Svenska Akademien er et svensk språklig-litterært vitenskapelig akademi som ble stiftet den 20. mars 1786 av kong Gustav III. Ettersom det består av atten medlemmer kalles det også uformelt De Aderton («de atten»). Dets formål er å fremme den svenske litteraturen og det svenske språket.

Akademiet deler ut en rekke høythengende priser, og er internasjonalt mest kjent for sin rolle som jury for nobelprisen i litteratur. I Sverige er akademiet også kjent som utgiver av Svenska Akademiens ordbok, den mest anerkjente ordboken over svensk språk. Akademien deler blant annet ut den norsk-svenske Doblougprisen, Svenska Akademiens Finlandspris, Svenska Akademiens nordiske pris, Svenska Akademiens teaterpris, Bellmanprisen, Kellgrenprisen, Kungliga priset, Svenska Akademiens översättarpris og Svenska Akademiens stora pris.

Akademiet har 18 medlemmer på nummererte stoler, og er selvsupplerende. Når et sete blir vakant velges et nytt medlem av akademiets medlemmer i hemmelig valg. Medlemskapet er på livstid og man kan ikke avgå. Et av medlemmene velges til «permanent sekretær» (ständig sekreterare). Den permanente sekretæren går av ved fylte 70 år dersom akademiet ikke bestemmer annet eller sekretæren selv velger å fratre som sekretær tidligere. Den permanente sekretæren er akademiets talsmann og primus inter pares, og kunngjør blant annet mottageren av nobelprisen i litteratur.

Bakgrunn og stiftelse Dronning Lovisa Ulrika stiftet i 1753 Vitterhetsakademien, og Gustav III delte sin mors interesse for kultur. Gustav III innså også betydningen av en kulturell "fasade" for å kunne vise sitt politiske enevelde i et bedre lys.I stormen kring konungen, besøkt 23. januar 2019 Den 20. mars 1786 kunngjorde han sin beslutning om å stifte «ett Samhälle af Aderton Herrar ock Män, till Svenska Språkets stadgande ock upodlande, samt till öfning för Vältaligheten ock Svenska skaldekonsten: Hvilcket Samhälle skall nu ock evärdeligen bära namn af Svenska Academien».

De 18 mennene skulle velges fra tre kategorier: Skjønnlitterære forfattere, lærde og herrer. Med herrer mentes menn som gjennom sin byrd, samfunnsstilling og omgangsvaner kunne representere god smak – et formål som speiles i Akademiets valgspråk «Snille och smak». Forbildet var Det franske akademiSvenska Akademien, besøkt 23. januar 2019. De utvalgte skulle være ledende forfattere, filosofer og andre med opinionsbyggende kraft.Historisk översikt, besøkt 23. januar 2019

Gustav III hadde opprinnelig tenkt at Akademiet skulle ha 20 medlemmer. At det så ble 18, sies å bero på at han syntes at «De Aderton» hadde en mer høytidelig klang når det ble uttalt.Svenska Akademien, besøkt 23. januar 2019

Gustav III utså selv Akademiets 13 første medlemmer, de resterende fem skulle Akademiet selv velge, med kongens godkjennelse. De 13 som ble utvalgt av kongen var: Anders Johan von Höpken Carl Fredrik Scheffer (døde innen han hadde tiltrådt) Olof Celsius d.y. Johan Henric Kellgren Mattias von Hermanson Johan Wingård Axel von Fersen den äldre Johan Gabriel Oxenstierna Gudmund Jöran Adlerbeth Anders af Botin Nils von Rosenstein Elis Schröderheim Gustaf Fredrik Gyllenborg

Ved stiftelsen i Börshuset i Gamla stan den 5. april 1786 holdt disse sine inntredelsestaler og foretok så valg av de gjenstående fem medlemmene, nemlig: Gustaf Mauritz Armfelt Carl Gustaf Nordin, Carl Gustaf af Leopold, Johan Murberg og Nils Lorens Sjöberg.

Forut for dette var Abraham Niclas Edelcrantz blitt valgt som Carl Fredrik Scheffers etterfølger.Svenska Akademien, besøkt 23. januar 2019

Blant de atten utvalgte fantes da, ved siden av den oposisjonelle Thomas Thorild, Sveriges tre største opplysningsfilosofer. Disse var Rosenstein (som permanent sekretær; han var da allerede informator for kronprinsen), Kellgren (Akademiets første ordfører; han var fra før kongelig handsekreterare) og Leopold (daværende kongelig bibliotekar).I stormen kring konungen, besøkt 23. januar 2019 Akademiets statutter er for en stor del forfattet av kongen selv og minner om Det franske akademiets statutter.Svenska Akademien, besøkt 23. januar 2019 Ifølge statuttene er Akademiets fremste oppgave å arbeide for det svenske språkets «renhet, styrke og høyhet» (på nåtidens språk omtrent «klarhet uttrykksfullhet og anseelse»).

