two More Bottles of Wine» som hennes beste sanger.
Turneer I 2026 gjennomførte hun «European Farewell Tour» som siste konsertserie i Europa. Hun spilte i flere land i Europa med Glasgow som første by. I Norge opptrådte hun i den forbindelse i Oslo konserthus 21. og 22. august. Hun opptrådte i Norge første gang i 1977.
Diskografi
Studioalbum (solo) Gliding Bird (Jubilee) 1969 Pieces of the Sky (Reprise/Warner Bros.) 1975 Elite Hotel (Reprise/Warner Bros.) 1975 Luxury Liner (Warner Bros.) 1977 Quarter Moon in a Ten Cent Town (Warner Bros.) 1978 Blue Kentucky Girl (Warner Bros.) 1979 Light of the Stable (Warner Bros.) 1980 Roses in the Snow (Warner Bros.) 1980 Evangeline (Warner Bros.) 1981 Cimarron (Warner Bros.) 1981 White Shoes (Warner Bros.) 1983 The Ballad of Sally Rose (Warner Bros.) 1985 Thirteen (Warner Bros.) 1986 Angel Band (Warner Bros.) 1987 Bluebird (Reprise/Warner Bros.) 1989 Brand New Dance (Reprise/Warner Bros.) 1990 Cowgirl's Prayer (Elektra/Warner Bros.) 1993 Wrecking Ball (Asylum/Warner Bros.) 1995 Red Dirt Girl (Nonesuch/Warner Bros.) 2000 Stumble into Grace (Nonesuch/Warner Bros.) 2003 All I Intended to Be (Nonesuch) 2008 Hard Bargain (Nonesuch) 2011
Livealbum Last Date (Warner Bros.) 1982 At the Ryman, Harris and the Nash Ramblers (Warner Bros.) 1992 Spyboy (Eminent) 1998 Ramble in Music City: The Lost Concert (med The Nash Ramblers) 2021
Samlealbum Profile: Best of Emmylou Harris (Reprise) 1978 Her Best Songs (K-tel) 1980 Profile II: The Best of Emmylou Harris (Warner Bros.) 1984 Songs of the West (Warner West) 1994 Duets (Reprise Records) 1990 Songs of the West (Warner Western) 1994 Portraits (3-CD box set) (Warner Archives) 1996 Singin' with Emmylou, Vol. 1 (Raven Records) 2000 Anthology: The Warner/Reprise Records (Rhino) 2001 Producer's Cut (Warner Bros. Records) 2002 Singin' with Emmylou, Vol. 2 (Raven Records) 2003 The Very Best of Emmylou Harris: Heartaches & Highway (Rhino Records) 2005 Songbird: Rare Tracks and Forgotten Gems (Rhino Records) 2007
Andre album Trio (med Dolly Parton og Linda Ronstadt) (Warner Bros.) 1987 Duets (Reprise) 1990 Trio II (med Dolly Parton og Linda Ronstadt) (Elektra) 1998 Western Wall: The Tucson Sessions (med Linda Ronstadt) (Elektra) 1999 All the Roadrunning med Mark Knopfler (Warner Bros.) 2006 Real Live Roadrunning med Mark Knopfler (Warner Bros.) 2006 The Complete Trio Collection (med Dolly Parton og Linda Ronstadt)(Warner Bros.) 2016 Old Yellow Moon med Rodney Crowell (Nonesuch) 2013 The Traveling Kind med Rodney Crowell (Nonesuch) 2015 Trio: Farther Along (med Dolly Parton og Linda Ronstadt)(Warner Bros.) 2016
Singler (utvalg) Topp 10 på Hot Country Songs «If I Could Only Win Your Love» #4 (1975) «Together Again» #1 (1976) «One of These Days» #3 (1976) «Sweet Dreams» #1 (1976) «C'est La Vie» #6 (1977) «Making Believe» #8 (1977) «To Daddy» #3 (1977) «Two More Bottles of Wine» #1 (1978) «Save the Last Dance for Me» #4 (1979) «Blue Kentucky Girl» #6 (1979) «Beneath Still Waters» #1 (1980) «The Wayfaring Stranger» #7 (1980) «Mister Sandman» #10 (1981) «If I Needed You» (med Don Williams) #3 (1981) «Tennessee Rose» #9 (1982) «Born to Run» #3 (1982) «(Lost His Love) On Our Last Date» #1 (1982) «I’m Moving On» #5 (1983) «In My Dreams» #9 (1984) «Pledging My Love» #9 (1984) «White Line» #6 (1985) «Heartbreak Hill» #8 (1988)
Singler sammen med Linda Ronstadt (utvalg) Topp 50 på "Hot Country Songs" «The Sweetest Gift» ¤12 (1976) «To Know Him Is to Love Him» #1 (1987) «Telling Me Lies» # 3 (1987) «Those Memories of You» #5 (1987) «Wildflowers» #6 (1988)
Singler sammen med andre artister Topp 50 på "Hot Country Songs" «Hangin' On» med Vern Gosdin #16 (1976) «Yesterday's Gone» med Vern Gosdin #9 (1977) «Play Together Again, Again» med Buck Owens #11 (1979) «That Lovin' You Feeling Again» med Roy Orbison #6 (1980) «Wild Montana Skies» med John Denver #14 (1983) «Thing About You» med Southern Pacific #14 (1985) «We Believe in Happy Endings» med Earl Thomas Conley #1 (1988) «Not Me» med Keni Thomas og Vince Gill #47 (2005)
Priser og utmerkelser (utvalg) Harris er medlem av Grand Ole Opry og ble innlemmet i Country Music Hall of Fame i 2008.
Grammy Awards