thumb|Michael Faradays juleforelesning i 1856. miniatyr|Faradays arbeidsværelse Royal Institution of Great Britain (ofte forkortet til Royal Institution eller RI) er en organisasjon for naturvitenskapelig forskning og utdannelse med sete i London.

Oversikt thumb|A Friday Evening Discourse at the Royal Institution; Sir James Dewar on Liquid Hydrogen) av Henry Jamyn Brooks, 1904 Royal Institiution ble grunnlagt 7. mars 1799 av datidens fremste britiske naturvitere, blant dem Henry Cavendish og selskapets første formann George Finch, for å

En stor del av startkapitalen og initiativet kom fra Society for Bettering the Conditions and Improving the Comforts of the Poor som ble ledet av filantropen Thomas Bernard og naturviteren Benjamin Thompson. Siden grunnleggelsen har selskapet hatt sitt hovedkvarter på 21 Albermarle Street i Mayfair. Det fikk sitt Royal Charter i 1800. Selskapet kunngjorde i januar 2013 at det overveiet et salg av bygningen sin på grunn av voksende gjeld. I mars samme år fikk selskapet en anonym donasjon på 4,4 millioner pund som reddet bygningen i selskapets eie.Royal Institution rescued by £4.4m donation

Historie Gjennom hele sin historie har selskapet støttet interessen for vitenskap ved et forelesningsprogram, av hvilke mange fortsetter idag. De mest berømte av disse er de årlige juleforelesningene, Royal Institution Christmas Lectures, startet av Michael Faraday i 1825.History of the Christmas Lectures på Royal Institutions hjemmeside.

Royal Institution har spilt en betydelig rolle for vitenskapelige fremskritt. Kjente forskere som har virket der er blant andre Humphry Davy (som oppdaget natrium og kalium), Michael Faraday, James Dewar, William Henry Bragg og William Lawrence Bragg (som delte Nobelprisen i fysikk i 1915 for arbeid med røntgendiffraksjon), Max Perutz, John Kendrew, Antony Hewish og George Porter. På 1800-tallet stod Faraday for en stor del av den forskning ved instituttet som førte til den praktiske utnyttelse av elektrisiteten. Sammenlagt har femten forskere tilknyttet Royal Institution fått nobelpris. Oppdagelsen av ti grunnstoffer, utviklingen av den elektriske generator og meget av det tidlige arbeide om krystallers atomstruktur skjedde i stor utstrekning ved instituttet.

Nobelpristakere

John William Strutt (1842–1919) – fysikk 1904 med William Ramsay for oppdagelsen av argon Joseph John Thomson (1856–1940) – fysikk 1906 for studier av gassers ledning av elektrisitet Ernest Rutherford (1871–1937) – kjemi 1908 for forskning på radioaktive stoffers kjemi og grunnstoffers forfall William Lawrence Bragg (1890–1971) – fysikk 1915 delt med W.H. Bragg, for bestemmelse av krystallstrukturer ved bruk av røntgenstråling William Henry Bragg (1862–1942) – fysikk 1915 delt med W.L. Bragg, for bestemmelse av krystallstrukturer ved bruk av røntgenstråling Charles Scott Sherrington (1857–1952) – kjemi 1932 (delt), for sin oppdagelse av nevroners funksjon Henry Hallett Dale (1875–1968) – medisin 1936 delt med Otto Loewi, for arbeid med kjemisk forplantning av nerveimpulser Peter Medawar (1915–1987) – medisin 1960 for arbeid med hudtransplantat John Cowdery Kendrew (1917–1997) – kjemi 1962 med Perutz, for bestemmelse av strukturen hos hemoglobin og myoglobin med hjelp av røntgenkrystallografi og dataregnere Max Ferdinand Perutz (1914–2002) – kjemi 1962 med Kendrew, for bestemmelse av strukturen hos hemoglobin og myoglobin med hjelp av røntgenkrystallografi og dataregnere Andrew Fielding Huxley (1917–2012) – medisin 1963 for forklaringen om hvordan nerver benytter elektrisitet for sending av signaler Dorothy Crowfoot Hodgkin (1910–1994) – kjemi 1964 for kartlegging av strukturen hos viktige biokjemiske stoffer inklusive vitamin B12 og penicillin med røntgenteknikk George Porter (1920–2002) – kjemi 1967 for forskning på kjemiske reaksjoner som induseres av lys og for fotografering av molekylers opptreden under raske reaksjoner Antony Hewish (1924–) – fysikk 1974 for arbeide med oppdagelsen av pulsarer John Gurdon (1933–) – medisin 2012 med Shinya Yamanaka for oppdagelsen av at modne celler kan omprogrammeres til stamceller

