Ludvig Daae (født 7. desember 1834 på Aremark prestegård, død 17. mars 1910 i villaen «Elvestrøm» i Kristiania) var en norsk historiker. Han kalte seg ofte Ludvig Ludvigsen Daae for ikke å forveksles med sine slektninger og navnebrødre Ludvig Daae (1829–1895) og Ludvig Kristensen Daa (1809–1877). Ludvig Daae var universitetsbibliotekar 1869–1876 og professor i historie ved universitetet i Kristiania fra 1876 til sin død. Som historiker var han først og fremst opptatt av Norges historie under foreningen med Danmark. Han sto for et konservativt og danskvennlig syn, i motsetning til hans samtidige Ernst Sars’ negative syn på dansketiden.
Fra barnsben av hadde Daae en forkjærlighet for latinen, for Ludvig Holberg og for den dansk-norske humanistiske tradisjonen. Dette dannet grunnlag for en livslang kjærlighet til Danmark. Han var «de hundre lærde møyers mann, den evige student, sin tids største latinske humanist og en bokkjenner uten like».
Han var også kjent for sin personlighet; Yngvar Nielsen kaller ham i sin minnetale «en af [de] mærkeligste og originaleste Personligheder, en af de mest udprægede Individualiteter, som [den norske Videnskabelighed] nogensinde har eiet». «Alt i levende live var han blitt en legende; anekdoter grodde frodig i hans spor – sanne og oppdiktede». Han var «en mand med sterke sympatier og antipatier». Som politiker hev han seg inn i 1870- og 1880-årenes strid på de konservatives side, skrev polemikk i Morgenbladet, og reiste omkring som folketaler. I sine senere år var han en populær universitetslærer.
Slekt thumb|Daaes mor het Sara Brock (1811-91). På farssiden stammet Ludvig Daae fra en gammel norsk presteslekt, Daae-slekten. Stamfaren Anders Daae (1680–1783) giftet seg med et barnebarns barn av biskop Ludvig Munthe (1593–1649). Dermed kom Ludvig-navnet inn i slekten, et navn Daae delte med sin fjerne slektning Ludvig Holberg (1684–1754), en annen etterkommer av Ludvig Munthe. Oldefaren, farfaren og faren het alle Ludvig Daae. Farfaren var sogneprest i Gloppen i Nordfjord. Daaes far (1806–1835) var en studiekamerat av Henrik Wergeland og fetter av Ludvig Kristensen Daa.Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer. Moren, Sara Jessine Louise Brock (1811–91), var en prestedatter fra Askim.
Det spilte tidlig en rolle for Daae at han liksom Holberg var oppkalt etter deres felles stamfar, Holbergs oldefar Ludvig Munthe. Daae pleide å si at han «kjente Werlauff som kjente Suhm, og Suhm fulgte Holberg til graven». Daae skrev en liten biografi om Holberg som var hans yndlingsforfatter, særlig det latinske forfatterskapet. Holberg ga Daae idéen til den form for undervisning som han kalte colloquia. Holberg mente at man ikke bør nøye seg med at professorene eksaminerer studentene, men at studentene også skal få svar på de spørsmål de er opptatt av. Hver uke holdt Daae en time med slike colloquia og kunne nesten alltid svare på stående fot, om man unngikk tiden etter 1850 som var altfor moderne for Daae. Engelsk historie etter Tudorene fenget ham heller ikke, bortsett fra William Pitt den yngre fordi han en gang fortalte en latinsk vits i parlamentet.Francis Bull: Tradisjoner og minner (s. 525-26), Gyldendal, Oslo 1945
Liv Barndom thumb|left|Ludvig Daae som barn. Portrett av Matthias Stoltenberg (1846). thumb|Ludvig Daae som ung mann. Ved Ludvig Daaes fødsel var faren personalkapellan i Aremark i Smaalenenes amt. Han døde imidlertid alt året etter sønnens fødsel, bare 29 år gammel, slik at den unge moren måtte flytte med sin sønn til svigerfaren i Nordfjord. I 1838 flyttet hun og sønnen tilbake til Østlandet, hvor hun utdannet seg til musikklærerinne og slo seg ned på Kongsberg, i forfatteren Maurits Hansens hus. I 1840 giftet hun seg på ny med en venn av den avdøde ektemannen, sogneprest Diderik Hegermann Brochmann til Kvinesdal. Elvestrøm prestegård i Kvinesdal kom dermed til å bli Ludvig Daaes egentlige barndomshjem.
