mini|Dronte var en flygeudyktig fugl som levde på Mauritius. Den ble utryddet på 1600-tallet, som følge av habitatødeleggelser, jakt og predasjon fra introduserte pattedyr.
Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av artsutryddelse, under holocenepoken (begynte for år siden). Utryddelsen er i hovedsak forårsaket av menneskelig aktivitet og fører til at arter av planter og dyr dør ut i stort omfang. Omfattende forringelse av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, er de viktigste årsakene. De fleste av utryddelsene får pågå udokumentert, fordi mange arter ikke er oppdaget og vitenskapelig beskrevet. Artsreduksjon som følge av menneskelig aktivitet er anslått å være 100 til ganger høyere enn den ville ha vært ved naturlig avgang.
Forskning har vist at det i løpet av jordens historie har vært fem masseutryddelser, definert som hendelser der minst tre av fire arter forsvinner i løpet av kort tid. Den sjette masseutryddelse startet med de store landdyrene, kjent som megafauna, allerede ved slutten av siste istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange døde derfor ut på grunn av jakt, kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika. I tillegg til mennesker kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen (– år siden). Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, mens megafaunaen på det afrikanske kontinentet i stor grad var upåvirket helt til for noen få hundre år siden.
Økologisk omtales menneskeheten i noen sammenhenger som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter (oftest velvoksne dyr), noe som har global virkning på næringsveven. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nær knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre. Store arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske, forsuring av havet, og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet. På grunn av disse omfattende påvirkningene av natur og miljø blir begrepet antropocen (menneskets tidsalder) benyttet.
Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services fra 2019, som er utgitt av FNs naturpanel, angir at omtrent én million arter av planter og dyr går mot utryddelse innen 2050 som følge av menneskelig påvirkning.
Definisjoner Den sjette masseutryddelse omtales slik fordi den muligens er den sjette hendelsen med masseutryddelse i jordens historie. De tidligere hendelsene er: ordovicium–silur-utryddelsen, sendevon-utryddelsen, perm–trias utryddelsen, trias–Jura-masseutryddelsen og kritt–paleogen-utryddelsen. Masseutryddelser kjennetegnes av tap av minst 75 % av artene i en geologisk kort tidsperiode. Det er ingen generell enighet om tidspunktet for når den sjette masseutryddelse, eller menneskelig innvirkning på naturmiljøet, begynte. Noen forskere har foreslått at menneskeskapte utryddelser kan ha begynt så tidlig som da de første menneskene utvandret fra Afrika for mellom og år siden. Det som bygger opp om denne tidsfestingen er den raske utryddelsen av megafauna (store landdyr), samt resultatet av de tidlige menneskenes kolonisering av Australia, New Zealand og Madagaskar. Slike hendelser kan forventes når et stort tilpasningsdyktig rovdyr (fremmed art) beveger seg inn i et nytt økosystem. Det er også blitt foreslått at i mange tilfeller var et minimalt jaktpress nok til å utslette de store dyrene, spesielt på isolerte øyer. I løpet av den siste delen av utryddelsen har også plantearter gjennomgått store tap.
Det er utbredt enighet blant forskere om at menneskelig aktivitet har økt utryddelsen av mange dyrearter gjennom ødeleggelse av habitater, forbruk av dyr som ressurs og eliminering av arter som mennesker ser på som trusler eller konkurrenter. Nivået av ødeleggelse har ennå ikke nådd samme nivå som de foregående fem masseutryddelsene. Den amerikansk-britiske biologen Stuart Pimm hevder for eksempel at den sjette masseutryddelse «er noe som ikke har skjedd ennå – vi er derimot på starten av den». I november 2017 kom en felles uttalelse fra forskere fra hele verden med tittelen Verdens forskere med en advarsel til menneskeheten: den andre notisen. Den hadde åtte forfattere og var signert av forskere fra 184 land, der de hevdet at «vi har startet en masseutryddelse, den sjette på omtrent 540 millioner år, hvor mange av dagens livsformer kan bli utryddet, eller i det minste være nær en utryddelse ved slutten av dette århundret».
Påvirkninger over flere tusen år mini|Folkevandringer i forhistorisk tid. De første Homo sapiens (moderne menneske) oppstod i Afrika og utvandret derfra.
Homo sapiens oppstod for rundt år siden i Øst-Afrika. For om lag år siden begynte de tidlige menneskene å utvandre fra Afrika, og for rundt år siden hadde de slått seg ned på fjerne steder som Eurasia, Australia og Amerika. Spredningen av moderne mennesker i siste del av pleistocen endret landskapet, for eksempel den tropiske regnskogen, og påvirket eller utryddet mange arter. Det er en korrelasjon mellom utryddelsen av megafauna og de første menneskers ankomst etter utvandringen fra Afrika.
Utviklingene av jordbruket med dyrking og husdyrhold førte til kultivering av en rekke arter og dannelsen av helt nye økosystemer. Bosettingen på avsidesliggende øyer forårsaket vidtrekkende endringer. Etter ankomst av mennesker forsvant noen dyrearter, mens andre ble introdusert på nye områder, som igjen etablerte seg i nye økologiske nisjer som oppfylte deres behov. For eksempel begynte mennesker å brenne felter i regnskogen i New Guinea og Borneo for å dyrke planter rike på stivelse. I Australia og Amerika satte jegere fyr på vegetasjonen for å tiltrekke seg ville dyr som beitet på ungskuddene som vokste opp etter brannen. Menneskene introduserte nytt vilt til områder der det hadde vært lite eller ingenting verdt å jakte på fra før. Senere oppstod byvekst og utvikling av handelsnettverk, noe som resulterte i en ytterligere intensivering av landbruket, rydding av større landarealer og utveksling av arter over store avstander.
