Vestfoldmål er en samlebetegnelse for en gruppe vikværske dialekter som prates i landskapet Vestfold, i tillegg til Kongsberg sør i Buskerud. Vestfoldmål er hovedsakelig delt mellom bymål og bygdemål, hvor bymålene som snakkes i Larvik, Sandefjord, Tønsberg (inkl. store deler av Nøtterøy som tradisjonelt også prater tønsbergdialekt), Horten, Holmestrand og Kongsberg er noe annerledes enn bygdemålene som bl.a. prates i Revetal, Vivestad, Fon, Andebu, Kodal, Svarstad, Barkåker, Hof, Eidsfoss, Hvittingfoss og på Tjøme. Bygdemålene er litt breiere enn bymålene, men også bymålene har markante forskjeller fra standard østnorsk. Bygdemålene er derimot utrydningstruede ettersom bymålene er i ferd med å vanne ut bygdemålene (barkåkinger, revetalinger, vivestadinger, foninger og andebuinger begynner å snakke tønsbergdialekt, kodalinger begynner å snakke sandefjordsdialekt, svarstadinger begynner å snakke larviksdialekt, hofinger og eidsfossinger begynner å snakke holmestrandsdialekt, hvittingfossinger begynner å snakke kongsbergdialekt osv.). Vestfoldmålet er delt inn i de to underdialektene bygdemål og bymål som er igjen delt inn i lokale varianter.

Vestfoldmålet er breiere enn talemålene som prates i Oslo og omegn, og også vestfoldmål har enkelte lokale og spesielle dialektord som skiller seg ut fra standardnorsken, som for eksempel mævvle som betyr å spise. Mens man for eksempel sier itte i bygdene i Vestfold, brukes den vanlige formen ikke i byene (i eldre vestfoldmål brukes også formene inte og ikkje).

Vestfoldmålet hører hovedsakelig til den vikværske dialektgruppen, men har også fått enkelte trekk fra telemarksdialektene. Et viktig kjennetegn med vestfoldmålet er at de bruker -ær-endinger i flertallsformen av hankjønnsord som f.eks. i bilær, båtær og syklær. Disse endingene brukes også i svake presensverb som f.eks. i likær, brukær og hælær. Flertallshankjønnsord i bestemt form har -ane-endinger i vestfoldmålet som f.eks. i bilane, båtane og syklane. Hunkjønnsord i bestemt form har -æ-endinger som f.eks. i bruæ, musæ og sengæ. I dialekten brukes også tjukk l av historisk rð.

Vestfoldmålet regnes oftest som ei undergruppe av de vikværske dialektene, som er sørøstlandske. Vestfoldmålet står likevel, sammen med grenlandsmålet, på grensa mellom østnorske og vestnorske dialekter. Vestfoldmål og grenlandsmål omtales gjerne som vestvikværsk.

Dialekter Vestfoldmålet kan deles inn i følgende dialekter:

Bymål Tønsbergdialekt (tønsbergsk) Sandefjordsdialekt Larviksdialekt Stavernsdialekt Hortensdialekt Holmestrandsdialekt Kongsbergdialekt

Bygdemål Indre vestfoldmål Revetalsmål Ramnesmål Vålemål Fonsmål Vivestadmål Andebumål Kodalsmål Svarstadmål Hofmål Tjømemål (øymål) Hvassermål Sørnumedalsk Hvittingfossmål Efteløtmål Komnesmål

Vivestadmålet og svarstadmålet er dialekter som hovedsakelig tilhører vestfoldmålet, men er overgangsdialekter til de telemarkske fjellbygdmålene.

Tønsbergdialekt

Tønsberg er med en befolkning innbyggere per 1. januar den største og viktigste byen i landskapet Vestfold, og det er derfor naturlig å regne Tønsbergs bymål som den mest kjente varianten av vestfoldmålet. Tønsberg er også kjerneområdet for vestfoldmålet. Noen eksempler på tønsbergske dialektord er jålepåsa som betyr sminkepung, stim som betyr stress og fævlær'' som betyr fugler.

Mange av dialektene på Østlandet er i ferd med å bli utvanna av standard østnorsk, men Tønsbergs bymål og de andre bymålene i Vestfold holdes fortsatt i god stand i dag, og prates av vestfoldinger i alle aldre, ettersom det er dialekter som prates i relativt store byer. Samme gjelder også bymålene i Østfold som prates på den andre siden av Oslofjorden.

Ordliste Her er en ordliste over diverse forskjellige ord og uttrykk på vestfoldmål, og hva de betyr:

+ Stor L indikerer tjukk l-lyd. Vestfoldmål Standard østnorsk Mævvle Spise pålegg/kjøtt uten brød/potet o.l Pælær Støvler Vranten Vrang I sta I sted Stim Stress Jørra Gjøre Verra Være HæLe Orke Jæ Jeg HæLj Helg ÆLj Elg ÆLv Elv Påsa Pose Kaffi Kaffe Brølløpp Bryllup Kjærke Kirke Siss Sin Te Til Skævv Skog Skævvmann Flått Grævvt Grøt FuL Søt Sia Siden Mannæit Manet Smeike Kose Pelle Plukke Huse Huske SnåL Fin/vakker Vakent Voldsomt Jærskla Veldig Sprettkønn Popcorn Mysse Myldre Grass Gress Hvettemjøl Hvetemel Makan Lik Plette Tallerken Skona Skoene Løst Lyst Ånkli Ordentlig Ho/hu Hun A Henne Ævvær Øyne Fævvel Fugl Trædve Tretti Førr Førti Stæia/stega Stige Pussegummi Viskelær SjøL Selv Sno Snø Mjælk Melk Mårru? Må du? Tysn Ekkel Pælme Kaste Vaern Nummen Tysse Synes Håballen Midtsommer VøLe Respektere JåLepåsa Sminkepung Dynn Dør Bensærn Bensinstasjon Butta Butikken Bræss Brus Trædvedaær Snart Snæss Snus

+ Spørreord Vestfoldmål Standard østnorsk Å Hva/hvilken Åffer Hvorfor Åssen Hvordan Åkken Hvem Årr Hvor Årrti Når

Setninger En liste over diverse setninger på vestfoldmål:

+ Eksempler Vestfoldmål Standard østnorsk Jæ hælække mer a dessa fævlane! Jeg orker ikke mer av disse fuglene! Åssen få jæ opp denna flaskæ? Hvordan åpner jeg denne brusflasken? Jæ mævla de i mæ. Jeg spiste opp all maten. Denna damæ va jærskla snål! Denne kvinnen var veldig vakker! Å æ klokkæ? Hvor mye er klokken? Jæ tyssær fjorn æ jærskla pen. Jeg synes det er veldig fint ved fjorden. Denna nøttæ va haL å klekke. Denne nøtten var vanskelig å åpne. Ho ække morræ mi. Hun er ikke mammaen min. Lettatte dynna. Lukk igjen døra. Vrengen bro ska bruæ hetta! Broen skal få navnet Vrengen bro!

Lydopptak

Dialektprisen 2004 I 2004 mottok Tønsberg-artisten Ivar Christian Johansen, bedre kjent som «Ravi», Dialektprisen av Norsk Målungdom for å synge og rappe på markant tønsbergdialekt.

Grenlandsmål

Grenlandsmålet er den vikværske dialekten som snakkes i nabolandskapet Grenland og likner veldig mye på vestfoldmålet. Forskjellene mellom Grenlands bymål og Vestfolds bymål er så små at det kan være nesten umulig for en nordmann utenfra å høre forskjell. Grenlandsmål og vestfoldmål regnes av noen som to underdialekter av den felles dialekten vestvikværsk.

Se også Grenlandsmål Indre vestfoldmål Vivestadmål Tønsbergdialekt Vikværsk Østlandsk

Referanser

Kategori:Germanske språk Kategori:Norske dialekter Kategori:Språk i Norge Kategori:Dialekter i Tønsberg