Spjærøykrysser er en lokal båttype fra Hvalerøya Spjærøy som var utviklet og markedsført siden 1930-tallet i Kjellvika av de tre brødrene Sigurd, Wilhelm og Johan Olsen. Disse spjærøykrysserne kunne være i forskjellige størrelser og av forskjellig utføring, men har felles byggingsteknikk ved å ha kravell i bunnen og klink overvanns på bordkledningen.
Spjærøykrysser Den første spjærøykrysseren ble sjøsatt i 1936 under navnet «Speilegg» med kjøl og stevn i snekketradisjonen. Dette arbeidet startet på Brødrene Olsen Båtbyggeri i Kjellvika utover det tjuende århundret. Den siste båten ble sjøsatt våren 2011 av John Olsen og Terje Johansen. Det neste året ble båtbyggeriet solgt. Men produksjonen av båtene var omfattende, og fram til slutten av 1960-tallet var over 400 båter bygd og sjøsatt, mange av disse spjærøykryssere.BRØDRENE OLSEN BÅTBYGGERI I KJELLVIKA Båtbyggingen var ikke bare i Kjellvika. Et båtbyggeri ble åpnet av Thor Ivar Olsen, sønn av Sigurd Olsen, i oktober 1969 og i det neste året ble den første spjærøykrysseren sjøsatt. I 1973 ble navnet på båtbyggeriet på Dypedal byttet til Spjærøy Båtbyggeri. I 1986 ble den siste båten på Dypedal sjøsatt, den var en spjærøykrysser på 28 fots lengde.
Olsens båtbyggeri tiltrakk seg interesse fra båtentusiaster som ved flere anledninger overvar båtbyggingen ført for hånd av John Olsen ved Kjellvika og Thor Ivar Olsen i Dypedal. Blant annet hadde Ulf Hjardar dratt til Spjærøy Båtbyggeri i 1982 hvor han observerte byggingen av spjærøykrysseren «Zevs», byggenummer 29. Med hans egne ord mente man at klink og kravell var spjæringenes spesialitet, ettersom klink over vann holder bedre tett og fører vekk sjøsprøyten fra båten.Dregg. - Nr.6, 2003, Et skip - en båt, Ulf Hjardar
Den svenske Föreningen Allmoge Båtar utga en jubileumsbok hvor de norske båtene var omtalt i årboken «Träbiten 90» i 1995, og tok for seg båtene fra Spjærøy, blant annet ved å besøke Kjellvika. De tre brødrene som startet i Kjellvika, tilhørte en kjent båtbyggerfamilie som har sine aner i Ole Martin Olsen (1817–1890) som bygde de kjente hvalerbåtene på 1800-tallet, med de største variantene som hvalerskøyter.Träbiten 90, s. 17
Olsen-familien slo seg opp, spesielt etter hvert som losbåter i kravell ble bygget og solgt i årene mot 1890, og det første båtbyggeriet ble anlagt av sønnene Jens, Barthold og Severin Olsen i Ommen på søndre del av Spjærøy. Fram til 2012 da John Olsen måtte legge ned båtbyggervirksomheten, hadde fire generasjoner båtbyggere i den samme familien satt sitt preg på den lokale båtkulturen. Båtbyggerne hadde sine egne teknikker ettersom det ikke var en mangel på vilje om å eksperimentere, med blant annet oppvarming av bordplanker som ble bakt idet disse mykes opp av den intense varmen.Träbiten 90, s. 20-21 Sigurd og Wilhelm Olsen begynte med båtbyggeriet i 1922, og deres yngre bror Johan sluttet seg til dem i 1927. Man hadde tidlig flyttet fra slipp til slipp, men i 1930 ble det første faste anlegget for båtbyggeri åpnet i Kjellvika. Brødrene hadde lært seg hvordan de skulle bruke halvmodeller i tre for å lage modeller i papp i størrelse 1:10 eller 1:12, for å kunne bestemme hvordan båten skulle være.
