Framtiden i våre hender er en norsk miljøorganisasjon som arbeider for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Organisasjonen er kritisk til det stadig økende forbruket i rike land som Norge og mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. Organisasjonen ble grunnlagt av Erik Dammann i 1974. Per 2025 er Framtiden i våre hender Norges største miljøorganisasjon med rundt medlemmer. Daglig leder fra august 2025 er Tale Hungnes.
Historie I 1972 utgav Erik Dammann boka Fremtiden i Våre Hender, som kom til å prege den norske samfunnsdebatten med sin tematisering av spørsmål knyttet til fattigdom, livsstil og miljøødeleggelser.«På denne dag». Aftenposten Morgen, 25.04.2010 side 19 Seksjon: Navn Del: 2Wiik, H. «Boka som vekket Norge». Klassekampen, 20.05.2017, side 10, Seksjon: 2Sæther, J.M. «Tilbake til Framtiden». Dagsavisen, 12.04.2014, side 26-33Rogstad, B. «Vi er langt -unna målet». Vårt Land, 16.08.2013, side 20«Erik Dammann 85 år». Stavanger Aftenblad, 09.05.2016, side 46 Sentralt i budskapet til Dammann var en sivilisasjonskritikk som problematiserte økonomisk vekst, økende forbruk, unødvendig fattigdom og forskjellene mellom fattige og rike land.Schaaning, E. «Dammanns Dom». Arr - idéhistorisk tidsskrift, nr. 2-3, 2015 Fremtiden i våre hender ble snart en bestselger og ledet opp til dannelsen av folkeaksjonen ved samme navn. Dannelsen av folkebevegelsen foregikk på et folkemøte i Nadderudhallen i Bærum i 1974, der ca. 3000 fremmøtte fikk høre foredrag av Dammann selv, men også bidrag fra Arne Næss, Trygve Bull og Georg Borgstrøm. Foredrag og innlegg ble senere gitt ut i boken Ny livsstil.Ny livsstil. Om folkeaksjonen Fremtiden i våre hender. Med rapport fra åpningsmøtet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1974.
Både boka og den etterfølgende folkebevegelsen fikk internasjonal oppmerksomhet. I 1975 ble det gjort målinger som viste at bevegelsen hadde stor appell i befolkningen. Folkeaksjonen tok i bruk informasjon som sitt viktigste virkemiddel for samfunnsforandring. Et informasjonssenter ble opprettet i Oslo med Erik Dammann som daglig leder. Flere tusen mennesker støttet sentret med en årlig kontingent. Etter hvert ble det også dannet lokale grupper over det meste av Norge. Etter at boka Fremtiden i våre hender ble utgitt på engelsk oppsto det også grupper og søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, England, Sri Lanka og noen andre land. Slutten av 1970-tallet var gjenstand for flere nyvinninger innenfor organisasjonsarbeidet. I 1978 var pådrivere fra Framtiden i våre hender med på å starte opp Utviklingsfondet.Kroglund, A.P. «Oppstand om bistand». Nordlys Morgen, 06.03.1995, side 46«Framtiden i våre hender». Adresseavisen, 27.02.2006, side 27 Året etterpå, i 1979, lanserte organisasjonen bladet Folkevett.
