DS «City of Baghdad» var et lasteskip bygget i Tyskland for DDG Hansa. Det ble tatt som krigsbytte etter første verdenskrig og kapret av den tyske raideren «Atlantis».
Historie Kapringen Fra engelskmennenes side Kaptein J. Armstrong White var beordret til den portugisiske havnebyen Lourenço Marques for å fylle bunkers før hun la ut på langreise over Det indiske hav til Malaysia. Kapteinen fryktet tysk etterretning i byen og ble før avreisen advart mot en tysk raider i Det indiske hav. Etter en uke med bekymringer hver gang solen stod opp, begynte han å slappe mer av og konsentrerte seg om å nå neste havn, Penang.
Under morgenens terutine den 11. juli 1940 kl. 07.00 ble kapteinen informert om et skip på sammenfallende kurs. Etter å ha studert det nederlandske skipet med «Royal Interotian Line»-farger, konkluderte han med at de var på vei til Malakkastredet som ham og fortsatte ritualet med sin Broken Orange Peoke-te fra Ceylon.
Den merkelige oppførselen til nederlenderen vekket igjen mistanke hos kaptein J. Armstrong White. Flaggene på «Atlantis» ble observert, og han beordret umiddelbart å sende QQQ-signalet for å advare skip. Umiddelbart startet bombardementet. De forsøkte å øke distansen mens vannsøyler fra prosjektiler nærmet seg salve for salve. Da de traff, var radiorommet et av de første ofrene, men kaptein White nektet å gi opp før broen var en ruin. Tre sjømenn lå døde. Da ilden opphørte, hadde lascarene om bord full panikk, og offiserene forsøkte å roe dem ned. Livbåter ble låret uten ordre og sjøfolk kastet seg på havet.
Døde i kapringen Kala Mash (36), India, matros, døde 11. juli 1940 Nazam-ud-din (?), India, matros, døde 11. juli 1940 Ukjent India, matros, døde 11. juli 1940 (Motstridende kilder om det er 2 eller 3 døde)
Døde i torpederingen John Joseph Brett (42), radiooffiser, døde 22. september 1940 Richard William Graham (47), kvartermester, døde 22. september 1940
Fra tyskernes side Et telegram ble sendt fra Lourenço Marques til Berlin med skipets navn, last, avseilingstid og destinasjon. Det er uklart om dette ble videreformidlet til «Atlantis», men vi må anta det.
Den tyske kaptein Rogge skygget det engelske skipet som selv uten det engelske flagget var lett å identifisere som engelsk. Han lå en stund på 6,5 km avstand og nærmet seg så til 3,2 km. Alle kanonene var bemannet mens de ventet på den rette anledningen som var da radiostillhetsperioden var over. I krigstid måtte alle radiostasjoner avslutte alle sendinger i tre minutter, femten minutter før og femten minutter etter hel time. I disse stille periodene lyttet alle til 500 kHz for nødsignal; en enkel foranstaltning som hadde reddet mange liv til havs. Å angripe i stilleperioden ville bety at alle skip ville høre om angrepet umiddelbart. Da treminutters perioden var over, krysset «Atlantis» akter av «City of Baghdad» og kom opp på hennes babord side. Med en avstand på 2,5 kilometer åpnet de portene, heiste det tyske flagget og beordret henne til å stoppe og ikke bruke radio. Umiddelbart etterpå ble QQQ sendt fra det engelske skipet. Rogge ga ordre om ild, og salve etter salve landet nærmere og nærmere skipet. Det første de traff var skilleveggen mellom radiorommet og kapteinslugaren. Det stilnet radioen og såret radiooperatøren krafig. Men skipet stoppet ikke, og Rogge beordret broen som mål. «City of Baghdad» stoppet først etter å ha blitt truffet av 42 prosjektiler. Et nøytralt amerikansk skip hadde hørt nødmeldingen og videresendte den før de spurte «Hvem skyter?» Raskt sendte «Atlantis»' radiooffiser ut meldingen: «Kanseller feil».
Ettersom mannskapet hadde satt alle livbåtene utenom én på sjøen, beordret adjutanten Mohr alle offiserene i den siste livbåten og gjennomsøkte skipet. Til sin store overraskelse fant han de hemmelige kodebøkene BAMS, «Broadcasting for Allied Merchant Ships», som noen hadde glemt å kaste over bord. De var allerede pakket, klare for å bli senket. Umiddelbart etter å ha forlatt «City of Baghdad» ble båten senket av demoleringssprenging, plassert av Feheler som ble om bord under detonasjonen for å kjenne på hvordan det føltes.
Kaptein Rogge forstod viktigheten av kodebøkene og la kursen mot en japansk havn der de kunne overbringes til Berlin. I løpet av én til to uker var hele kodesettet i hendene på B-Dienst som nå leste kodene. De sendte dem videre til Dönitz og hans ubåter i løpet av et døgn. Admiralitetet visste ikke om dette på flere måneder.
Kategori:Andre verdenskrig Kategori:Skip fra 1920 Kategori:Krigsforlis Kategori:Piratskip Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet