Martha Ostenso (1900–1963) var en norsk-amerikansk forfatter, kjent for sin prisbelønte debutroman Graagaas (Wild Geese) fra 1925. Romanen ble en bestselger både i USA og Norge, og ble oversatt til en rekke andre språk. Ostensos bøker er i hovedsak beskrivelser av livet på landet i midtvesten i USA og i Canada. Hun ble kjent som grunnleggeren av «prærierealismen», en sjanger der livet ble beskrevet på en realistisk måte, uten overdreven romantikk og sentimentalitet, som til da hadde vært det vanlige.
Ostenso samarbeidet med ektemannen Douglas Durkin om bøkene, men omfanget av hans medvirkning er ukjent. Det antas at Ostenso skrev det første utkastet til debutromanen og at Durkin deretter redigerte manuskriptet. Enkelte litteraturvitere anser signaturen Martha Ostenso som et uttrykk for de to forfatternes felles virksomhet, fra og med 1925.
Familien utvandret til USA da Martha var to år gammel. Barndomsårene tilbragte hun i Minnesota og Sør-Dakota i USA, og ungdomsårene i Manitoba i Canada. Hennes karriere som forfatter varte til 1958, og resulterte blant annet i en diktsamling, seksten romaner, ca. tretti noveller og en biografi. Wild Geese ble til stumfilm og spillefilm i forfatterens levetid, og senere til en TV-serie i 2001.
Ostenso ble den første norsk-amerikanske kvinne til å forsørge seg og sin familie som forfatter. Hun besøkte Norge tre ganger i voksen alder.
Liv Familien i Norge Martha ble født i bygda Tungeland i Haus kommune, innlemmet i Bergen 1972. Hun var datter av den faglærte meieristen Sjur Brigtson Øystesø og meieriarbeider (meierske) Olina Tungeland. I noen kilder er foreldrene kalt henholdsvis Sigurd og Line. Paret giftet seg i Biri kirke 18. august 1898. Sjur hadde utdannet seg som meierist og arbeidet i Redalen. Etter å ha leid Rosendal meieri i ett år, fant han ut at dette ikke kunne lønne seg. I 1900 dro han derfor alene til Winnipeg i Canada, der han fikk arbeid hos Olinas onkel, som eide et kjøttmarked.
Etter at Sjur var reist til Canada bodde Marthas mor på hjemplassen Tungeland, og 17. september 1900 ble Martha født. Dåpen ble holdt i Arna kirke 14. oktober, og hun ble båret til dåpen av sin bestemor, Anna Johannesdatter Tungeland Borge. Martha ble oppkalt etter sin mors søster, som skrev dikt. Tanten mistet livet i et steinras kort tid før Martha ble født.
Oppvekst og unge år i Canada og USA
Marthas «amarant-elever» Joan Naglestad Buckley forteller i sin doktoravhandling fra 1976 at Martha som liten lagde skole, i et kratt av amarant (pigweed). Hun ryddet noe av ugresset for å gi plass til skolestua. Rundt kateteret som var laget av kvister, sto det igjen enkelte ugressplanter i en ring. Disse ugressplantene var hennes elever.
«Jeg ga navn til noen av dem, og pleide å være ute og undervise dem time etter time. De var alle sammen norske, selvsagt, og de fortalte meg historier på norsk, som var det eneste språket jeg forsto. Jeg kan fremdeles huske noen av historiene jeg fortalte i hemmelighet til mine amarant-elever, og husker at de hadde virkelige plott, med sammenheng i handling og ekte karakter...slik jeg også husker fortellingene mor fortalte oss, i de lange kalde vintrene i Minnesota og Sør-Dakota, vikingesagaene, legender om guder og gudinner, ride på vinden, fortalt med kraften i hennes norske fantasi, røffe og kanskje litt ondskapsfulle, som eventyr ofte er.»