Erik Dammann trakk seg som leder av organisasjonen på begynnelsen av 1980-tallet, men var, i samme periode, aktivt involvert i prosjekter. I 1982 var Dammann, og Framtiden i våre hender, med på å starte opp forskningsprosjektet Alternativ Framtid, som blant annet skulle undersøke mulighetene for en mer økologisk bærekraftig samfunnsutvikling.«Jubilanter». Aftenposten, 09.05.2016, side 32, Seksjon: Navn, Del: 1Parmann,G. «"Alternativ Framtid" ønsker klarsignal for storutredning». Aftenposten Morgen, 02.11.1984 I 1985 begynte Steinar Lem som talsperson for organisasjonen, og han skulle vise seg å bli en viktig stemme i den norske samfunnsdedebatten i årene som kom.NTB. (5. april 2009) «Ønsker et religionsoppgjør». abcnyheter.no, besøkt 21.09.2018Aftenposten Redaksjon. «Steinar Lem er død». aftenposten.no, besøkt 20.09.2018 Mot slutten av 1980-tallet var Reidar Andestad daglig leder i organisasjonen.«Framtiden i Våre Hender: U-Hjelpen forsømmes». NTB, 12.10.1989«- Uhjelpen blir forsømt». Aftenposten Aften, 13.10.1989 side 6 Andestad ble senere avløst av Tor Traasdahl som ledet organisasjonen utover på 1990-tallet.«Miljøseier i Høyesterett». Aftenposten Morgen, 18.12.1992, side 36
I 1991 fikk FIVH og Naturskyddsforeningen i Strømstad medhold i Eidsivating lagmannsrett for at miljøvernorganisasjoner har rett til å fremme erstatning i tilfeller der det har forekommet ulovlige utslipp til friområder.«Seier for Miljøorganisasjoner». NTB, 23.04.1991 Problemstillingen ble senere løftet til høyesterett, og i 1992 vant FIVH frem i rettsapparatet med en prinsipiell dom som omhandlet miljøvernorganisasjoners rett til å saksøke bedrifter for brudd på forurensningsloven. På midten av 1990-tallet hadde organisasjonen også tiltrukket seg oppmerksomheten til fagbevegelsen. I 1994 uttalte daværende LO-leder Yngve Hågensen at han så "med interesse på det arbeidet Framtiden i våre hender" gjorde.Fossmark, H. «Ville redde verden. Kampen fortsetter for stifteren av Framtiden i våre hender». Klassekampen, 06.05.2011, side 28 Senere kom nyskaping knyttet til organisasjonens nyhets- og informasjonsarbeid. I 1995 etablerte FIVH det journalistiske prosjektet Norwatch, som er underlagt redaktørplakaten, og har som oppgave å følge med på norsk næringslivs etiske praksis i utenlandske markeder.«Fakta Norwatch». Dagbladet, 12.09.2005, side 40, Del: 1 (Faktaboks) Men det var også nye prosjekter på forbrukerområdet. I 1998 var FIVH en pådriver for den norske markeringen av «Buy Nothing Day», som ble markert under navnet "Kjøpefri dag".«Lørdag er kjøpefri dag». NTB, 27.11.1998 I tillegg til dette publiserte organisasjonen, gjennom hele 1990-tallet, en rekke rapporter som satte søkelys på utvalgte politiske og sosiale problemstillinger knyttet til miljø og forbruksvekst.Se underliggende avsnitt: Publikasjoner og Rapporter
I 2001 overtok Arild Hermstad stillingen som daglig leder i organisasjonen.«Aktuelt Arild Hermstad». Nordlys Morgen, 24.07.2001 side 29 Publiseringen av rapporter fortsatte, og på starten 2000-tallet begynte det også å komme rapporter fra organisasjonens eget forskningsinstitutt; Framtiden i våre henders forskningsinstitutt.Skogstrøm, L. «Vil heller ha mer penger enn mer tid med foreldrene». Aftenposten Morgen, 01.12.2000, side 4Enger, E. (1. juli 2001) «Vero Moda og Benetton er de største miljøsynderne». dagbladet.no, besøkt 17.09.2018Løkeland-Stai, E. (21. januar 2003) «Ingen tvil fra FIVH». klassekampen.no, besøkt 19.09.2018 Organisasjonenen fortsatte også å engasjere seg på forbrukerområdet. På midten av 2000-tallet inngikk FIVH i en allianse, med bl.a Forbrukerombudet og Barneombudet, mot reklame i skolen.Henmo, O. (26. juni 2005) «Veileder for skolereklame». aftenposten.no, besøkt 05.10.2018 I 2006 var organisasjonen med på å starte opp Besteforeldrenes klimaaksjon. I 2008 ble tidligere Arbeiderparti-statsråd, og LO-leder, Gerd Liv Valla valgt inn som styremedlem i organisasjonen.Aftenposten redaksjon (3. nov. 2008) «Valla inn i Framtiden i våre hender». aftenposten.no, besøkt 23.09.2018Ekeberg, E. (8. mai 2014) «Her er Gerd-Liv Vallas oppskrift». klassekampen.no, besøkt 26.09.2018
På midten av 2010-tallet gikk FIVH sammen med Forbrukerrådet og lanserte Etisk Bankguide; en rangering av norske bankers etiske praksis.«Norske banker rangert i etikkundersøkelse». NTB, 16.11.2016Nicolajsen, S. «LO-bank får etikk-kritikk». Klassekampen, 02.01.2017, side 8Mikalsen, K-E. (7. nov. 2017) «Norske banker har «fått bedre samvittighet»». aftenposten.no besøkt 15.09. 2018 Arild Hermstad satt som leder frem til 2017.Gjerde og Barstad. (12. mai 2018) «Arild Hermstad valgt til ny leder i MDG». aftenposten.no, besøkt 21.09.2018 Han ble avløst av Anja Bakken Riise, som var daglig leder til 2025.