Det viktigste var å bestemme formen på spantemnet, så den grunnleggende båtbyggingsteknikken er basert på kravellbyggingen. Under et intervju i senere tid mente Johan at han og hans brødre først hadde valgt å bygge forskjellige vabåter under et pågående eksperiment der man sammensatte klinkbyggingen med kravellbyggingen. Sluttresultatet ga den rette blandingen med kravell i bunn og klink oppover, da var over 30 vabåter bygd. De var i kontakt med fiskerne som mente denne ordningen var praktisk, ettersom båten tok mindre skvett i sjøgang og var lettere å renske innvendig i bunnen, mens det ble bedre tett overvanns med klink.Träbiten 90, s. 23 Etter krigens slutt i 1945 gikk man over til tegninger som dermed muliggjorde byggingen av forskjellige båttyper i tillegg til spjærøykrysseren.
Under byggingen av en spjærøykrysser startet man i bunnen med kravell, og deretter hugde ut hakk for de to underste på spantene for å sette de første bordgangene i klink på plass; som regel var fire til fem bordganger klinklagt over vannlinjen. Den største spjærøykrysseren var 47 fot lang. John Olsen mottok et besøk av svenskene i 1994, som deretter dokumenterte båtbyggeriet i Kjellvika. I skjulet sto en 25 fots spjærøykrysser, 7,6 meter lang og 2,5 meter bred, som var bygd etter en tegning lagd av onkelen Wilhelm Olsen i 1960. De fire øverste bordgangene var i klink, bygd i furu med kjøl, staver og band av eik, og hadde krysserakter eller «panserræv» som det het. Da hadde John Olsen bygd cirka 60 båter fram til sommeren 1994, båten i skjulet var solgt for 140 000 kroner.Träbiten 90, s. 25
Omvendt halvkravell Fartøyer som har en kombinasjon av to forskjellige båtbyggingsteknikker på sin bordlegning, betegnes som halvkravell og har eksistert i flere århundrer med klink i bunn og kravell over, noe som var svært vanlig for de skandinaviske fraktefartøyene på 1800-tallet. For fartøysbyggeren var denne meget praktisk, ettersom man ikke behøvde å slå opp spantene, som krevde teoretiske ferdigheter for en som var vant til å bygge «etter bestikk», det vil si få avtalte mål på konstruksjonen. Som et skallbygd fartøy krevde det ikke omfattende forholdsarbeid for formgivningen av det planlagte fartøyet, ettersom byggeren kunne satse på sine egne evner som opplærte byggmester.Kravellbygging i Norge, s. 26-27
Den typiske representanten for en halvkravell hadde dermed som regel klink i bunn med spant og bunnstokker lagt inn etter bunnplankene var festet sammen, og deretter kravell på resten av skroget ved å feste bordgangene med spantene. Slike bord kan kalles kravellbord ettersom de ikke festes med andre bord, og ikke har trappesteg i den utvendige overflaten. Men arkeologisk sett har det vært gjort funn som dokumenterte at en omvendt form hadde eksistert, med kravell i bunn og klink over. Det meste typiske skipsfunnet er Sebbersund-vraket fra 1600-tallet, som var funnet i Sebbersund, Limfjorden i Danmark. Det var et fraktefartøy som sannsynlig var bygd i Norge og deretter ombygd i Danmark ved å få de nedre bordgangene skiftet ut med nye bordganger i kravell.
Referanser
Litteratur Föreningen Allmoge Båtar; Träbiten 90 - Norska Båtar desember 1995 ISSN 0347-0652 Arisholm, Hesthammer, Kristiansen, Rasmussen: Kravellbygging i Norge. Historie, teknikk, utvikling Hardanger Fartøyvernsenter / Norsk Sjøfartsmuseum 2008. ISBN 978-82-91828-02-2.
Eksterne lenker Spjærøykrysser-klubben
Kategori:Norske båttyper Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet