Eurovision Song Contest 2021 var den 65. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for unionens medlemmer. Konkurransen fant sted i Rotterdam i Nederland, etter at Nederland vant i 2019. Rotterdam skulle i utgangspunktet ha arrangert Eurovision Song Contest 2020, men EBU ble tvunget til å avlyse konkurransen på grunn av koronaviruspandemien i Europa.
Eurovision Song Contest 2021 besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 18. mai, en semifinale torsdag 20. mai og finalen lørdag 22. mai 2021. De tre sendingene ble overført direkte fra konsert- og konferansesenteret Rotterdam Ahoy i Rotterdam, Nederlands nest største by. Kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS produserte konkurransen i samarbeid med NPO, Nederlands kringkastingsorganisasjon. Programledere var Chantal Janzen, Edsilia Rombley, Jan Smit og Nikkie de Jager. Alle land unntatt Australia var fysisk til stede og opptrådte i Rotterdam, men pandemien la begrensninger på antall tilreisende, journalister, arrangementer og gjester. Nederlandske myndigheter tillot 3500 publikummere under showene, en femdel av Rotterdam Ahoys fulle kapasitet.
39 land deltok i konkurransen, de samme landene som skulle ha deltatt i 2020, unntatt Armenia, som trakk seg i mars 2021, og Belarus, som ble diskvalifisert fra konkurransen 26. mars 2021.
Vinneren av konkurransen ble Italia med sangen «Zitti e buoni», fremført av Måneskin og skrevet av bandmedlemmene Damiano David, Ethan Torchio, Thomas Raggi og Victoria De Angelis. Dette var Italias tredje seier i konkurransen, etter å ha vunnet i 1964 og 1990. Italia var også det andre av «de fem store» landene som vant konkurransen, etter Tysklands seier i 2010. Måneskin var den første gruppen til å vinne konkurransen siden Lordi vant for Finland i 2006. Frankrike, Sveits, Island og Ukraina utgjorde resten av topp fem, og Frankrike og Sveits fikk sine beste plasseringer siden henholdsvis 1991 og 1993. For første gang siden 1995 ble ingen av topp tre-låtene fremført på engelsk; Italia sang på italiensk, mens Frankrike og Sveits opptrådte på fransk. I motsatt ende av listen fikk fire land null poeng i telefonavstemningen, noe som var ny rekord etter at dagens stemmesystem ble innført i 2016. De fire forhåndskvalifiserte landene Nederland, Spania, Tyskland, Storbritannia ble alle stående uten poeng fra seerne, og Storbritannia fikk heller ikke poeng fra juryene. Dette var andre gang landet fikk null poeng i konkurransen, første gang var i 2003. For første gang siden debuten i 2015 klarte ikke Australia å kvalifisere seg til finalen. Ukraina er dermed det eneste landet som har klart å kvalifisere seg til finalen på samtlige forsøk.
Norge deltok med TIX og låten «Fallen Angel». Det norske bidraget deltok i semifinale 1 tirsdag 18. mai og kvalifiserte seg til finalen, der den ble nummer 18.
De tre sendingene ble sett av 183 millioner seere, noe som var på nivå med tre foregående konkurransene.
Bakgrunn Konkurransen i 2021 skulle etter reglene ha vært arrangert av vinnerlandet i 2020. Men på grunn av koronavirusutbruddet i Europa vinteren og våren 2020, ble EBU til slutt nødt til å avlyse konkurransen i 2020. Avgjørelsen ble kunngjort 18. mars 2020, og dette var første gang i konkurransens historie at en utgave ble avlyst.
Nederland og Rotterdam skulle arrangert konkurransen i 2020, etter at Nederland vant Eurovision Song Contest 2019 med Duncan Laurence og «Arcade». Forberedelsene til konkurransen var i full gang da arrangementet ble avlyst. I stedet tilbød EBU Nederland og Rotterdam å arrangere konkurransen i 2021.
Vertsby miniatyr|Rotterdam Ahoy, vertsstedet for konkurransen. Nederlandske medier meldte våren 2020 at Rotterdam by trengte ytterligere 6,7 millioner euro for å kunne arrangere konkurransen i 2021. 23. april 2020 besluttet byrådet i Rotterdam at byen skulle ta på seg arrangørjobben og den medfølgende ekstrabevilgningen. Hadde Rotterdam takket nei, måtte kringkasterne AVROTROS, NOS og NPO ha funnet en annen vertsby innen midten av mai 2020.Under erstatningsprogrammet Eurovision: Europe Shine a Light 16. mai 2020 bekreftet EBU at Rotterdam skulle bli vertsby for konkurransen i 2021. Sendingene fant sted i arenaen Rotterdam Ahoy.