Organisasjon
Framtiden i våre hender er organisert som en frivillig medlemsorganisasjon og hovedkontoret fungerer som et informasjonssenter.«Vedtekter for Framtiden i våre hender», https://www.framtiden.no, besøkt 23 september 2018. Siste endringer vedtatt på landsmøtet 12. november 2016 Organisasjonen hadde i 2019 over 38.000 medlemmer. I 2024 var dette økt til 48.000 medlemmer.
Organisasjonens øverste styringsorgan, og besluttende myndighet, er Landsmøtet. Ifølge vedtektene avholdes Landsmøtet hvert andre år. Landsmøtet vedtar den offisielle politikken; behandler årsregnskap og beretninger; vedtar toårsstrategien; gjennomfører valg; forvalter organisasjonens profil og offisielle navn; behandler innkomne saker og forslag. I tiden mellom landsmøtene styres organisasjonen av et Hovedstyre. På lokalt nivå har organisjonen lokallag, som i noen tilfeller kan utvides til regionlag.
Ifølge vedtektene arrangeres det i tillegg en landssamling hvert andre år. Landssamlingen fungerer som et politisk verksted, et møtested for skolering og debatter.
Kjernesaker Blant de kjernesaker som organisasjonen jobber for er: levelønn og arbeiderrettigheterBarstad, S. (30. april 2014) «Krangler så fillene fyker om klesproduksjon». aftenposten.no, besøkt 14.08.18 redusert kjøttforbrukRønold, I. (27. juni 2018) «Dropp biffen i sommer!» dagsavisen.no, besøkt 14.08.18 fossilfrie investeringerRønold, I. (17. juli 2012) «Spare? Nei, takk!» dagsavisen.no, besøkt 14.08.18Berg, V.T.(5. april 2018) «Olje – fortidens industri». nytid.no, besøkt 14.08.18 etiske retningslinjer for OljefondetErgo, T. (6. mars 2002) «Slakter oljefondet». dagbladet.no, besøkt 14.08.18 åpenhet i klesbransjenBraathen, F. (7. juni 2016) «Nå må Regjeringen utrede ny etikklov». aftenposten.no, besøkt 14.08.18Adridge, Valvik og Bruaset (21. mars 2013) «H&M gir etter for press». adressa.no, besøkt 14.08.18 oljefondet ut av kullindustrienDahlback og Kohlberg (4. januar 2014) «Vil ha Oljefondet ut av kullindustrien». nrk.no, besøkt 14.08.18
Publikasjoner og rapporter Helt siden 1990-tallet har Framtiden i Våre Hender satt fokus på dagsaktuelle politiske saker gjennom publisering av en rekke rapporter. Disse rapportene ble ofte omtalt i media. I tillegg til enkeltrapporter begynte det også å komme årlige statusrapporter.
På begynnelsen av 1990-tallet kom to rapporter som henvendte seg til samferdselsektoren. I 1990 kom en rapport som fremhevet hydrogen som et miljøvennlig alternativ til bensin og diesel,«Hydrogen mulig alternativ til forurensende drivstoff». NTB, 10.01.1990 og i 1991 kom en rapport der organisasjonen argumenterte for en langsommere utskifting av bilparken.Kluge, L. «- Nye biler skader miljøet». Aftenposten Aften, 19.11.1991, side 2 Senere kom rapporter som aktualiserte internasjonale politiske spørsmål. I 1992 utga organisasjonen en rapport der de kritiserte GATT-forhandlingene og de negative aspektene ved en mulig økt mat-import.Mathismoen, O. «- Usolidarisk GATTkritikk». Aftenposten Morgen, 07.01.1992, side 9 I 1993 kom første utgave av I-hjelpen, en rapport som problematiserte Norges fordel av å handle med U-land i en situasjon der råvareprisene var fallende. Rapporten var laget av forsker Jon Hille, på oppdrag fra FIVH,Hille, John (1993) «I-hjelpen - om de fattiges bistand til de rike». Oslo: Framtiden i våre hender, 71 s.Løvik, O.A. «Milliardgevinst på uland». Aftenposten Morgen, 12.01.1993, side 27 og skulle vise seg å bli en årlig rapport.Klassekampen redaksjon (Mandag 17. januar 2005) «Norge får i-hjelp». klassekampen.no, besøkt 21.09.2018NTB. (30.12.2007) «Rekordstor «i-hjelp» i 2006». nrk.no, besøkt 24.09.2018