Grunnstoffer

Kalium – isolert av Humphry Davy fra pottaske med elektrolyse i 1807. Natrium – isolert av Humphry Davy i 1807 fra smeltet natriumhydroksid. Barium – isolert med elektrolyse av smeltede bariumsalter i 1808 av Humphry Davy. Bor – oppdaget av Humphry Davy i 1808 ved utfelling av en brun substans med elektrolyse fra en løsning av borater. Han produserte nok til å kunne konstatere at det var et nytt grunnstoff, men rent bor ble ikke fremstilt før i 1909. Kalsium – isolert av Humphry Davy i 1808 fra en blanding av kalkstein og kvikksølvoksid ved elektrolyse. Klor – grunnstoffet klor ble fremstilt i 1774 av Carl Wilhelm Scheele, men ble da antatt å være en forening og ble kalt deflogistert saltsyre. Humphry Davy var den første som påviste at det var et grunnstoff i 1810. Magnesium – framstilt/oppdaget i 1808 av Humphry Davy ved elektrolyse av en blanding av magnesiumoksid og kvikksølvroksid. Strontium – isolert fra en blanding av strontiumklorid og kvikksølvoksid med hjelp av elektrolyse i 1808. Jod – oppdaget av Bernard Courtois i 1811, navngitt av Joseph Louis Gay-Lussac som trodde at det enten var et grunnstoff eller en syreforening, og erklært som grunnstoff kort deretter av Humphry Davy. Argon – oppdaget i 1894 av John William Strutt (og William Ramsay).

Presidenter

Royal Institution har hatt femten presidenter siden 1799 og én fungerende president:Key officers and staff of the Royal Institution since 1799, Royal Institutions hjemmeside, lest 29. desember 2014. 1799 – George Finch 1813 – George Spencer 1825 – Thomas Pelham 1827 – Edward St. Maur 1842 – Algernon Percy 1865 – Henry Holland 1873 – Algernon Percy 1899 – Henry Percy 1918 – Alan Percy 1930 – Eustace Percy 1945 – Robert Strutt 1948 – John Moore-Brabazon 1963 – Alexander Fleck 1968 – William Wellclose Davis (fungerende president) 1969 – Harold Roxbee Cox 1976 – Prins Edward, hertug av Kent

Faraday Museum Royal Institution åpnet i 1973 et museum som blant annet består av Michael Faradays laboratorium i bygningens kjeller.Michael Faraday's Magnetic Laboratory på Royal Institutions hjemmeside. Blant de utstilte gjenstandene er mange konstruerte av Faraday selv, som hans elmotor, unipolarmaskin (skivegenerator) og elektromagneten han bygde av en halv ankerkjettingslenkeFaraday’s original diamagnetic apparatus på Royal Institutions hjemmeside., men også annet, som William Braggs spektrometer, George Porters første laser og en voltasøyle som Alessandro Volta ga til Faraday i 1814.Iconic objects list på Royal Institutions hemsida..

Referanser

Eksterne lenker

The Royal Institution of Great Britain The Faraday Museum The Ri Channel The Davy Faraday Research Laboratory The Science Media Centre

Kategori:Etableringer i 1799 Kategori:Utdanning i London Kategori:Akademier og vitenskapelige foreninger i Storbritannia Kategori:Museer i London