Format Konkurransen tok i bruk mange av konseptene og planene fra den avlyste 2020-konkurransen. Blant annet var slagordet «Open Up» det samme, og profilen og scenedesignet var likt som i 2020. Logoen var en videreføring av logoen fra fjoråret, men med et par justeringer. De fire programlederne som skulle ha ledet showet i 2020, ledet også konkurransen i 2021.
For å unngå en ny avlysning, innførte EBU høsten 2020 nye regler som sikrer at konkurransen kan gjennomføres uavhengig av koronavirussituasjonen, eller eventuelle andre krisesituasjoner i fremtiden. For konkurransen i 2021 planla arrangørene opprinnelig med fire scenarioer.
Scenario A: Konkurransen holdes som normalt, med full sal, masse arrangementer i forkant og ingen begrensninger i avstand og lignende. Scenarioet ble utelukket 3. februar 2021. Scenario B: Arrangørene av konkurransen måtte forholde seg til et krav om 1,5 meters avstand mellom alle mennesker. Dette avstandskravet ble innført i vertslandet Nederland våren 2020 og var fremdeles gjeldende da konkurransen fant sted. Konkurransen måtte derfor avholdes med begrenset antall publikum i salen, og med begrensninger i arrangementer og sammenkomster før sendingene. Alle delegasjoner som kom til Nederland, måtte holde påkrevd avstand til hverandre. Dette ble scenarioet EBU og arrangørene gikk for. Scenario C: En konkurranse med reiserestriksjoner. Dersom smittesituasjonen i verden hadde gjort det vanskelig eller risikabelt for noen av deltakerne å fly fra sitt hjemland eller til Nederland, kunne deltakeren i stedet opptre direkte fra et studio i sitt hjemland. Andre deltakere kunne komme til Nederland for å opptre der. Sosial avstand ville fremdeles gjelde, og med et begrenset antall publikummere i salen. Scenario D: Full nedstengning i Nederland. Dersom smittesituasjonen hadde blitt kritisk, og Nederland måtte stenge helt ned igjen, skulle konkurransen likevel ha funnet sted i Rotterdam Ahoy, men uten publikum og trolig uten noen form for arrangementer eller tilstelninger i forbindelse med konkurransen. Alle deltakere skulle ha opptrådt direkte fra et studio i hjemlandet sitt, og sendingen ville blitt sydd sammen til en direkte fellessending fra Rotterdam.
3. februar 2021 besluttet arrangørene og EBU å utelukke scenario A, og en sto dermed igjen med tre scenarioer. 2. mars 2021 fastslo arrangørene at de fortsatte å jobbe ut fra scenario B. Dette innebar at artistene kom til Rotterdam og opptrådte som vanlig, men at antall journalister, besøkende og arrangementer ble redusert. Nederlandske myndigheter varslet i april at de ville tillate inntil 3500 publikummere i Rotterdam Ahoy under showene, men at publikummerne måtte fremvise negativ covid-19-test.
Reserveopptak av opptredener For å forsikre seg om at konkurransen kunne gå som planlagt, måtte hvert deltakerland på forhånd spille inn et opptak der landets artist fremførte bidraget live. Opptaket måtte godkjennes av EBU og leveres innen 25. mars 2021, og det kunne ikke vises før konkurransen i mai. Dette opptaket skulle brukes i nødstilfelle dersom en artist ble forhindret fra å reise til Rotterdam, eller havnet i karantene eller isolasjon. Det var kun Australia av de 39 deltakerne som ikke var på plass i Rotterdam, i stedet brukte de reserveopptaket fra i mars.
Det forhåndsinnspilte live-opptaket måtte innfri en rekke tekniske krav og spesifikasjoner. Blant annet kan en ikke bruke opptak fra en nasjonal finale, og det var ikke lov med tilskuere til stede under innspillingen. Opptaket måtte også holde seg innenfor de tekniske løsningene som var tilgjengelige ved sendingen fra Rotterdam. Det betydde at EBU ikke tillot bruk av kunstig virkelighet, grønnskjerm, dronekamera, konfetti eller vann.
