Dieter Wisliceny (1911–1948) var en tysk SS-offiser (Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein) som var en av lederne for gjennomføring av holocaust i Slovakia, i Ungarn og i Hellas. Han medvirket ved deportasjon av flere hundre tusen jøder til tilintetgjørelsesleirer. Wisliceny ble etter andre verdenskrig utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden for krigsforbrytelser og hengt i Bratislava 4. mai 1948.
Wisliceny var Adolf Eichmanns assistent i RSHAs avdeling for jødesaker. Wisliceny inngikk i Eichmanns gruppe av eksperter som reiste rundt i Europa for å gjennomføre deportasjon til tilintetgjørelsesleirene i det okkuperte Polen. I Slovakia og i Ungarn mottok han bestikkelser og var involvert i forsøk på å selge jødene til de allierte. Wisliceny medvirket som vitne i Nürnbergprosessen og var en av de første som ga avgjørende og detaljerte opplysninger om Eichmanns virke og sentrale rolle i holocaust. Dette ble senere brukt i rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961.
Wislicenys beretning fra 1946 gir viktig innsikt i hvordan forholdene internt i regimet ledet til holocaust. Wisliceny beskrev etter krigen tre faser i nazistenes «løsning» på jødespørsmålet: Frem til 1940 ble tvungen utvandring ansett som løsning, til tidlig i 1942 var planen å samle jødene i gettoer, og deretter var pågikk utryddelse til oktober 1944 da Reichsführer-SS Heinrich Himmler innstilte massedrapene.
Bakgrunn miniatyr|Günther-Eberhardt Wisliceny, offiser i Waffen SS, var en yngre bror av Dieter Wisliceny. Dieter Wisliceny ble født 13. januar 1911 i Możdżany (tysk: Mosdzehnen) i Øst-Preussen (senere polsk Ermlandskmasuriske voivodskap) i Det tyske keiserrike som sønn av en godseier.Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: leaders, enablers, and collaborators. Bloomsbury Publishing USA, s.309. Wisliceny begynte på teologistudier i Breslau uten å lykkes og arbeidet en kort periode som kontorist i et byggefirma. Han var arbeidsledig da han meldte seg inn i NSDAP (nazipartiet), Sturmabteilung (SA) i 1931 og i 1934 ble han medlem av Schutzstaffel (SS).
Hans yngre bror Günther-Eberhardt Wisliceny (1912–1985) var offiser i Waffen SS, og han tjenstegjorde på østfronten og Balkan.Miller, D. A. (1997). Die Schwertertraeger Der Wehrmacht: Recipients of the Knight's Cross with Oakleaves and Swords. Merriam Press, s. 61. Broren ble tiltalt etter krigen og sluppet fri i 1951.Williamson, G. (2012). Knight's Cross, Oak-Leaves and Swords Recipients 1941–45. Bloomsbury Publishing. Dieter Wisliceny ble beskrevet som en korpulent levemann.
Tidlig virke i naziregimet I juni 1934 begynte han å arbeide i Sicherheitsdienst (SD). I april 1937 tok Wisliceny en periode over ledelsen av SDs kontor for jødesaker. Sammen med kontorets selvbevisste aktivister som Adolf Eichmann, Herbert Hagen og Theodor Dannecker ble virksomheten lagt om. SD ble ledet av Reinhard Heydrich. De tok initiativ til utforming av en konsistent og omfattende «jødepolitikk» og satte fjerning (tysk: Entfernung) av jødene fra Tyskland som prioritert mål. Wisliceny arbeidet en tid ved det sentrale kontoret for jødisk utvandring. Wisliceny var deretter en periode ved SDs kontor i Danzig og Herbert Hagen, Franz Six' protesje, ble Eichmanns nye sjef.
Wisliceny var opprinnelig Eichmanns overordnete og venn (Wisliceny var fadder for Eichmanns sønn), og han ble beundret av Eichmann. Wisliceny var ugift og avansementet i SS stanset opp slik at Eichmann etter hvert fikk høyere grad. Wisliceny ble regnet som en av de intellektuelle og finkulturelle innenfor SS med utpreget interesse for litteratur og musikk. Han ble også ansett å være blant de moderate innenfor SS. Ifølge Eichmann var Wisliceny doven og overlot det kjedelige arbeidet til underordnede. Wisliceny ble Eichmanns assistent i RSHAs avdeling for jødesaker.Hilberg, R., Browning, C., & Hayes, P. (2019). German Railroads, Jewish Souls: The Reichsbahn, Bureaucracy, and the Final Solution. Berghahn Books.Cesarani, D. (2013). After Eichmann: Collective Memory and Holocaust Since 1961. Routledge.
Holocaust Holocaust begynte etter at tyske styrker invaderte Sovjetunionen i 1941. I de erobrede områdene øst for delelinjen av 1939, etter Molotov–Ribbentrop-pakten, skjøt tyske enheter jøder i stort antall og senere ble jødene drept blant annet med gass i spesielt innrettede anlegg i det okkuperte Polen.Snyder, T. (2011). Bloodlands: Europe between Hitler and Stalin. Random House.Arad, Y. (2009). The Holocaust in the Soviet Union. University of Nebraska Press. I 1942 ble holocaust utvidet til alle okkuperte land og land alliert med Tyskland. Republikken Slovakia var et av de første der jødene ble deportert til tilintetgjørelsesleirene (fra våren 1942), det okkuperte Hellas sommeren 1943 og Ungarn som den siste store deportasjonen forsommeren 1944. Holocaust ble i hovedsak styrt fra Reichssicherheitshauptamt (RSHA) underlagt Himmler og ledet av Reinhard Heydrich. RSHA ble etablert i 1939 da blant annet SD og Gestapo ble laget under samme ledelse. Wisliceny og Adolf Eichmann arbeidet i avdeling for jødesaker.
Eichmann tok initiativ overfor Himmler om å iverksette Madagaskarplanen som flere ledende nazister snakket om. Eichmann og Wisliceny gjennomførte innledende undersøkelser og planlegging i 1940.Poliakov, L. (1949): Eichmann. Administrator of Extermination. Commentary 8 (1949): 439. Planen la til grunn at jødenes eiendom og formue skulle beslaglegges og flere millioner bosettes på Madagaskar. Etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941 ble iverksetting av planen utsatt på ubestemt tid.miniatyr|Deportasjon fra byen Ioannina, i Ioannina-prefekturet, Hellas, 25. mars 1944.
Republikken Slovakia
I august 1940 kom Wisliceny til Bratislava som rådgiver i jødesaker for regjeringen i Republikken Slovakia. Formelt var han attaché ved den tyske legasjonen fordi Slovakia var formelt et uavhengig land. Wisliceny var utsending fra SS-lederen Adolf Eichmanns kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Han arbeidet tett med den slovakiske regjeringen og hans assistenter ble utplassert i departementene. Wisliceny var mer opptatt av penger enn av karriere og i Slovakia fikk han rykte for at han lot seg bestikke.
Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene. Wisliceny og statssekretær i utenriksdepartementet, Ernst von Weizsäcker, uttalte etter krigen at det slovakiske regimet var ivrig etter å få deportert jødene. Wisliceny fortalte 1941 den slovakiske regjeringen at dersom jødene ikke ville dra i kuvogner ville de bli kjørt vekk i slaktevogner.Laqueur (1979) s. 159.
Fra «arbeidsgruppen» (ledet av Michael Dov Weissmandl og Gisi Fleischmann) skal Wisliceny ha mottatt dollar i bestikkelser for å utsette deportasjonene fra Slovakia. Det var opphold i deportasjonene i juli og august 1942, og nye toglaster gikk i september samtidig som siste del av bestikkelsen ble betalt til Wisliceny. Weissmandl og Fleischmann forsøkte også bestikke slovakiske tjenestemenn, men Wisliceny var den avgjørende personen. Det er uklart om bestikkelsen hadde noen betydning for at deportasjonene hadde opphold sommeren 1942 og stanset senere på høsten 1942. Weissmandl mente at bestikkelsen var avgjørende for at deportasjonene stanset. En hypotese er at nazistene ikke hadde kapasitet til å ta seg av små deportasjoner som de slovakiske samtidig som store deportasjoner fra Warszawagettoen til Treblinka pågikk for fullt fra juli 1942. Wisliceny overrasket 25. juni 1942 statsminister Tuka med å fortelle at deportasjonene skulle stanse inntil videre fordi de gjenværende jødene var økonomisk viktige for Slovakia. Ambassadør Hans Ludin rapporterte til utenriksdepartementet at deportasjonene måtte ta pause på grunn av korrupsjon i byråkratiet og motstand fra kirken. Yehuda Bauer konkluderte med bestikkelser sammen med andre faktorer som Vatikanets protester, deportasjoner internt i Polen, sommeroffensiv på Østfronten og frykt for konsekvenser etter krigen medvirket til at deportasjonene ble stanset.
Sent på høsten 1942 tok Weissmandl på nytt kontakt med Wisliceny med spørsmål om hva det ville koste å stanse alle deportasjoner i Europa. Samtalene er dokumentert med arkivmateriale i Bratislava datert januar til juni 1943. Wisliceny skal ha tatt opp saken i Berlin og tyske myndigheter skal ha krevd 2 millioner dollar for å stanse deportasjoner i okkuperte områder (unntatt Polen). Det er ikke funnet spor av disse forhandlingene i tyske arkiver. Det er uklart om de tyske myndigheter mente alvor.
Hellas
thumb|Det jødiske museet i Thessaloniki med navn på de rundt drepte. Wisliceny kom 6. februar 1943 til Thessaloniki dit han ble sendt for å lede Sonderkommando für Judenangelegenheiten (spesialkommando for jødesaker) sammen med den brutale antisemitten Alois Brunner. Ifølge Eichmann var Wisliceny Brunners sjef i Salonika på grunn av sin høyere rang. SS-offiser Rolf Günther, Eichmanns og Wislicenys assistent, hadde vært på plass siden januar.
I Thessaloniki var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt et flertall av jøder blant borgerne. Der innførte Wisliceny den gule stjernen, gettoisering og andre forberedelser til deportasjon av jødene. I slutten av mars var Wisliceny en tur til Athen for forklare statsminister Konstantinos Logothetopoulos om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. Britisk etterretning kjente til dette fordi telegramutveksling om saken ble fanget opp. Logothetopoulos klaget over behandlingen av jødene blant annet etter press fra erkebiskopen i Athen og fra greske organisasjoner.
I Thessaloniki var en sveitsisk representant for Røde Kors, Rene Burckhardt, tilstede og blandet seg inn i Wislicenys arbeid. Burckhardt foreslo i mars 1943 å sende jødene til Palestina i stedet, blant annet ved å bruke skip som kom til Hellas med nødhjelp i regi av Sverige og Sveits. Wisliceny forhindret Burckhardt i å sende telegram om saken til det internasjonale røde kors. Burckhardt var brysom for Wisliceny som sørget for å få Burckhardt sendt bort fra Thessaloniki. «Spesialkommandoens» hovedkvarter ble fylt av gjenstander stjålet fra jødene i byen. Wisliceny hevdet at han bare var tilskuer til den omfattende plyndringen. Deportasjonene fra Thessaloniki pågikk fra 15. mars 1943 til 10. august. I slutten av september 1943 kom Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.
I 1943 truet den italienske okkupasjonsmakten med å arrestere Wisliceny fordi han gikk inn i italiensk sone på jakt etter jøder som hadde unnsluppet. Størstedelen av Hellas var under italiensk okkupasjon til september 1943 da tyske styrker tok kontroll etter den italienske kapitulasjonen for de allierte. Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas, og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Jøder i Athen, Ioánnina og andre områder ble samlet sammen 24. mars og et tog med 5000 mennesker ble sendt til Auschwitz 2. april. Interneringen av 1850 jøder i byen Ioánnina ble fotografert av propagandakompaniet.
Ved rettsoppgjøret etter krigen fortalte Wisliceny at det var omtrent jøder av spansk herkomst i Thessaloniki, og hans team hadde deportert omtrent jøder fra Thessaloniki og Makedonia til Auschwitz. Han fortalte i retten at deportasjon til Auschwitz innebar den «endelige løsningen» det vil si biologisk tilintetgjørelse.
Ungarn