Gjenforening med Sjur i Canada 1902 tok Marthas mor med seg datteren og reiste til Canada, der de ble gjenforent med Sjur. De neste elleve årene førte familien et omflakkende liv, og bodde på til sammen sju forskjellige steder i Minnesota og Sør-Dakota. En slik rotløs tilværelse var noe som mange av innvandrerne i USA opplevde. Familien Ostenso levde av Sjurs meierivirksomhet, og at Olina tok imot klær til vask. Martha viste tidlig sans for ord og språk. Hun sang versene hun hadde laget selv, lenge før hun lærte å lese og skrive. Broren Bjarne (Barney) ble født i 1903, og yngstebroren Oivind (som fikk kjælenavnet «Spot») ble født i 1905. I 1914 eller 1915 flyttet familien til Brandon i den kanadiske provinsen Manitoba i Canada. Familien var uten midler, så reisen dit foregikk i en godsvogn på jernbanen. Allerede før familien flyttet til Brandon hadde Martha fått stoff på trykk i avisen; som elleveåring fikk hun åtti cent for hver spalte hun skrev på ungdomssiden til Minneapolis Journal. En av notatbøkene hennes indikerer også at hun vant en pris for et dikt, «The Price of War», i Winnipeg Telegram. Som femtenåring ble hun innskrevet ved Brandon Collegiate School.
I juni 1917 reiste familien videre til provinsens hovedstad Winnipeg der faren fikk arbeid ved Dominion Produce Company. Sannsynligvis tok hun avgangseksamen ved Kelvin Technical High School i 1918, og fikk dermed tillatelse til å undervise midlertidig. Sensommeren 1918 fikk hun en lærerstilling i Hayland i Manitoba. Her bodde hun hos Alexander Hay, hans kone og fire barn (to sønner og to døtre). Denne familien og familiene omkring (Sandmoens, Eggertsons, Gudmundsons og Gislassons) var til inspirasjon for henne til romanen Wild Geese, som ble utgitt i 1925.
Lærerkarrieren stanset brått da skolen ble stengt som følge av et utbrudd av spanskesyken. Hun ble innskrevet ved University of Manitoba, i Winnipeg for vårsemesteret 1919. Fra september samme år var hun fulltids student og tok en rekke kurs i kunstfag. Ett av kursene var «engelsk prosa» og «engelsk lyrikk». Underviser i begge kursene var Douglas Durkin (1884–1967), hennes senere livsledsager og viktigste rådgiver i litterære spørsmål. Våren og sommeren 1920 arbeidet hun som reporter for Winnipeg Free Press, for deretter å fortsette sine universitetsstudier i Winnipeg høsten samme år. I mellomtiden hadde Durkin flyttet fra kone og barn i Winnipeg, og tatt seg jobb ved Columbia University, der han underviste i «The Technique of the Novel».
Faren Sjur ble i 1932 overkjørt av en bil i nærheten av sitt hjem i Wilmar, Minnesota, og døde av skadene.
Livet med Douglas Durkin miniatyr|Douglas Durkin var Martha Ostensos livsledsager i mer enn 40 år. Paret giftet seg ikke før i 1944. Høsten 1921 flyttet Ostenso til New York, og sluttet seg til Durkin der. Dermed begynte et personlig forhold og faglig samarbeid, som skulle vise seg å vare helt til hennes død, mer enn førti år senere. Fra 1921 til 1922 studerte Ostenso litteratur ved Columbia University og fulgte Durkins kurs. Det er mulig at hun allerede på dette tidspunktet hadde begynt å arbeide med sitt mest kjente verk Graagaas (Wild Geese). Hun arbeidet også som sosialarbeider i det fattige Red Hook-distriktet i Brooklyn, men fant intet å skrive om derfra. Det fantes ingen kontraster slik som på prærien, mente hun. På prærien sto den menneskelige grusomhet i kontrast til naturens skjønnhet. I Red Hook var alt bare forferdelig.
I 1921 begynte Ostenso å publisere dikt i tidsskrifter som Canadian Magazine of Politics, Art & Literature, American-Scandinavian Review, Literary Digest, Poetry og Voices. Sent i 1923 reiste hun tilbake til Winnipeg og brukte mesteparten av vinteren på å utarbeide et første utkast av Graagaas. Våren 1924 reiste hun tilbake til New York for godt. I 1924 utkom hennes første bok, diktsamlingen «A Far Land», med førtitre av tidligere utgitte dikt. Titteldiktet er en kort, lyrisk beskrivelse av Ostensos fødeland, Norge.
Hennes første roman Graagaas (Wild Geese) kom i 1925, og den skulle også bli hennes mest kjente. Med boken vant hun en pris på 13 500 dollar for beste debutroman dette året, i konkurranse med 1389 andre romaner. Prisen ble utdelt av tidsskriftet The Pictorial Review, filmselskapet Famous Players-Lasky Corporation og forlagshuset Dodd, Mead & Co.
Fra å være totalt ubemidlet, bortsett fra en bankkonto som inneholdt to dollar, ble hun med prisen den første norsk-amerikanske kvinne som kunne leve av sin forfattervirksomhet. Hun kunne også forsørge sin nære slekt, som på det tidspunktet talte elleve medlemmer.