Daaes interesse for latin ble vekket alt i barneårene; han skal ha fått en latinsk grammatikk av sin stefar på 8-årsdagen. Han fikk interesse for historie ved lesning av blant annet Falsens Norges Historie, Jacob Aalls oversettelse av Snorre og Jens Krafts Norges topografisk-statistiske Beskrivelse. I 1844 kom han inn på borgerskolen i Flekkefjord, men for at han skulle få en skikkelig utdannelse ble han i 1846 sendt til Christiania for å gå på katedralskolen der. Selv om han utmerket seg i latin måtte han gå ett av klassetrinnene om igjen, før han i 1852 kunne ta examen artium med laud.
Studier Etter anneneksamen begynte Daae å studere til filologisk embetseksamen ved universitetet. I disse årene la han grunnlaget for sin klassiske dannelse ved utstrakt lesning av greske og latinske forfattere. Han hørte forelesninger av professorer som P. A. Munch, Rudolf Keyser og J. S. Welhaven, og knyttet forbindelser med jevnaldrende studenter, som P. O. Schjøtt, Oluf Rygh og Sophus Bugge. Han deltok i Studentersamfundet og var en periode redaktør for Samfundsbladet. Utenfor universitetet søkte han til Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland», hvor han møtte blant andre Michael Birkeland, Oluf Rygh og Henrik Ibsen. Daae skal ha vært den som ga kretsen navnet «Det lærde Holland», ved en henvisning til et sitat fra Holbergs Jacob von Tyboe eller den stortalende Soldat.
Daae tok filologisk embetseksamen med laud i 1859 og begynte straks som vikar i Riksarkivet, før han overtok en stilling som lærer ved Drammens offentlige skole. Den lærde skolen lå Daaes hjerte nær, og han leverte allerede dengang bidrag til norsk skolehistorie. Mens han bodde i Drammen forsømte han ikke å reise inn til Christiania for å avlegge besøk hos vennene i «Det lærde Holland». Han bestemte seg nå for å slå inn på en vitenskapelig løpebane som historiker. Det foregikk på denne tiden et generasjonsskifte i norsk historieforskning, ettersom Keyser, Munch og Lange døde i begynnelsen av 1860-årene. Daae fikk et stipend og var 1860–61 i København for å lete etter kildeskrifter til norsk historie. Han søkte på - og fikk - et adjunktstipendiat ved universitetet i Christiania i 1863. For å spe på inntektene begynte han å undervise ved Christiania katedralskole.
Universitetsbibliotekar og professor i historie thumb|Daae hadde i flere år sin daglige gang blant bokreolene i universitetsbiblioteket. thumb|left|Daaes bolig «Elvestrøm» i dagens Madserud allé i Oslo er det hvite huset til høyre på bildet. Huset er oppkalt etter barndomshjemmet i Kvinesdal. I 1869 overtok Daae stillingen som universitetsbibliotekar etter vennen Paul Botten-Hansens død. Her var blant andre Frederik Bætzmann og egyptologen Jens Lieblein hans kolleger; siden kom A. C. Drolsum (hans senere etterfølger), Oscar Platou og Alexander Seippel inn. Som bibliotekar sørget han for at universitetsbiblioteket begynte å ta vare på norske avisutgivelser. Ellers brukte han mest tid på innkjøp, regnskap og katalogisering. Under sin daglige gang blant bokreolene skaffet han seg dessuten enorme bibliografiske kunnskaper.
I 1876 ble Daae utnevnt til professor i historie ved universitetet, etter at Oluf Rygh var gått over til et professorat i arkeologi. Gjennom 25 år holdt han forelesningene i historie til anneneksamen, men fra 1903 utelukkende forelesninger for historiestudentene. Til 70-årsdagen i 1904 ble han hedret med et festskrift, og til 75-årsdagen i 1909 ble det opprettet et fond som bar hans navn og skulle understøtte Historisk Tidsskrift. På dette tidspunktet var han alt rammet av sykdom, og samme år måtte han oppgi forelesningene ved universitetet. Han døde året etter etter et langt sykeleie. Hans etterfølger som professor i historie var Halvdan Koht.
