Júlia Sigmond (født 11. juli 1929 i Turda i Romania, død 23. mars 2020 i Piacenza i Italia) var en ungarsk-rumensk dukkefører, forfatter og redaktør på kunstspråket esperanto.
Júlia Sigmond var dukkefører i den ungarskspråklige delen av dukketeateret i Cluj i Romania. Hun ble esperantist i 1956. Hun var sjefredaktør for esperantomagasinet Bazaro og fast bidragsyter til magasinet Monato.
Hun døde i mars 2020 i Piacenza av covid-19.Júlia Sigmond forpasis, La Ondo de EsperantoUnuaj esperanto-literatoroj mortas pro la viruso, Esperanta Civito
Verker 2001 – Mi ne estas Mona Lisa, (pub. Bero, Berkeley) 2008 – Kiam mi estis la plej feliĉa en la vivo? (kompilert av forfatteren), (pub. Triade, Cluj-Napoca) 2009 – Novaj fabeloj pri Ursido Pu kaj Porketo (kd) 2011 – Nomoj kaj sortoj (12 romaner), (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2013 – Dialogo (opprinnelig dikt med 52 oversettelser), (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2013 – Libazar' kaj Tero (sammen med ektemannen, Sen Rodin), (pub. Mondial, New York) 2015 – Kvodlibeto (sammen med ektemannen, Sen Rodin), (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2016 – Kvin geamikoj, (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2017 – Fronto aŭ dorsko, (pub. Dokumenta Esperanto-Centro, Đurđevac) 2017 – Doloro (dikt med 54 oversettelser), (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2018 – Steĉjo-Fabeloj, (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2018 – Dankon (dikt med 62 oversettelser), (pub. Exit, Cluj-Napoca) 2019 – 90, tekster i anledning forfatterens 90-årsdag (pub. Exit, Cluj-Napoca)
Referanser
Kategori:Rumenske skuespillere Kategori:Dukkespillere Kategori:Rumenske forfattere Kategori:Ungarske skuespillere Kategori:Ungarske forfattere Kategori:Esperantospråklige forfattere Kategori:Personer fra Cluj Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Italia