Norsk krone (oftest bare krone, forkortes kr) er Norges valuta. Kronen deles i hundre øre.

Valutaen ble innført da Norge sluttet seg til Den skandinaviske myntunion og hadde sin direkte parallell i danske kroner og svenske kroner; valutaer betegnet «krone» er også brukt i andre land. Tradisjonelt forkortes både norske, danske og svenske kroner som «kr.»; for å skille norske kroner fra danske og svenske brukes tradisjonelt også forkortelsen «nkr.»Kronebeløp: rekkjefølgje, komma og strek, Språkrådet ISO 4217-koden for valutaen er NOK, en betegnelse som dominerer i internasjonale sammenhenger.

Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og disse er tvungent betalingsmiddel i Norge.«Sentralbankloven» Kronen har vært landets offisielle valuta siden den erstattet daler og skilling i 1875.

Historie thumb|right|1-kroneseddel utgitt under andre verdenskrig grunnet manglende tilgang på råvarer til mynt. I Norge ble kronen innført som betalingsmiddel ved lov om pengevesenet av 4. april 1875. Den norske kronen erstattet da speciedaleren til en rate på fire kroner per speciedaler. Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262. Innføringen av kronen gjorde det mulig for Norge å tre inn i Den skandinaviske myntunionen som var blitt etablert to år tidligere, i 1873. Denne unionen ble oppløst i 1914, men på tross av dette valgte både Norge, Danmark og Sverige å beholde navnene på sine respektive og nå separate valutaer. Formelt bestod den skandinaviske myntunionen frem til 1972.

Innenfor myntunionen hadde den norske kronen en gullstandard på 2 480 kroner mot ett kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920, og igjen mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen i stedet knyttet til det britiske pundet med en rate på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til den amerikanske dollaren med en rate på 4,4 kroner per dollar. Under okkupasjonen 1940–1945 var kronen knyttet opp mot den tyske riksmarken med en rate på 1 krone per 0,6 riksmark, og noe senere med en rate på 1 krone per 0,57 riksmark. Etter frigjøringen av Norge i 1945 ble kronen igjen knyttet opp mot gull, gjennom Bretton Woods-systemet. Etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971, deltok Norge i flere former for europeisk valutasamarbeid.

I 1992 valgte Norges Bank å gå bort fra de faste vekslingskursene, og gikk over til flytende, markedsregulerte kurser. Dette er også måten Norges Bank forfekter vekslingskursen i dag.

I 2002 steg kronekursen mot så godt som alle andre valutaer, noe som førte til en 16-17 % stigning i konkurser i Norge.«Sterk krone førte til konkurshopp», 3.oktober 2005 I forbindelse med koronaviruspandemien våren 2020 sank den til sitt laveste nivå, med 11,77 for 1 dollar, 12,58 for 1 euro, 169 for 100 danske kroner og 13,77 for 1 pund, og ble raskt omtalt i finanskretser som Scandi-drakmer, en ufin referanse til den tidligere greske valutaen, drakmen, notorisk for sin synkende verdi.«Coronanedturen vil ingen ende ta: Ny bunn mot euro», e24.no

Den norske kronen styrket seg noe etter dette og lå primo april 2020 på 10,26 for 1 USD, 11,14 for 1 euro, 149 for 100 danske kroner og 12,70 for 1 pund.

Lov av 21. juni 2019 om Norges Bank og pengevesenet mv. («sentralbankloven») fastsetter i § 1-9 at den norske pengeenheten er en krone, og at kronen deles i hundre øre.

Mynter og sedler Mynter

Kronemynter ble satt i sirkulasjon i 1875, i valørene 10 og 50 øre, samt 1 og 10 kroner. De første myntene var også preget med skilling-valører, henholdsvis 3, 15 og 30 skilling og 2½ og 5 specidaler. Nye valører ble introdusert mellom 1875 og 1878: 1, 2, 5 10, 25 og 50 øre, og 1, 2 og 10 kroner. 1-, 2- og 5-ørene ble slått i bronse, 10-, 25- og 50-ørene, samt 1- og 2-kronene ble slått i sølv, mens 10-, og senere også 20-kronene ble slått i gull.

Den siste gullmynten ble slått i 1910, og sølvmyntene erstattet med koppernikkel i 1920. Mellom 1917 og 1921 ble bronsemyntene slått i jern. 2-kronemynten ble avviklet i 1917. Under tyskernes okkupasjon av Norge ble sink brukt i stedet for koppernikkel, samtidig som man i denne perioden avviklet 1-kronemynten.