Daae hadde giftet seg så snart han var blitt ansatt som lærer ved skolen i Drammen, i 1859 med Johanne Sigvarda Koren (1835–1899), datter av lensmannen i Nes på Romerike, hvor stefaren var blitt sogneprest i 1856. De fikk fem barn. Familien kunne midt på 1870-tallet flytte inn i en nybygd villa, «Elvestrøm», ved Drammensveien utenfor bygrensen av Kristiania, hvor Drolsum var nærmeste nabo. Her bodde Daae resten av livet, og her hadde han sitt arbeidsrom og bibliotek. I 1899 ble han enkemann, da hans kone, som led av «åndelig depresjon», døde fra ham. Det var også et hard slag at hans eldste sønn, overrettssakfører Jens Daae, fikk hjernebetennelse og døde fra sin unge familie.
Danmark, Holberg og humanismen thumb|Ludvig Holberg, Daaes slektning og yndlingsforfatter. Daae var sterkt knyttet til Danmark, både av tradisjon og på grunn av vennskap han hadde skaffet seg under sine besøk i København. Alexander Bugge mente at «Danmark neppe eier nogen bedre venn i Norge». Som ung ble han knyttet til den danske historikeren Erik Christian Werlauff, som hadde opplevd den danske gullalderen. Han kom i den danske Studenterforeningen og Athenæum, og gjorde seg kjent i Gehejmearkivet og på Det Kongelige Bibliotek. Blant hans danske venner var Holger Rørdam, overbibliotekar Chr. Bruun, riksarkivar Bricka og historikeren Edvard Holm.
Hans yndlingsforfatter var helt fra barneårene Ludvig Holberg, som han også delte fornavn og stamfar med. Til 200-årsjubileet for Holbergs fødsel i 1884 skrev han hans biografi for Selskabet for folkeoplysningens fremme, og samme år utga han et skrift Om Humanisten og Satirikeren Johan Lauremberg, «Holbergs nære Aandsfrænde». Han følte seg som arvtaker av en dansk-norsk humanistisk tradisjon som strakte seg tilbake til renessansehumanistene, gjennom Holberg, Suhm og Werlauff frem til ham selv. Fra barndommen elsket han latinen, og han så med stor sorg på at latinen i løpet av hans levetid mistet stadig mer av sin betydning ved skolene og universitetet. Særlig var han glad i blomstrende middelalder- og renessanselatin. Han var dessuten en ivrig boksamler, og eide et bibliotek på 6 000 bind, som etter hans død ble innkjøpt av Drammens Folkebibliotek.
Daae som historiker og universitetslærer thumb|Universitetet i Kristiania, Daaes arbeidsplass gjennom mesteparten av livet. Hit inn reiste han hver dag fra villaen ved Drammensveien. På Daaes tid holdt universitetsbiblioteket til i bygningen til venstre. Daaes historiske arbeider består av monografier og av artikler i Historisk Tidsskrift og andre steder. Yngvar Nielsen kaller ham «Manden for de lærde Monografier». Derimot kom han aldri til å skrive noen større verk. Han hadde i 1867 satt seg som mål skrive et stort verk om Danmark-Norges historie, men rakk det aldri. I 1869 var han med på å stifte Den norske historiske forening, og var siden i mange år medlem av styret.
Daaes historiske forskning I sin gjerning som historiker var Daae mest opptatt av Norges historie under foreningstiden (1319–1814), men han var også innom den norske middelalderen, for eksempel med en artikkel om kong Sverre. Spesielt utførte han et banebrytende arbeid når det gjelder eneveldets tid; han påviste at Christian III faktisk hadde begått statskupp i 1536. Han utforsket også de lite påaktede århundrene i Kalmarunionens dager, og fremhevet den sterke svenske innflytelsen på Norge på denne tiden. Avhandlingen Christiern I.s norske Historie skaffet ham et æresdoktorat ved Københavns Universitet i 1879.