Selv om hennes foreldre hadde fått amerikansk statsborgerskap tidligere, ble hun ikke selv amerikansk statsborger før 11. mai 1931. Det er hevdet at dette skyldtes hennes sterke følelser for sitt fødeland.
Ostenso og Durkins virksomhet ga store inntekter, år om annet fra 30 000 fra 40 000 dollar. Hun fikk fra femten til sekstifem tusen dollar for en enkelt novelle. Paret eide en rekke luksusbiler, båter og hus. I 1931 flyttet de til Gull Lake i Minnesota. De hadde også en bolig i Hollywood, California, der de ble venner med stjerner som Douglas Fairbanks jr., Mary Pickford og Henry Fonda. Et dekadent liv førte til at forfatterskapet stagnerte i kvalitet. Ostenso reiste mye og var tre ganger tilbake i Norge, blant annet i 1925 og 1931. I 1925 ble hun intervjuet av Fjordabladet, og ga uttrykk for at hun ønsket å treffe Knut Hamsun.
Ostenso og Durkin giftet seg i 1944 etter at hans hustru var død, og paret etablerte seg i en rolig tilværelse i Minnesota. I 1963 besluttet paret å flytte til Washington der Durkins to sønner bodde. Reisen ble imidlertid for mye for Ostenso, og hun kollapset på toget. Fremme i Seattle ble hun bragt til sykehus der hun døde to dager senere. Dødsårsaken var skrumplever.
Durkin hadde åpenbart innflytelse på debutboken Wild Geese (Graagaas), men det er uklart hvor sterk denne innflytelsen var. En for sterk medvirkning fra Durkins side, ville medført at Ostenso ikke kunne fått debutantprisen. Martha Ostensos bror, Barney Ostenso ga i et intervju med David Arnason i 1977 uttrykk for at Ostenso hadde skrevet det første utkastet og at Durkin deretter omredigerte manuskriptet. Barney Ostenso var på det aktuelle tidspunktet 84 år gammel. Ifølge Athabaska University, Alberta i Canada i 2021, var den gjengse oppfatning blant kritikere at Ostensos debutbok var et selvstendig arbeid. Atherton taler om Martha Ostenso som en felles signatur for de to forfatternes felles virksomhet. Tre tiår senere underskrev begge et dokument om opphavsrettigheter, som forutsatte at Durkin hadde deltatt i utformingen av debutromanen, så vel som alt det hun senere hadde produsert.
Anlaug Røen Hauge mener at den nøyaktige rekkevidde av samarbeidet mellom Ostenso og Durkin er vanskelig å fastslå. Atherton og flere andre har vurdert Ostensos navn som et pseudonym for de to forfatternes felles virksomhet. Røen Hauge mener at dette samarbeidet er interessant i seg selv, men at det samtidig gjør det vanskelig å kategorisere Ostenso som en kvinnelig forfatter.
Forfatterskapet miniatyr|Illustrasjon og omslagsside på debutromanen «Wild Geese» oversatt til norsk som «Graagaas». Illustratør: Charles William Jefferys Ostensos produksjon pågikk hovedsakelig over to tiår. Den mest produktive tiden var fra 1925 til 1935. I denne perioden skrev hun åtte romaner, hvorav fem gikk som føljetonger i Pictorial Review, Hearst's International, Cosmopolitan og McCall's. Føljetongen «Changeling Bride» ble publisert i Minneapolis Tribune, og åtte noveller ble publisert i ulike magasiner. I perioden fra 1935 til 1946 skrev hun for det meste noveller. Etter at novellene hadde stått på trykk i ett tidsskrift, ble de ofte publisert også i andre tidsskrifter i USA, Canada, England og Australia. Utgivelser i magasinet Cosmopolitan nådde alene ut til en million lesere. Bøkene ble oversatt til førtifem ulike utgaver i minst ti land, som var Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Nederland, Ungarn, Polen og Jugoslavia. Novellene ble også oversatt til like mange språk.
Wild Geese (Graagaas), The Young May Moon (Nymåne i mai) og O, River Remember, regnes av Stan Atherton som Ostensos beste romaner, der debutboken setter et mønster for de senere utgivelsene. Atherton mener at disse tre av romanene, hvorav de to første er oversatt til norsk, stadig kan gi leseren nye opplevelser. I tillegg vurderes The White Reef (Nona) og The Mandrake Root (Alrune) også som leseverdige.