I 1963 ble 5-kronemynten introdusert. Produksjon av 1- og 2-øremynter ble avsluttet i 1972. Året etter ble størrelsen på 5-øremynten redusert, og produksjonen av mynten ble avviklet i 1982, sammen med 25-øremynten. 10-kronemynter ble satt i produksjon i 1983, og i 1992 ble den siste tiøringen produsert. Mellom 1994 og 1998 ble dagens myntserie innført, bestående av 50 øre, og 1, 5, 10 og 20 kroner. 1. mai 2012 ble 50 øre-mynten fjernet fra pengeomløpet i Norge og fra den dag ble den ugyldig som betalingsmiddel.

All norsk mynt har siden 1686 blitt produsert ved Den Kongelige Mynt (DKM) som var en del av Kongsberg sølvverk. I 2003 ble DKM solgt og privatisert, med nytt navn Det Norske Myntverket på Kongsberg. Mynter i sirkulasjon Valør Tekniske data Beskrivelse Diameter Tykkelse Masse Legering Rand Advers Revers 1-krone 21 mm 1,7 mm 4,35 g Koppernikkel 75 % Cu, 25 % Ni Glatt Harald Vs monogram Fabelfugl 5-krone 26 mm 2 mm 7,85 g Riflet St. Olavs Ordens storkorkjede Akantusplante 10-krone 24 mm 2 mm 6,8 g 81 % Cu, 10 % Zn, 9 % Ni Avbrutt rifting Harald V Tak av stavkirke 20-krone 27,5 mm 2,2 mm 9,9 g Glatt Vikingskip

Sedler

I 1877 introduserte Norges Bank 5-, 10-, 50-, 100-, 500- og 1000-kronersedler. I 1917 ble det også introdusert 1-kronessedler, og mellom 1918 og 1922 også 2-kronerssedler. På grunn av mangelfull tilgang på råvarer til mynt var dette også tilfelle mellom 1940 og 1950. I 1963 ble 5-kronersseddelen erstattet med en 5-kronersmynt, og det samme gjaldt 10-kronersseddelen i 1984. 200-kronersseddelen ble introdusert i 1994. 50 kroner: Grønn, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er Utvær fyr 100 kroner: Rød, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er Gokstadskipet 200 kroner: Blå, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er en torsk 500 kroner: Oransje, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er RS 14 «Stavanger» 1000 kroner: Lilla, utgitt høsten 2019– hovedmotivet er en bølge på åpent hav

Historiske mynter og sedler Tabellen nedenfor er en oversikt over alle mynter og pengesedler (unntatt gull-, sølv- og minnemynter) som har vært i bruk i Norge siden 1875. Bare 1-kronen har hatt betydelig overlapp mellom sedler og mynter, nærmere bestemt 1917–1925 og 1940–1950. Valør Sedler Mynter Trykt Ugyldig Kommentarer Preget Ugyldig Kommentarer 1000 kr 1877– -   - 500 kr 1877– -   - 200 kr 1994– -   - 100 kr 1877– -   - 50 kr 1877– -   - 20 kr - 1874–1910 og 1994– - Gull; Gyllen 1994– 10 kr 1877–1984 1999 1874–1910 og 1983 1874–1910 og 1983– - Gull; Gyllen 1983– 5 kr 1877–1963 1999 Erstattet av mynt 1963 1963– - Sølvblank; hull 1998– 2 kr 1918–1925 1940–1950 1926 1999 Skillemyntsedler 1876–1917 1922 Sølvblank 1 kr 1917–1925 1940–1950 1926 1999 Skillemyntsedler 1875– - Sølvblank; hull 1925–51; hull 1997– 50 øre - 1874–2012 2022 Sølvblank; hull 1926–49; kobber 1996–2012 25 øre - 1876–1982 1998 Sølvblank; hull 1924–1951 10 øre - 1874–1991 2003 Sølvblank; hull 1924–1951 5 øre - 1875–1982 1998 Kobber; jern 1917–1920; jern 1941–1945 2 øre - 1876–1972 1998 Kobber; jern 1918–1921; jern 1941–1945 1 øre - 1876–1972 1998 Kobber; jern 1918–1921; jern 1941–1945 Referanser

Se også Norske mynter Norske pengesedler Liste over lands valuta

Eksterne lenker Norges Bank: Sedler og mynter Besøkt 26. mars 2022. Kroner og øre i et historisk perspektiv. Fra en nettutstilling laget av Dokumentasjonsprosjektet i 1995 for Universitetets myntkabinett. Besøkt 26. mars 2022.

Kategori:Norske mynter N