Starten på jordbruket og de første arealbruksendringer mini|Utvikling av prosentandeler av megafauna i ulike geografiske regioner over tid. De første menneskenes ankomst er angitt med pil for hvert sted. Forkortelsen Kya betyr tusen år før nåtiden. (Before Present).
Den menneskelige sivilisasjonen var grunnlagt på, og vokste i takt med, utviklingen av jordbruket. Jo mer areal som brukes til landbruk, desto større befolkning kan en sivilisasjon opprettholde, med påfølgende utvidelse av jordbruket og konvertering av naturhabitater til jordbruksland.
Den stadige omformingen av skoger og våtmarker med rikt biologisk mangfold til åker og eng med mindre næringsrik jord, og redusert næringsgrunnlag for ville arter, har i løpet av de siste år i betydelig grad redusert jordens bæreevne for ville fugler og andre organismer. Dette gjelder for både bestandsstørrelse og antall arter.
Jakt på megafauna mini|Rekonstruksjon av dyr og landskap i den sene pleistocen i nordlige deler av Spain.
Megafauna (store dyr som mammut og sabeltanntiger, samt nålevende dyr som blant annet flodhest, elefant, giraff) var i førhistorisk tid vanlig på alle kontinenter og på store øyer, for eksempel New Zealand og Madagaskar. Etter at menneskene inntok kontinenter utenfor Afrika, oppstod påfølgende populasjonsnedganger og trofiske kaskader (kraftig indirekte påvirkning av et økosystem). Megafaunaens tilbakegang startet for alvor for rundt år siden. De store dyrene blir ansett for å være viktige arter som kan ha en avgjørende betydning for balansen i et økosystem, blant annet ved at de bidrar til spredning av frø over store områder, samt at de sikrer at vegetasjonen holdes stabil.
Megafauna spiller en betydelig rolle for transport av næringsstoffer i form av mineraler i et økosystem, der disse vanligvis blir omfordelt fra områder med høy konsentrasjon til områder med lavere. Dyrene gjør dette når de spiser næringsrik føde og senere beveger seg til andre områder hvor de skiller ut stoffene ved urin og avføring. Dette kan også skje, i mindre grad, ved nedbrytning etter at de dør.
Dersom megafaunaen forsvinner kan økosystemet i et større område endres som følge av dette. I Amazonasbekkenet i Sør-Amerika er det for eksempel anslått at denne mekanismen for næringstransport ble redusert med over etter at megafaunaen døde ut for omtrent år siden. Gitt at tilgjengeligheten av fosfor kan være begrensende for næringsproduktiviteten i store deler av regionen, vil redusert transport av mineralet fra den vestlige delen av bekkenet og fra elveslettene (begge får sin fosforforsyning fra landhevingen av Andesfjellene) til andre områder, ha hatt en betydelig påvirkning på økologien. Det er mulig at den fulle og hele effekten ennå ikke har inntruffet.
Utryddelsen av mammuter, som levde i Eurasia og Nord-Amerika, førte til at gresslettene som de opprettholdt ved beite grodde igjen og ble omgjort til bjørkeskog. Den nye skogen som vokste frem og de resulterende skogbranner som oppstod kan ha forårsaket klimaendringer. Slike endringer kan også være et resultat av menneskelig aktivitet, og noen studier i favør av slike teorier.
Omfattende bestander av megafauna bestående av store planteetere, har potensial til kraftg forhøyet atmosfærisk konsentrasjonen av metan, som er en viktig klimagass. Moderne drøvtyggende planteetere produserer metan som et biprodukt ved fordøyelse. I nyere tid kommer rundt av de årlige metanutslippene fra husdyr, hvilket vil si rundt 550 millioner tonn metan per år. I mesozoikum er det blitt anslått at sauropoder (en type dinosaurer) kunne ha frigjort 520 millioner tonn metan til atmosfæren årlig, noe som bidro til et varmere klima (opp til 10 °C varmere enn i dag).
Studier har indikert at utryddelse av megafauna i form av planteetere kan ha forårsaket en reduksjon i atmosfærisk metan. Forskere har undersøkt metanutslipp fra bison som var på Great Plains i Nord-Amerika før europeiske nybyggere ankom. Studien anslår at reduksjonen av bison forårsaket en nedgang på 2,2 millioner tonn metan per år. En annen studie undersøkte endring i metan-konsentrasjonen i atmosfæren på slutten av pleistocen etter utryddelse av megafauna i Amerika. Etter at mennesker emigrerte til Amerika om lag år før Kristus, førte jakt og andre påvirkninger til utryddelse av mange arter av megafauna. Beregninger tyder på at dette førte til redusert metanutslipp med om lag 9,6 millioner tonn per år. Dermed kan redusert utslipp av metan fra megafauna ha bidratt til den brå nedkjølingen av klimaet ved starten av yngre dryas. Nedgangen i atmosfærisk metan som skjedde på den tiden er registrert i iskjerneprøver. En har funnet at reduksjonen var 2 til 4 ganger raskere enn noen andre nedganger de siste , noe som tyder på at en uvanlig mekanisme var satt i gang.
Landbruk og klima mini|Geirfugl er en utdødd pelagisk dykkende sjøfugl i alkefuglfamilien. Den levde i tilknytning til Nord-Atlanteren og ble utryddet rundt midten av 1800-tallet. Det siste eksemplaret i Norge kan ha blitt drept i Vardø i 1848.