thumb|Portrett av Inge Krokann fra 1929 Inge Krokann (1893–1962) var en norsk forfatter.
Krokann arbeidet som lærer inntil 1922, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom. Han ble i 1938 medlem av Den norske Forfatterforeningens litterære råd. Fra 1945 mottok Krokann statens kunstnerlønn. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1954. Fra 1954 fikk han også Gyldendals æresgasje.
Han skrev for det meste på nynorsk, med sterke innslag av oppdalsdialekt. Krokann er i ettertiden kanskje best kjent for romanen I Dovre-sno (1929), første bind i romansyklusen om Lo-ætta (fortsatt i Gjenom fonna (1931), På linfeksing (1934) og Under himmelteiknet (1941). Han lanserte uttrykket «hamskiftet», om overgangen fra naturalhusholdning til pengehusholdning i jordbruket.
Verker I Dovre-sno, Gyldendal, 1929. Gjenom fonna, 2 bd., Gyldendal, 1931. Olav Aukrust, Noregs ungdomslag og studentmållaget, 1933. På linfeksing, Gyldendal, 1934. Blodrøter, Gyldendal, 1936. Då bøndene reiste seg, Gyldendal, 1937. Under himmelteiknet, Gyldendal, 1941 Det store hamskiftet i bondesamfunnet, Samlaget, 1942. Dikt, Gyldendal, 1947. Ut av skuggen, Gyldendal, 1949. Gravlagt av lynet, Gyldendal, 1952. Oppdal, bøgda mi, Tanum, 1952.
Priser Gyldendals legat 1942 Melsom-prisen 1942 (sammen med Ragnvald Vaage) Doblougprisen 1954
Referanser
Eksterne lenker Trondheim folkebibliotek om Inge Krokann Digitaliserte bøker av Krokann hos Nasjonalbiblioteket.
Kategori:Norske romanforfattere Kategori:Nynorskforfattere Kategori:Vinnere av Gyldendals legat Kategori:Vinnere av Doblougprisen Kategori:Statsstipendiater Kategori:Personer fra Oppdal kommune Kategori:Fødsler i 1893 Kategori:Dødsfall i 1962