For å oppnå dette begynte man å utgi Svenska Akademiens ordbok (SAOB), arrangere konkurranser samt å gi ut en årlig utmerkelse til en fremstående svensk person. Allerede fra begynnelsen fantes ambisjonen om å gi ut en normativ ordbok som skulle til ytterligere utvikling og forfining av det svenske språket. Boken ble likevel ikke virkelighet før mange år senere. I valgspråket «Snille och smak» anså man at snille viste til begavelsens skapende kraft og smak til de mer intellektuelle forutsetningene som behøves for å bearbeide inspirasjonen. Ifølge Akademiets egen historieskrivning, inkluderte valgspråket derfor både et apollinsk og et dionystisk aspekt.

Tidlige år, 1800-tallet Akademiets situasjon ble dårligere etter Gustaf IIIs død i 1792. I 1795 oppstod en større kontrovers da Axel Silverstolpe holdt sin tiltredelsestale og benyttet anledningen til å gi berøm til sin forgjenger, Axel von Fersen den äldres, oppførsel i riksdagen i 1789Svenska Akademiens Handlingar, Volym 1, besøkt 23. januar 2019, hvoretter Akademiet ble stengt i to år.Svenska Vitterheten. Historiskt-Kritiska anteckningar. Andra Upplagan Av Lorenzo Hammarsköld, besøkt 23. januar 2019

I 1794 ble medlemmet Gustaf Mauritz Armfelt ekskludert fra Akademiet etter at han i sitt fravær var blitt dømt til døden for landsforræderi.Uteslutning ur Svenska Akademien har skett förut, besøkt 25. januar 2019

Til tross for dette beholdt Akademiet sin stilling som Sveriges høyeste autoritet i litterære og språklige spørsmål. Antallet «herrer» ble etter hvert redusert blant medlemmene og flere skjønnlitterære forfattere som Erik Gustaf Geijer og Esaias Tegnér fikk plass i Akademiet. Akademiet engasjerte seg i å arbeide med den ordboken over det svenske språket som Gustav III hadde bestilt, og i å arrangere litterære premiekonkurranser som fikk høy status.Nobelpriset räddade Svenska Akademien, besøkt 25. januar 2019 På 1820-tallet bremset Akademiets virksomhet opp, mye på grunn av et angrep fra representanter for den nye litteraturen.Svenska Akademien, besøkt 25. januar 2019

Den første permanente sekretæren, Nils von Rosenstein satt i rekordlange 38 år – fra 1786 til 1824 og var både blind og senil på slutten. Den kraftfulle Bernhard von Beskow var permanent sekretær mellom 1834 og 1868 og forbedret Akademiets stilling. Etter Beskows død i 1868, fulgte en lengre periode da Akademiet savnet en virkelig leder inntil Carl David af Wirsén tiltrådte posten i 1884.Svenska Akademien, besøkt 23. januar 2019

I det følgende decenniet utviklet den svenske litteraturen seg sterkt. Dette tiltalte ikke Wirsén, noe som gjorde ham mindre populær blant den yngre generasjonen forfattere. Akademiet og dets medlemmer var stadig mål for kritikk i den såkalte Strindbergsfeiden.

På slutten av 1800-tallet var Akademiet marginalisert. Et utviklet bokmarked gjorde forfattere mindre avhengige av Akademiets anerkjennelse og folkebevegelser som vokste frem, gjorde at Akademiet hadde mistet mye av sin tidligere betydning. Dette kom imidlertid til å endre seg da Akademiet fikk oppdraget med å dele ut nobelprisen i litteratur, noe som ga Akademiet en ny, betydningsfull oppgave.Nobelpriset räddade Svenska Akademien, besøkt 25. januar 2019

1900-tallet, tidlig 2000-tall I 1912 erstattet Erik Axel Karlfeldt Wirsén som permanent sekretær. I Karlfeldts 18 år på posten ble Akademiet modernisert og ble åpnet for den nye tidens forfattere. Blant annet ble den første kvinnen, Selma Lagerlöf, valgt som medlem etter en endring av statuttene i 1914.

På 1900-talet kom Akademiet til å få internasjonal og årlig oppmerksomhet i forbindelse med utdelingen av nobelprisen i litteratur. Oppmerksomheten økte også ettersom antallet andre kulturpriser og -stipendier som ble delt ut ble stadig flere. På 1940- og 1950-tallet ble akademiets anseelse styrket. De fleste av de mest fremstående skjønnlitterære forfatterne ble valgt inn som medlemmer og nobelprisen ble delt ut til flere av de mest anerkjente forfatterne i 1900-tallets litteratur. De følgende decennienes mer radikale syn på samfunn og kultur forandret likevel synet på Akademiet og det ble fra mange hold ansett for å være verdensfjernt. Kritikken kulminerte da Akademiet delte ut nobelprisen i litteratur i 1974 til to av sine egne medlemmer, noe som ble hardt kritisert

På 1900-tallet fortsatte utgivelsen av SAOB, i langsom takt.Historik, besøkt 25. januar 2019 Svenska Akademiens ordlista (SAOL), hvis første utgave kom allerede i 1874, kom i løpet av sekelet ut i seks ulike opplag.

I 2009 kom tobindsverket Svensk ordbok utgitt av Svenska Akademien (SO). Rundt tusenårskiftet ble både SAOB (1997Välkommen till OSA!, besøkt 25. januar 2019) og SAOL (2009SAOL nu på nätet, besøkt 25. januar 2019) gjort tilgjengelige på internett og alle tre ordbøkene kan fra 2017Tre viktiga ordböcker på samma webbplats , besøkt 25. januar 2019 nås på den felles språkressursen svenska.se.

Uenighet innen Akademiet har i de senere årene ført til at flere medlemmer har forlatt det aktive arbeidet i Akademiet. I 1989 forlot tre medlemmer arbeidet, delvis med kobling til Salman Rushdie-saken. Våren 2018 forlot et antall medlemmer arbeidet i Akademiet som en følge av at det ble oppdaget brudd på taushetsplikten og innhabilitetsproblemer samt meningsforskjeller vedrørende håndteringen av dette, i samme omgang fratrådte også den permanente sekretæren.

Permanent sekretær Gustav III bestemte at akademiets sekretær skulle beholde sin stilling resten av livet, men dette prinsippet har siden blitt forlatt. Den svenske tittelen, ständige sekreteraren gjenspeiler imidlertid fortsatt intensjonen om at sekretæren skulle sitte permanent. På 1900-tallet ble det vanlig at sekretæren gikk av ved fylte 70 år «om inte Akademien annorlunda beslutar». 1. juni 2015 tiltrådte Sara Danius som første kvinnelige sekretær. Men den 12. april 2018 avgikk hun som sekretær som følge av konfliktene i Akademiet i 2018.Sara Danius och Katarina Frostenson lämnar Svenska Akademien, besøkt 25. januar 2019

Følgende personer har hatt posten som permanent sekretær: 1786–1824: Nils von Rosenstein 1824–1834: Franz Michael Franzén 1834–1868: Bernhard von Beskow 1868–1869: Johan Erik Rydqvist (midlertidig) 1869–1872: Ludvig Manderström 1872–1874: Carl Gustaf Strandberg (midlertidig) 1874–1881: Henning Hamilton 1881–1883: Bror Emil Hildebrand (midlertidig) 1883–1912: Carl David af Wirsén (midlertidig 1883–1884) 1912: Hans Hildebrand (midlertidig) 1913–1931: Erik Axel Karlfeldt 1931–1941: Per Hallström 1941–1964: Anders Österling 1964–1977: Karl Ragnar Gierow 1977–1986: Lars Gyllensten 1986–1999: Sture Allén 1999–2009: Horace EngdahlEngdahls tal på högtidssammankomsten Dagens Nyheter. Publisert 20. desember 2008. Besøkt 1. juni 2015 2009–2015: Peter Englund 2015–2018: Sara Danius 2018–2019: Anders Olsson (midlertidig) 2019– Mats Malm

Virksomhet Akademiets hensikt er ifølge statuttene å: «arbeta uppå Svenska språkets renhet, styrka och höghet, så uti vetenskaper, som serdeles i anseende till Skaldekonsten och Vältaligheten uti alla dess tillhörande delar, jemväl uti then, som tjenar att tolka de Himmelska Sanningar.» Akademiets medlemmer møtes omkring 30 ganger per år. Til hvert møte disponerer man 18 sølvjetonger til fordeling mellom medlemmene som bidrag til reisekostnader og liknende ved deltagelse i møtene. Jetongene kan byttes mot kontanter, i dagens penger, omkring 100 kroner. I tillegg får deltagerne tilskudd for å dekke kostnader som kan henføres direkte til møtene.