Programledere miniatyr|Chantal Janzen, Jan Smit og Edsilia Rombley, tre av programlederne for Eurovision Song Contest 2021. 18. september 2020 kunngjorde kringkasteren NOS at de tre sendingene skulle ledes av fire programledere: skuespiller og tv-programleder Chantal Janzen, sanger og nederlandsk Eurovision-kommentator Jan Smit, sangeren Edsilia Rombley, som representerte Nederland i 1998 og 2007, og youtuberen Nikkie de Jager, kjent som NikkieTutorials. Disse skulle ha ledet Eurovision Song Contest i 2020.
Publikum Under hvert av showene åpnet nederlandske myndigheter opp for inntil 3500 sittende publikummere. Dette var 20 prosent av Rotterdam Ahoys fulle kapasitet. Konkurransen var en del av de nederlandske feltlab-forsøkene, der en forsket på om det er mulig å hindre smitte på større arrangementer med publikum under pandemien. De besøkende måtte imidlertid forholde seg til omfattende test- og sikkerhetstiltak. Blant annet måtte alle fremvise negativ covid-19-hurtigtest ved ankomst i arenaen, og denne testen måtte være tatt samme dag ved en godkjent teststasjon. Publikummere måtte også bruke munnbind når de ikke satt nede. Av nærmere publikummere som overvar en av prøvene eller direktesendingene, fikk 48 påvist koronavirus i etterkant. Dette tilsvarer en smitterate på 1,6 tilfeller per 1000 mennesker, langt under den øvrige befolkningen i Nederland, som lå på 4,9 per 1000 på samme tid.
Billettsalget åpnet 8. mai og var kun tilgjengelig for dem som hadde billetter til Eurovision Song Contest 2020. Personer med risiko for alvorlig covid-19-sykdom fikk ikke være publikummere.
Produksjon miniatyr|211x211pk|Nikkie de Jager var den fjerde programlederen for konkurransen.
Sendingene og arrangementet rundt ble produsert av kringkastingsselskapene AVROTROS og NOS i samarbeid med Nederlands overordnede kringkastingsorganisasjon, NPO. De tre hadde ulike roller i organiseringen og produksjonen. Årsaken til at tre kringkastere var involvert, bunner i Nederlands særegne og komplekse kringkastingssystem. Gjennom pillariseringen i det nederlandske samfunnet på 1900-tallet, vokste det frem en rekke uavhengige kringkastingsselskaper som produserte radio og tv til sine spesifikke målgrupper. Disse selskapene har overlevd frem til i dag, men de koordineres og administreres av paraplyorganisasjonen Nederlandse Publieke Omroep (NPO). Sendetiden til de ulike kringkasterne avgjøres av hvor mange medlemmer de har.
Sietse Bakker og Astrid Dutrénit var produsenter for showene.
Andre begivenheter I tillegg til de to semifinalene og finalen var det enkelte andre tilstelninger i Rotterdam under Eurovision-uken. På grunn av smittesituasjonen og pandemien var det imidlertid en del begrensninger sammenlignet med en normalsituasjon. Den faste Eurovision-landsbyen, Eurovision Village, var digital og fant sted fra 15. til 23. mai. I denne perioden var det digitale eventer og konserter med artister som Johnny Logan, Afrojack, Sergej Lazarev og KEiiNO.
Den offisielle åpningsseremonien og Turquoise Carpet («den turkise løperen») fant sted 16. mai ved Rotterdams cruiseterminal. Under åpningen gikk artistene og delegasjonene opp en turkis løper for å bli presentert og intervjuet av pressen. I tillegg til Australia, måtte fire land avstå fra begivenheten av smittevernshensyn: Island, Polen, Malta og Romania.
Ny konkurransesjef I januar 2020 kunngjorde EBU at svenske Martin Österdahl skulle ta over som konkurransesjef for Eurovision Song Contest fra og med 2021. Han etterfulgte norske Jon Ola Sand, som hadde tilsvarende rolle fra 2011 til 2020. Österdahl var ansvarlig produsent for utgavene i 2013 og 2016, og han var medlem i Eurovision Song Contests referansegruppe mellom 2012 og 2018.
Innspilt bakgrunnsvokal